Beslektede hunngauper etablerer territorier i nærheten av hverandre

I et avgrenset område i Sør-Finland, har norske og finske forskere studert genetisk slektskap og familiestruktur hos hunngauper. Resultatene viser at hunnene ofte etablerer territorier i nærheten av stedet de har vokst opp.

– Vi antok at nært beslektede hunngauper danner såkalte «matrilineære grupper», forteller NIBIO-forsker Snorre Hagen. Det vil si at hunnene i tilgrensende territorier ofte er i slekt med hverandre. En årsak til dette mønstret kan være at hunngaupene drar fordel av å være i en region de kjenner når de skal oppdra sine unger.

Ensom jeger med vid utbredelse

Gaupa er vidt utbredt gjennom hele det enorme taigabeltet fra Skandinavia i vest til den russiske Stillehavskysten i øst. Faktisk er det ingen andre nålevende kattedyr som har like vid utbredelse.

Arten finnes også spredt lenger sør i Europa, i Kaukasus og Sentral-Asia, men habitatødeleggelse har gjort at gaupas utbredelsesområde mange steder har blitt svært fragmentert.

– Derfor er det ofte vanskelig å studere hvordan sosiale, økologiske og evolusjonære faktorer påvirker genetisk variasjon, slektskap og familiestruktur, forteller forsker Cornelya Klutsch ved NIBIO Svanhovd. Slike studier krever vanligvis en sammenhengende populasjon av en viss størrelse.

Gaupa lever stort sett et ensomt liv. Hanner og hunner unngår hverandre det meste av året, og møtes kun i en kort periode for å pare seg (gjerne i overgangen februar-mars). Begge kjønn forsvarer egne territorier. Hannenes territorier er større, og overlapper gjerne med territoriet til en eller flere hunner. Territorienes størrelse varierer avhengig av habitattype og tilgang på byttedyr.

Gaupehunnen føder gjerne 2-3 unger i mai-juni. Hunnen oppdrar ungene alene, og de små blir hos moren helt til hun parer seg på nytt.

Spennende samarbeid med finske forskere

De siste årene har forskere ved NIBIO Svanhovd samarbeidet med Katja Holmala's forskningsgruppe ved LUKE - Naturressursinstitutet i Helsinki.

I en studie publisert i 2018, så forskerne nærmere på genetisk slektskap og familiestruktur hos hunngauper innenfor et studieområde på 23 000 km² i Sør-Finland. Gaupa er det eneste ville kattedyret i Finland, men arten ble nesten utryddet på grunn av alvorlig jaktpress tidlig i forrige århundre. På 1960-tallet kom «nye» gauper vandrende inn til Finland fra øst og bestanden har vist en svært positiv utvikling de siste tretti årene.

Basert på telling av familiegrupper har den finske gaupebestanden økt fra 1100 voksne individer i 2007, til 2700 voksne individer i 2015. Dette tilsvarer en årlig økning på 15 %.

Gaupa er utbredt over hele Finland, men tettheten er størst i sentrale og sørlige deler av landet.

– Store landlevende rovdyr kan noen ganger vise sterke familiebånd som påvirker hvordan individer som er i nær slekt fordeler seg geografisk. Det er viktig å forstå hvordan rovdyrene sprer seg i landskapet, forteller Hagen. NIBIO Svanhovd har også lang erfaring med forskning på brunbjørn. Kunnskapen kan brukes både i overvåknings- og bevaringsprogrammer.

DNA-analysene ble gjort på Svanhovd i Øst-Finnmark

Forskerne samlet inn vevsprøver fra 133 hunngauper i Sør-Finland. Samtlige gauper var enten lovlig skutt, påkjørt eller funnet døde innenfor studieområdet i perioden 2007-2015. Vevsprøvene ble umiddelbart frosset ned og senere sendt til NIBIO Svanhovd for DNA-analyse.

– Genetiske studier viste at den undersøkte hunngaupepopulasjonen hadde tre mulige familiegenetiske klynger, med høy blandingsgrad og geografisk overlapping, forteller Klutsch.

– Videre indikerte foreldreanalyser at 64 % av hunnene hadde en eller flere nære slektninger (søster, mor eller datter) innenfor studieområdet og at den geografiske distansen mellom slike nære slektninger var mindre enn mellom hunngauper i gjennomsnitt.

– Våre forskningsresultater støtter muligheten for at gaupehunnene danner «matrilineære grupper», forteller Snorre Hagen.

Hanngaupene sprer seg mer

I en nylig publisert oppfølgingsstudie har forskningsgruppen studert gaupehanner i det samme studieområdet i Finland, og sammenliknet med funnene for hunngauper.

I den nye studien kunne forskerne vise at hanngauper innen studieområdet har gjennomsnittlig mindre slektskap til hverandre enn hunngauper, og at de ikke danner tilsvarende klynger.

– Mange dyr har utviklet atferdsmessige mekanismer for å unngå innavl, forteller Snorre Hegen. Dette er trolig en viktig årsak til at hann- og hunngauper oppfører seg forskjellig når det gjelder spredning og geografisk fordeling. Ved å flytte seg lenger vekk fra det stedet der de er født, reduseres risikoen for at hanngaupene skal pare seg med nære slektninger.

Videre studier skal undersøke slektskapet hos gauper nærmere. Forskerne skal blant annet analysere aldersdata, for å se om ungdyr og voksne gauper oppfører seg ulikt.