Fiskeoppdrett og planter i samme system

Hos NIBIO Landvik i Grimstad, har et lukket testanlegg vært i drift siden mars 2014. Denne uken kunne forskerne spise den første fisken, og konkluderte med at den smakte like godt som en villfanget fisk. NRK Sørlandet var med på begivenheten. Se innslaget her:

• NRK: Nye oppdrettsanlegg kan skape ny næring

I et lukket Aquaponics-anlegg resirkuleres vannet. Partikler fra fisk, blant annet fôrrester og feces (fiskebæsj), komposteres og gir plantene nitrogen, fosfor og andre viktige næringsstoffer. Plantene tar opp næringsstoffer som kan være uheldige for fisken i større mengder. Deretter brukes vannet om igjen til fiskeoppdrett. Dette er godt nytt for både klimakrisen, fosforkrisen, global vannmangel og bærekraftig matproduksjon.

- Om systemet er i balanse, vil plantedelen kunne gi rundt 60 % av den økonomiske gevinsten. Det er meningen at man også skal selge fisken, derfor havnet vi på lokal brunørret fra Otra, siden det fortsatt er et godt marked for denne type fisk, sier prosjektleder og forsker Siv Lene Gangenes Skar ved NIBIO Landvik. Det er første gang brunørret introduseres i et Aquaponics-anlegg.

Veksten på fisken bestemmer planteveksten

Plantene får næring fra fiskene og flyter på vann i isopor-brett. Hvor mye planter som kan dyrkes avhenger av mengde tilført fiskefôr, antall fisk, og størrelsen på fiskene. Det kreves vanligvis mellom 60 og 110 gram fôr pr kvadratmeter med planter.

- Det er ikke noe spesialisert gjødsling her, plantene tar det de får, sier Gangenes Skar. 

Konsulent Jan Morten Homme fra AqVisor AS, har oppsyn med fiskene i anlegget. Han forklarer at veksten på fisken bestemmer veksten på plantene.

- Hvis fisken vokser dårlig blir det dårlig plantevekst. Det kan sammenlignes med at mye kumøkk kan gi stor plantevekst på jorda. Hvis du har mye fiskemøkk så har du mulighet til å ha mange planter i karet. 

NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) er prosjektpartner og hjelper til med å kontrollere vannkvaliteten. Manuelle prøver sendes jevnlig til laboratoriet for testing. Anlegget i Grimstad er foreløpig ett av få helt lukkede Aquaponics-anlegg, hvor alt vannet resirkuleres. Det etterfylles bare noen få prosent, som følge av fordamping og opptak i plantene. Det resirkulerte vannet, som nå har gått i anlegget i ett år, er så rent at det kan drikkes.

Nordisk prosjekt

Et Aquaponics-anlegg kan i praksis settes opp hvor som helst, men ulike land har forskjellige behov og muligheter. Gangenes Skar er prosjektleder for et nordisk prosjekt, Aquaponics NOMA, delfinansiert av Nordic Innovation, med partnere fra Island og Danmark.

- Vi har litt ulikt fokus, men miljøprofilen går igjen i alle landene. I Danmark jobbes det med å bygge opp et system i en kafé på taket av en bygning, slik at gjestene sitter midt i produksjonssalen.

På Island er det gode forhold for akvakultur, og det finnes flere gjennomstrømningsanlegg, som ikke resirkulerer noe av vannet. Islendingene ønsker å produsere fisk bærekraftig ved å undersøke om de kan resirkulere noe av avløpsvannet, for eksempel 70 prosent. I Norge derimot, jobber forskerne med helt lukkede anlegg, og 100 prosent resirkulering på land.

Lukkede anlegg som resirkulerer vannet gir nye muligheter for bærekraftig matproduksjon i tørre områder.

- Det snakkes faktisk om å bygge opp et anlegg i Sahara, og det er fullt mulig. Eller i myrområder som det er vanskelig å dyrke. Israel, som sliter med mangel på rent vann, er også svært interessert, sier Gangenes Skar.