Dødelig skogssykdom sprer seg langs norske elver

Venche Talgø forsker på plantesjukdommer ved NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi). Hun forteller at de i 2012 påviste Phytophtora på døende trær langs Årungen i Akershus fylke. 

- I Norge har vi de siste 15 årene registrert funn av minst ti ulike Phytophthora-arter i tilknytning til symptomer på trær og busker i grøntanlegg og naturområder. I tillegg har vi funnet flere arter i jord og vann. Vi har observert en rekke syke og døde trær blant annet langs Glomma, Drammenselva, Numedalslågen, Akerselva og Nidelva. Det er gråoren som er hardest rammet, men også andre trearter blir angrepet. Vi har for eksempel sett angrep på bøkeskog i Larvik, sier Talgø. 

I Larvik er det også funnet Phytophthora på ville blåbær. Blåbærlyng er de siste årene blitt hardt angrepet av Phytophthora i Storbritannia, og det er ingen grunn til å tro at ikke noe tilsvarende kan skje her til lands. 

Forskeren får stadig nye meldinger om døende trær. I 2017 har blant annet trær langs Lysakerelva og andre lokaliteter i Oslo blitt inspisert, men resultatene er ennå ikke klare. I tillegg er det funnet Phytophthora- symptomer på gråor i Finnmark. 

Like stort problem som brunsneglen

Det er den økende handelen med planter som gjør at sykdomsorganismer som følger med på lasset, raskt flyttes over store avstander og kan havne i nye geografiske områder. 

- Importen av plantemateriale har økt dramatisk siden 1990-tallet. Det betyr også at stadig nye blindpassasjerer finner veien hit. Det var for eksempel slik brunsneglen kom til Norge, påpeker Gunn Mari Strømeng, som forsker på soppsykdommer ved NIBIO. 

Phytophtora har blitt introdusert gjennom import av prydplanter som blant annet rododendron og tuja. Skadegjørerne infiserer røttene og sprer seg videre gjennom jord og vann. 

- Phytophthora har minst like stort skadepotensiale på treaktige vekster som brunsneglen har på urteaktige planter, sier Strømeng. Problemet er at når Phytophthora alt er introdusert i et område er det ikke mulig å bli kvitt smitten i jorda. Brunsneglen fins det tross alt tiltak mot, om ikke gode nok ennå.  

Svært uheldig utvikling

Ifølge Strømeng er ikke Phytpthora-symptomer nødvendigvis synlig på plantene når de kommer til landet, men sykdommen kan ligge latent i selve planten eller i jordklumpen som følger med. Norske planteskoler som tar inn halvfabrikata fra inn- eller utland, risikerer dermed å få inn sykdomssmitte både via plantematerialet og jord. 

- Så blir plantene syke og dør, og vi tror kanskje at vi ikke har vannet dem nok e.l. Det blir tatt stikkprøver på importerte planter her til lands, men jorda som følger med blir ikke testet, noe som er svært uheldig. Plantehelse blir ikke tatt tilstrekkelig på alvor. Vi hadde aldri tillatt en slik holdning til dyrehelse. Reglene burde være mye strengere, mener NIBIO-forskeren. 

Dør

Venche Talgø opplyser at angrep av Phytophthora som regel ender med at plantene dør, men at det avhenger av hvilken art som angriper. Mens urteaktige planter kan dø i løpet av få uker etter at infeksjon har skjedd, kan det for trær ta mange år fra røttene infiseres til en ser blødninger på stammene eller visning av greiner. 

Erfaring fra or og bøk tilsier at trærne gjerne dør innen få år etter at blødninger opptrer på stammen. Det er mye som tyder på at skadegjøreren også kan gå direkte inn i stammen via sår dersom trærne utsettes for flom, og da blir sykdomsforløpet langt kortere. 

Jordmasser og felte trær utgjør en stor smitterisiko ved flytting til andre områder i forbindelse med veiutbygging og annet anleggsarbeid. 

- Når mange Phytophthora-arter finnes innenfor et begrenset geografisk område, er det dessuten en risiko for at de kan krysse seg med hverandre (hybridisere) og danne nye, enda mer aggressive arter, sier hun. 

Kompostering

Dersom planter eller plantedeler som er syke på grunn av Phytophthora blir liggende i avfallsdynger for eksempel i skogkanter og ved bekkeleier, kan smitte sive ned i jorda og ut i vassdrag og smitte stedegne planter. Dette er i strid med Forurensingsloven, men forekommer stadig. 

- Det beste er å levere planteavfallet til gjenvinningsstasjoner for kompostering, eller varmkompostere selv, hvis man har mulighet til det, sier forskeren.