Blå-grønn matproduksjon i Evje fengsel

En times kjøring nord for Kristiansand ligger Agder fengsel, avd. Evje - en hvitmalt bygning med grøntarealer, plantekasser og drivhus utenfor. Det eneste synlige tegnet på at dette er et fengsel er de høye gjerdene som omkranser bygget. Her soner 30 kvinner med ulik kriminell bakgrunn. 10 på lukket avdeling, og 20 på åpen avdeling. På åpen avdeling er det større frihet, og de innsatte kan forlate rommet sitt og gå ut i hagen som de selv ønsker.

På utsiden blir vi møtt av innsatte på åpen avdeling som skal være med på dagens kurs. Hver kursdag deles i to, først en økt på åpen avdeling frem til lunsj, etterfulgt av en økt på lukket avdeling etter lunsj.

Fra tegneblokka til bygging av AquaBOXponi

Når vi kommer inn på lukket avdeling er det litt mer tydelig at dette er et fengsel. Vi leverer fra oss mobiltelefoner, skriver under på taushetserklæring og får utdelt sikkerhetsalarmer som vi må bære under oppholdet.

På en hylle i det ene undervisningsrommet står det små spirer, såkalt mikrogrønt, i flere etasjer. Ved siden av står det et hvitt plasttårn med grønne planter som stikker ut hele veien rundt. Så langt har kursdeltagerne blant annet lært om plantefysikk, fiskebiologi og ernæring. Nå er det klart for siste kurstrinn, som er å sette opp et komplett anlegg med både planter og fisk. I dette anlegget får plantene næring fra fiskenes avføring og fôr, og «til gjengjeld» renser de vannet for fisken.  

–  I dag skal vi gå fra tegneblokka til å bygge et aquaponics-anlegg. Vi kaller det AquaBOXponi, fordi det handler om hvordan vi kan dyrke best mulig på en kvadratmeter, forklarer Siv Lene Gangenes Skar. Hun er forsker og prosjektleder for den norske delen av EU-prosjektet CITYFOOD, som handler om bærekraftig urban matproduksjon og undervisning.

Om lag ti-tolv kvinner har møtt opp til dagens kurs. De fleste ser ut til å følge interessert med. Noen rekker hyppig opp hånda og spør om ting.

– Vi jobber mye med selvforpleining. De innsatte skal handle og lage mat selv. NIBIO lærer de å produsere maten selv, på en kvadratmeter. Det er en riktig retning, sier Asbjørn Espenes. Han er ansvarlig for prosjektet fra fengselets side.

– Asbjørn er en ekstremt god primus motor. For å lykkes med dette er vi helt avhengig av å ha en ansatt som forstår hva det handler om, og brenner for det, sier Gangenes Skar om samarbeidet.

Deltagerne mener prosjektet har stor betydning i soningstiden

I samtale med coach Inger Grete Stålesen fra Lia Coach and support, har flere av kursdeltagerne gitt uttrykk for at prosjektet er både lærerikt, meningsfullt, og et verdifullt innslag i fengselshverdagen. De innsatte har blant annet svart på spørsmål om hvilken betydning prosjektet kan ha i soningstiden.

Dette er noen av svarene:

– At det kommer litt andre folk inn på avdelingen gir variasjon i en litt kjedelig hverdag. Fint å se at ting spirer og gror.

– Prosjektet kan hjelpe meg med min angst og depresjon og med mine konsentrasjonsvansker. Nå får jeg et ansvar, jeg kan se hvordan det gror og jeg får passe på plantene.

– Det har stor betydning å få lære hvordan ting vokser, det er selvpleiende. Jeg hater jord og synes det er genialt å kunne dyrke uten jord i en ren produksjon.

– Prosjektet skaper bevisstgjøring og er meningsfullt. Det er viktig å være i ett med naturen, alt grønt er bra.

– Vi kan bruke det vi dyrker i maten og i bakverk, noe som er bra. Prosjektet kan også hjelpe oss å få jobb ute.

Fiskebiologi og plantefysiologi i praksis

Gangenes Skar viser kursdeltagerne et bilde av en fisk.

– Denne er gravid. Hvordan vet vi det? Jo, det er en flekk bak her i magen. Men dere vet jo allerede alt om fisken innvendig. Dere har jo dissekert fisk.

Kurset er med andre ord både teoretisk og praktisk. Hver kursdag starter med omtrent en halvtime teori, før deltagerne deler seg i to grupper. En gruppe setter teori ut i praksis, f.eks. ved å så og bygge anlegg for mikrogrønt, mens en matlagingsgruppe forbereder felles lunsj med ingredienser fra mikrogrøntanlegget, samt grønnsaker fra fengselshagen.

– Vi kan bidra med forskning og grønn kunnskap, sammen med praktisk arbeid. Denne gruppen har svært variert bakgrunn, interesser, soningstid, mental helse og energinivå. Mange er veldig slitne når de kommer inn til soning og det er etter min mening bra å «belønne» teoriopplæring med praktisk arbeid og et felles måltid til slutt, sier Gangenes Skar.

