Snø og tørke ga økning i skogskader

Skog dekker rundt 40 % av Norges landareal og bidrar til karbonbinding både over og under bakken. I tillegg forsyner skogen oss med råvarer, spiller en viktig rolle for friluftslivet og er leveområdet for utallige arter.

Skogens helsetilstand påvirkes imidlertid i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind (abiotiske skader), eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep (biotiske skader).

Rapporten - Skogens helsetilstand i Norge – Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2018 - gir innblikk i de ulike faktorene som påvirket skogens helse i fjor, i tillegg til å ta for seg langsiktige trender. Rapporten er en del av den langsiktige, nasjonale skogovervåkningen.

Samspill fører til flere skader

Tørke var det store samtaleemnet i 2018. Særlig var det mye fokus på bøndenes avlingstap. Selv om skogen var lite i fokus, viser rapporten at det også ble registrert en god del skogskader grunnet tørke og rundt 900 skogbranner. Mest utsatt var skog på tørkeutsatte arealer. Bjørk og furu ble sterkest rammet, men mange forskjellige treslag ble berørt.

Men det var ikke bare tørke som ga skader. Ifølge skogskadeovervåkningen førte den snørike vinteren til økt frekvens av snøbrekk. Sterkest berørt var noen av kommunene på Sørlandet, men også videre nordover på Østlandet ble det rapportert om skader.

Overvåkingen viser også til eksempler på samspillet mellom faktorer som snø, vind og tørke og skadegjørere som sopp og insekter, og hvordan de ulike faktorene kan påvirke hverandre.

-Når asketrær svekkes av askeskuddsyken og tørke blir de lettere utsatt for råtesoppangrep, som igjen fører til at trærne lettere blir vindfelt. Og når snøbrekte topper ligger på bakken er det gunstig for formering av granbarkbiller, som dessuten lettere kan angripe tørkestressete trær. Alt dette så vi eksempler på i 2018, og noen skader vil nok først bli synlige fullt ut i 2019, sier NIBIO-forsker Volkmar Timmermann. Sammen med 17 kollegaer står han bak rapporten som presenterer resultater og trender fra skogskadeovervåkningen i Norge.

Ifølge Timmermann er det forventet at klimaendringene vil øke klimarelaterte skogskader og gi store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjelder invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid.

Endringer kan skyldes naturlige svingninger, for eksempel i bestandsnivåer av skadegjørere eller værforhold som varierer fra år til år, men de kan altså også forårsakes av menneskeskapte problemer som forurensing, klimaendringer og innførsel av fremmede, skadelige insekter og sopper gjennom økt handel og import.

-Det er derfor svært viktig å ha en langsiktig skogovervåking, ettersom trær har en generasjonstid på mange tiår, og er særlig viktige for å kunne fastslå endringer i skogøkosystemet over tid, påpeker han.

I tillegg uthever Timmermann at samarbeid over landegrenser er avgjørende for å møte de globale miljøutfordringene som klimaendringer, langtransportert forurensing og spredning av skadelige organismer.

Mindre insektangrep

Angrep av bjørkemålere gikk tilbake i 2018, men preget fortsatt skadebildet i bjørkeskogen i Nord-Norge og i fjellregionene i Sør-Norge med en tredjedel av de registrerte skadene på bjørk på landsbasis.

Resultater fra barkbilleovervåkingen viser at nivået av stor granbarkbille bare økte moderat i 2018 til tross for en svært varm og tørr sommer. I de fleste fylkene var det en økning i fellefangstene i overvåkingen, men nivået er likevel langt under de epidemiske nivåene som ble observert på 1970-tallet. I Trøndelag har det imidlertid vært en økende trend de siste årene.

Forskerne er også bekymret for Ips amitinus - en nær slektning av stor granbarkbille som har spredd seg raskt nordover i Europa. Den vil trolig utvide sitt utbredelsesområde nordover til Norge i nær framtid, ifølge rapporten.

-Våre analyser tyder på at den fortsatt vil kunne finne gode livsbetingelser i Nord-Europa i et framtidig, varmere klima. Ips amitinus har allerede invadert Nord-Sverige og overvåkes der, sier seniorforsker Bjørn Økland, som sto for analysene på barkbiller.

Når det gjelder andre insekter, hadde de liten betydning som skadegjørere på gran og furu i fjor – med unntak av furubarvepsangrep i Østfold.

