Arktisk kvalitet – hva mener forbrukerne?

Som en del av satsingen på å styrke jordbruket i Nord-Norge, kan begrepet «arktisk kvalitet» utvikles og brukes som et konkurransefortrinn. 

– For å utnytte dette potensialet er det viktig å vite hvordan forbrukeren oppfatter «arktisk kvalitet». Det sier forsker Frøydis Gillund i NIBIO. Hun leder et prosjekt der målet er å belyse nettopp det.

De spesielle forholdene i nord, med lave temperaturer og unike lysforhold, påvirker både utseende, smak og næringsinnhold, spesielt for planter. 

– Dette gjør at grønnsaker og bær som dyrkes i nord ofte blir søtere og får en sprøere konsistens enn de som dyrkes lenger sør.  Dette er blant annet dokumentert for gulrot, kålrot, brokkoli og jordbær – og det er nettopp slike egenskaper vi kaller arktisk kvalitet, sier Gillund.

Arktisk kvalitet

NIBIO har tidligere undersøkt og dokumentert hvordan natur- og klimaforholdene påvirker egenskaper som smak, konsistens og innhold av bioaktive stoffer hos produkter fra nordnorsk land- og naturbruk, spesielt innen grønnsaker og bær.

Nå er forbrukernes meninger og oppfatning satt i fokus, og sammen med kollegene Atle Wehn Hegnes og Geir Wæhler Gustavsen har Gillund valgt en bred tilnærming.

– Vi startet med å undersøke hvordan begrepet «arktisk kvalitet» omtales i norsk og internasjonal forskningslitteratur, og hva litteraturen sier om hvordan forbrukere forstår dette begrepet.

Det sier Atle Wehn Hegnes, som understreker at de ikke har gjennomgått all forskning på feltet systematisk. Det ligger utenfor prosjektets rammer. Studien gir likevel et klart inntrykk av at «arktisk kvalitet» som begrep i forhold til mat i Norge, er lite utbredt.

– Begreper som Nordnorsk mat, Mat fra Nord-Norge eller arktisk mat, ser ut til å være mer brukt, sier Hegnes. 

Som en del av prosjektet ble også nordnorske aktører fra ulike deler av verdikjeden for mat, invitert til et fokusgruppeintervju. Dette inkluderte produsenter, og serveringssteder, produsentnettverk, foredlingsbedrifter, salgskanaler og aktører fra virkemiddelapparat i landsdelen.

Sammen med litteraturgjennomgangen, la diskusjonene her grunnlaget for temaer og spørsmål til forbrukerundersøkelsen.

Forbrukerne sier sitt

Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at de fleste ikke kjenner til begrepet «arktisk kvalitet» – selv ikke de som bor i Nord-Norge.

– Men når de får forklart hva som menes med begrepet, får de sterke positive assosiasjoner, sier seniorforsker Geir Wæhler Gustavsen.

De tenker på renhet, naturlighet, lokal tilhørighet, kulturarv (inkludert samiske tradisjoner) og miljøverdier. Mange ser på «arktisk kvalitet» som noe mer enn bare «mat fra Nord-Norge» – det gir en følelse av noe eksklusivt og unikt.

– Undersøkelsen viser med all tydelighet at «arktisk kvalitet» fortsatt er et relativt ukjent begrep for folk flest, påpeker Gustavsen.

Bare 28 % av de spurte har hørt om eller kjenner til begrepet. I Nord-Norge er kjennskapen noe høyere, men fortsatt var det bare 43 % som hadde hørt om eller kjente til begrepet.  Det betyr at over halvparten av nordlendingene ikke har noe forhold til «arktisk kvalitet» som begrep.

Hvor går grensen?

Men hvor går grensen for hva som kan kalles «arktisk kvalitet»?  Her er forbrukerne uenige: 46 % mener at bare mat produsert nord for polarsirkelen kan kalles arktisk kvalitet. 33 % mener at hele Nord-Norge omfattes. Bare 3 % mener at all mat produsert i Norge kan kalles «arktisk kvalitet».

I Nord-Norge er det flere som mener polarsirkelen er grensen, men også her er det mange som inkluderer hele landsdelen.

Naturvitenskapelig forskning har dokumentert at enkelte produkter fra nord har særskilte kvaliteter som blant annet gir utslag på smak.

– Da er det også interessant å merke seg at 34 % av de spurte er helt eller delvis enige i at arktisk mat smaker bedre enn annen tilsvarende mat. Blant nordlendingene er tallet enda høyere, der 55 % mener det samme, sier Gustavsen.

Arktisk landbruk og beredskap

Både klimaendringer og internasjonale hendelser har økt oppmerksomheten om matsikkerhet og selvforsyning både nasjonalt og regionalt. I dette perspektivet kan nordnorsk produksjon få økt strategisk betydning, påpeker forskerne.

Nord-Norge er strategisk viktig for nasjonal sikkerhet. Lange avstander, spredt bosetting og krevende klimatiske forhold gjør forsyningslinjene i regionen sårbare. Derfor er det avgjørende å opprettholde matproduksjon i nord. «Arktisk kvalitet» kan dermed knyttes til beredskap og selvforsyning – ikke bare til smak og identitet.

– Men for at selve begrepet «arktisk kvalitet» skal få gjennomslag, må det fylles med troverdig innhold, dokumenteres og kommuniseres på en måte som gir mening for både produsenter og forbrukere, sier Atle Wehn Hegnes.

Tillit avgjørende

Frøydis Gillund mener en bør ta på alvor at enkelte av de som svarte på spørreundersøkelsen uttrykker skepsis til om det egentlig sier noe om kvaliteten på produktene. For eksempel mener noen at betegnelsen er et salgstriks eller et fancy navn rettet mot turister og internasjonale markeder.

– Diskusjonene under workshopen viste også at mange heller bruker betegnelser som «nordnorsk» eller «lokal» mat i møte med lokale kunder og i dagligvaremarkedet. Dette fordi det er mer gjenkjennbart blant forbrukerne.

– Tillit er avgjørende, understreker Gillund, som likevel er optimistisk ut fra prosjektet og spørreundersøkelsen:

– Med tydelig dokumentasjon, kommunikasjon og samarbeid har «arktisk kvalitet» potensiale til å bli et konkurransefortrinn for jordbruket i nord.  Det kan også bidra til økt stolthet, verdiskaping og bærekraft i regionen, mener NIBIO-forskeren som har ledet prosjektet om forbrukernes forståelse av «arktisk kvalitet».