Hopp til hovedinnholdet

Første biofilter på vaskeplass

ef-20170509-113859-2_cropped.jpg

Rådgiver Otto Sveen t.v., Bernt Snapa, Ole Martin Eklo og Kristian Sveen rundt beholderne for biofilteret. Hvordan vil denne teknologien fungere i Grue? Foto: Erling Fløistad.

Bernt Snapa tar et nytt grep om problemet med plantevernmidler på avveie. Han blir den første bonden i landet som installerer biofilter på vaskeplassen for åkersprøyta.

Bernt Snapa driver 360 daa, hvorav 120 daa med potet i Grue i Hedmark. Gården ligger på sandavsetninger med et lag sandig silt øverst. Området er utsatt for utlekking til grunnvannet som ligger på to til åtte meters dyp. Nå tar Bernt grep om problemet, og blir den første i landet som installerer biofilter på vaskeplassen for åkersprøyta. – Vi kan ikke risikere å ødelegge grunnvannet og miljøet for generasjonene som kommer etter oss, sier Bernt.

 

Punktutslipp – oversett kilde til forurensing

Beregninger fra England viser at i tillegg til utlekking av midler fra behandla åkre, kan opptil 60 % av utlekkingen av plantevernmidler fra landbruket komme fra punktutslipp ved fylling og reingjøring av sprøyteutstyr. I Storbritannia er det offentlige krav til vaskeplasser for sprøyteutstyr for å ivareta grunnvannet. Biobed, eller biofilter, er et av tiltakene som kan få tillatelse, og det gis tilskudd for bygging. I Norge er dette helt valgfritt, men Bernt Snapa bygger den første fylle- og vaskeplassen med oppsamling av vann og eget biofilter. Under den nye plassen samles all avrenning opp i et rørsystem.

ef-20170509-113815.jpg
Forsker Ole Martin Eklo (t.v.) fra NIBIO hjelper Bernt Snapa med å få på plass landets første biofilter for å behandle avløpsvann fra vaskeplassen for sprøyteutstyret. Foto: Erling Fløistad.

Langvarig intensiv dyrking

På hele det flate området der Glomma gjør en romslig sving rundt Kirkenær er det ikke en eneste liten stein å se i jorda.

- Forholdene er ideelle for potet, bekrefter rådgiver i NLR-Øst, Otto Sveen.  Det er steinfritt, ingen dreneringsbehov, og ingen tørkeproblemer. Derfor er det nettopp det Bernt og mange naboer satser på, potet og korn i et treårig omløp. Før Bernt overtok, drev far hans med det samme. Etter mange års intensivt jordbruk i dette området, ble kvaliteten på grunnvannet undersøkt i 1998. Rapportene viste at ikke alt sto bra til. I brønnvann ble det funnet rester av flere plantevernmidler.

Forsker Ole Martin Eklo fra NIBIO forteller om godt samarbeid med grunneierne i området. En serie prosjekter har fulgt etter den første prøvetakinga fra brønnene i Grue. Fra forsøk, jordsmonnkart og datasimulering har NIBIO produsert risikokart som viser fare for utlekking av plantevernmidler. I Grue er det rød sone for flere midler. Rådgiver Otto Sveen har satt seg nøye inn i forskernes anbefalinger. Han veileder bøndene i valg av ugras-, sopp- og skadedyrmidler som reduserer belastningen på miljøet til et minimum. For Bernt er det uaktuelt å bruke midler som ikke Otto Sveen og modellene kan anbefale.

ef-20170509-114340.jpg
Når sprøyta skal fylles og reingjøres åpner han en ventil som sender vaskevannet til biofilteret. Resten av oppsamla regnvann går ut i dreneringa. Foto: Erling Fløistad.

Bonden tar ansvar

Bernt Snapa investerer gjerne i renseanlegg sjøl, når han først skulle bygge ny vaskeplass. Han har bygd ny vaskeplass med finpussa betongdekke. Den er isolert og ekstra solid for at ikke frost og tele skal bryte den opp og gi lekkasjer. Rør for oppsamling av alt vaskevann er på plass, lagertankene holder for hele sesongen.

Fire beholdere som skal romme et biofilter, med alt av pumper og slanger, er kjøpt fra et firma i England. Selve filteret skal lages på stedet, det består av en blanding av to deler halm, en del kompost og en del jord. I et slikt filter bindes kjemikaliene til det organiske materialet, mens kompost og jord sørger for et fuktig miljø der halm og rester av plantevernmidler brytes ned mens vaskevannet sirkulerer i systemet. Når sesongen er over, kan det ferdig filtrerte vannet trygt fordeles utover et grasdekt areal.

Ole Martin Eklo vil følge med og ta jevnlige prøver fra filteret gjennom sesongen, for å se at systemet virker slik det skal. Dette pilotprosjektet støttes av Landbruksdirektoratet med midler fra «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri».

ef-20170509-114104.jpg
Bernt Snapa driver 360 daa, hvorav 120 daa med potet i Grue i Hedmark. Foto: Erling Fløistad.
Biofilteret

ef-20170509-114630.jpg Biofilteret som består av halm, jord og kompost plasseres i de tre øverste tankene. Vann som skal renses pumpes opp og fordeles over det øverste filteret. Derfra siger det ned gjennom enda to filter og samles i den nederste beholderen. Til slutt blir vannet pumpet opp til toppen igjen. Når vaskevannet har sirkulert i dette systemet hele sommeren skal alle plantevernmidler være brutt ned av mikroorganismer. Foto: Erling Fløistad.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.