Langtransportert forurensing               

Kjemiske analyser av luft, nedbør og jordvann viser at avsetning av menneskeskapte nitrogen- og svovelforbindelser var høyere i 2018 enn i 2017. Dette skyldes langtransportert forurensing fra kontinentet, viser rapporten.

-Det ble målt svært høye ozonverdier i 2018, og UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog ble overskredet på 6 av 7 målestasjoner, selv om det har vært store reduksjoner i utslipp av ozondannende forløpere i Europa. Dette illustrerer den sterke koblingen mellom klima og nivået av bakkenært ozon, sier Timmermann.

Phytophtora, askeskuddsyke og skogbranner

I kartlegginga av importert plantemateriale i 2018 ble det funnet hele 14 arter av den sopplignende organismen Phytophthora, til tross for at alle plantene kom med et «plantesunnhetssertifikat». Flere av disse er skadegjørere på skogstrær som bøk og gråor.

-Internasjonal handel med planter bidrar til spredningen av Phytophthora. Selv om mange Phytophthora-arter alt har nådd landet, er det viktig å begrense spredning og smittepress, understreker Venche Talgø Forsker ved NIBIO og ekspert på Phytophthora.

Den fryktede askeskuddsyken, som forårsakes av en sopp, ble i fjor påvist i Hindrum naturreservat i Trøndelag, verdens nordligste askeskog. Dermed er hele utbredelsesområde til ask i Norge infisert. Det finnes spredte forekomster av ask også lenger nord som kan forventes å bli infisert innen få år.

-Selv etter mange år med askeskuddsykens herjinger finnes det imidlertid fortsatt noen få friske asketrær på overvåkingsflatene. Frø fra noen av disse har blitt plantet ut i forsøk og vil kanskje kunne brukes i foredlingsprogrammer for ask, opplyser NIBIO-forskeren.

I 2018 førte tørke og lynnedslag til mange hundre skogbranner, men de fleste hadde et mindre omfang. Lynnedslag antente mange branner i de tørkerammete skogene. Brannstatistikken viser likevel at det har brent hyppigere og mer omfattende tidligere, spesielt på midten av 1970-tallet.

Ulike utfordringer i ulike landsdeler

Ospeskranting har pågått i en ti-års tid i Nord-Norge, og har de senere årene økt kraftig. Skadene er så omfattende og framtredende at de truer med å utrydde ospa i nord. Man vet så langt ikke hva årsaken er.

Det ble også registrert omfattende angrep av bjørkerust i Nord-Norge, samt sterke frosttørkeskader på bartrær.

Rapporten viser at på Østlandet dominerte abiotiske og soppskader på gran, på Sørlandet abiotiske skader, og på Vestlandet skader forårsaket av vilt og beitedyr og abiotiske faktorer.    

Sett i perspektiv, økte skadenivået på gran i 2018 i forhold til 2017, men antall skader lå fortsatt under toppnivået fra 2014 da det var veldig store angrep av granrustsopp. Angrep av granrustsopp fortsatte å minke i 2018, mens det som nevnt var en økning i abiotiske skader relatert til snø (-brekk) og tørke.

Skadenivået hos furu økte kraftig i 2018 og var på det høyeste nivået siden skaderegistreringene på furu startet i 2005. Dette skyldes først og fremst en firedobling av antallet abiotiske skader sammenlignet med 2017.

Bjørk har i de fleste årene siden 2005 hatt et betydelig høyere skadenivå enn gran og furu. Antall skader økte i 2016 og 2017 etter noen stabile år, men gikk noe ned i 2018. Det var en nedgang i antall målerskader i 2018, samtidig som antall tørkeskader, snøbrekk og bjørkerustsoppangrep økte.

Skadenivået hos andre løvtrær enn bjørk økte i 2018 og var på det høyeste nivået siden skaderegistreringene på disse løvtrærne startet i 2013. Også her var det abiotiske skader som snø, vind og tørke som sto for det meste av økningen, mens antall insektskader gikk ned og nivået av sopp- og beiteskader var tilnærmet uforandret.

-Samlet sett var det en sterk økning i antall abiotiske skader hos alle treslag. Andelen abiotiske skader var på det høyeste nivået siden 2013 for alle treslag, oppsummerer Timmermann.