Hvor mye energi kreves for å produsere maten vår?

Rundt 10 prosent av Norges klimagassutslipp kommer fra landbruket. NIBIO har laget nye standardtall for energibruk i en rekke jordbruksproduksjoner, og det viser seg å være store forskjeller mellom ulike produksjoner.

– Tallene skal gjøre det enklere å sammenligne energibruk og bruke kunnskapen i arbeidet med klima og effektiv drift i landbruket, forteller rådgiver i NIBIO, Patrycja Klimek. Hun er en av bidragsyterne til en nylig publisert rapport om kartleggingen.

Rapporten, som er utarbeidet for Landbrukets klimaselskap SA, bygger på regnskapsdata fra rundt 1 000 gårdsbruk i 2023 og 2024. Forskerne har brukt disse opplysningene til å anslå hvor mye diesel og strøm som går med per produksjonsenhet for blant annet grovfôr, melk, ammeku, sau, egg, kylling, kalkun, gris og storfé.

2000 kWt per ku i året

For grovfôr til drøvtyggere viser beregningene at det i gjennomsnitt brukes rundt 12 liter diesel per dekar. Melkebruk ligger noe høyere, med om lag 13 liter per dekar, mens sauebruk i snitt bruker rundt 9 liter. Disse tallene er beregnet ved å dele drivstoffkostnadene på gjeldende dieselpris og deretter på grovfôrarealet på brukene.

Bruk med uvanlig høyt forbruk, ofte på grunn av tilleggsnæring som leiekjøring eller av andre årsaker, er tatt ut for å få et mer representativt nivå.

For melkeproduksjonen er også strømforbruket beregnet.

– Ut fra dette finner vi et jevnt energiforbruk på rundt 0,28–0,30 kilowattimer per liter produsert melk, eller i overkant av 2 000 kWt per årsku. Tallene er forholdsvis stabile mellom 2023 og 2024, og forskjellen mellom små og store bruk er liten, forteller Klimek.

Store forskjeller mellom ulike produksjoner

For andre husdyrproduksjoner, som ammeku, sau, egg, kylling, kalkun og gris, er energibruk per dyr eller per kilo produkt beregnet med ulike metoder.

– Vi har blant annet kombinert strømkostnader, strømpris og minimumskrav til areal per dyr. For kylling og kalkun er det brukt både norske produksjonsdata og faglige anslag for å komme fram til realistiske tall per kvadratmeter og per kilo slakt, forklarer Klimek.

Ikke eksakte mål

Klimek understreker at energibruk og klima henger tett sammen. Bruk av fossil energi på gårdsnivå er en del av dette bildet.

– Samtidig varierer utslippene mye med hvordan energien produseres. Strøm fra vannkraft gir langt lavere utslipp enn diesel, og overgangen til mer fornybar energi kan derfor bidra til å redusere klimaavtrykket fra matproduksjonen.

– Det er også viktig å være klar over at driftsgranskingene først og fremst registrerer økonomiske tall, som kostnader til diesel og strøm i kroner, ikke alltid nøyaktig mengde energi. I noen tilfeller kan drivstoffposten også omfatte olje og bensin til små maskiner. Tallene er derfor ikke ment som eksakte mål for enkeltgårder, men som standardtall som kan brukes til klimakalkulator, modellering og videre klimaberegninger.

– Standardtallene gir oss uansett et bedre grunnlag for å forstå energibruken i norsk matproduksjon og for å utvikle mer treffsikre klimaverktøy for landbruket, avslutter Klimek.