– Flere av deltagerne her har drevet med drivhuset vi har i hagen. Fisken er et ekstra element, det er både noe å se på og noe å passe på. NIBIO klarer å få med alle. Det er ikke alltid så lett. Men folk blir engasjerte i dette på ulike områder, på kjøkkenet – eller praktisk med anlegget, sier Asbjørn Espenes.

Enkelt og billig system

Enkle og billige løsninger har vært viktige for prosjektteamet i NIBIO, nettopp for at det skal være mulig for deltagerne å bygge sine egne system etter endt soning. 

Avdelingsingeniør i NIBIO, Atle Beisland, er i ferd med å montere aquaponics-boksen sammen med engasjerte kursdeltagere.

–  Alle kan gjøre dette. Det er en del komponenter, men det er et enkelt og billig system. Det er nesten så du kan finne alt i garasjen. Pumpa og lyset koster 129 kr. Ellers har jeg funnet alt hjemme.

Han får hjelp av kursdeltagere til å fylle lekakuler og vann i en plastkasse. Så tilsettes den medbragte gullfisken. De borrer et hull i toppen av plastkassen, med plass til pumpe og biofilter. Deretter settes plantene på toppen i en ny plastkasse som forbindes med plastkassen under. En vanlig IKEA-gulvlampe får en vekstlyspære, og lyset plasseres ved siden av anlegget.

– Jeg har lyst til at dere skal sitte igjen med at det ikke er så farlig å prøve. Kanskje feiler man underveis, men da kan ting endres og justeres. Dette er egentlig ikke så vanskelig, sier Gangenes Skar.

Kursdeltagerne er interessert i rimelig og bærekraftig matproduksjon

I samtalene med Stålesen handler en del av tilbakemeldingene om at det er interessant å lære om bærekraftig matproduksjon, som er rimelig og enkel å få til.

–  Det er fint å bli oppdatert på hva som skjer i 2020 med tanke på bærekraftig utvikling. Det gir god selvfølelse og jeg trenger ikke mye penger for å gjøre dette ute.

Flere trekker også frem at de ønsker å prøve dette hjemme, sammen med egen familie.

–  Det er kjekt å lære noe nytt og bra at det kan brukes privat. Jeg er opptatt av miljø, helse, økologisk mat og da er dette bra, også for min datter.

Kompetansebevis for 20 timer plantestell

Et av målene med prosjektet er å gjøre overgangen fra fengsel til frihet enklere. Forskningsprosjektet tilbyr kompetansebevis for 20 timers plantestell, i samarbeid med Setesdal videregående. Alle Stålesen har snakket med er positive til at dette.

–  Det er kjekt å ha bevis på det en har fullført og lært. Det kan bidra til å tette hull på CVen.

–  Det har stor betydning på grunn av at jeg kan følge det over tid og ha nytte av det videre. Det er også veldig bra å få kompetansebevis.

Ingebjørg Tønnesland Hodne, fra Setesdal videregående skole, har fagutdanning som agronom og er barne- og ungdomsarbeider. I prosjektperioden er hun utleid til fengselet i 60 % stilling, for å drifte anleggene.

– Dette er praktisk, learning by doing og ikke kjedelig teori. Nå gleder deltagerne seg til hver onsdag. Det skjer mye, og NIBIO har med seg en positiv energi. Deltagerne sår selv, og lærer å lage mat. Jeg opplever at de blir mer selvstendige og selvgående. Vi bruker det vi dyrker i maten, og de innsatte lærer noe de kan ta med seg hjem.

Grønt pusterom i hverdagen

Når det er klart for lunsj på åpen avdeling er det høy aktivitet og god stemning. I dag er det taco på menyen og kjøkkenteamet har kuttet grønnsaker til den store gullmedalje. På den ene siden av bordet står anlegget med mikrogrønt og plantetårnet. Herfra har noen høstet spirer og salat til tacoen. Aquaponicsanlegget står ferdig bygd på den andre siden av bordet.

–  Vi registrerer at prosjektet bidrar til mestringsfølelse hos mange og at de slapper av rundt bordet sammen med oss, uavhengig av «hvem som går sammen med hvem» til vanlig i fengselet. Vi har kun opplevd den positive siden av kriminalomsorgen, men det er tøffe dager for de som sitter der og soner. Vi er et «grønt pusterom» i en ellers monoton hverdag, sier Gangenes Skar om prosjektet.

Fengselsledelsen håper prosjektet kan gi inspirasjon

Fengselsinspektør Jan Balstad kommer innom for å se hvordan det går med prosjektet.

– Dette er det mest engasjerende prosjektet for innsatte. Det er stor aktivitet, de bryr seg, lærer, tar vare på anlegget, følger med og høster. Vi ønsker å ha en grønn linje her.

Også han ønsker at prosjektet skal få ringvirkninger utover prosjektperioden. 

– Vi håper at deltagerne kan bli inspirert til å fortsette med dette etter at de kommer hjem, på hybelen, eller som et prosjekt sammen med egne barn, sier Balstad.

Denne saken ble skrevet i fjor sommer. CITYFOOD-prosjektet avsluttes våren 2021.