Vil sikre kvaliteten i Målselvnepe

 «Nordens eple»

Russenepa ble innført til Norge via den såkalte pomorhandelen med Russland på midten av 1800-tallet. Fordi den hovedsakelig ble dyrket i Målselv i Troms, og fordi bønder i andre deler av Nord-Norge fikk frø herfra, fikk den etter hvert navnet Målselvnepe.

Målselvnepa er sterk og frisk på smak, den er sirkelrund og gul med innhulet rotfeste. Den blir regnet som en delikatesse i Nord-Norge. Siden den gjerne spises rå, som et eple, blir den gjerne kalt «Nordens eple». Tidligere var nepe en del av sikringskosten for blant annet polfarere, for å unngå skjørbuk. 

En av få gjenlevende landsorter

Tradisjonelt ble matplantene avlet fram ved at bøndene selv dyrket videre på frø fra de beste eksemplarene. Slik utviklet de stadig bedre planter og grønnsaker tilpasset lokale vekstforhold. Disse landsortene var enerådende helt til moderne planteforedling overtok i Norge på 1970-tallet. Da forsvant de fleste landsortene, men noen er bevart i Nordisk genbank. Noen få har vært i produksjon fram til i dag. Målselvnepa er en av dem.

– Som landsort er Målselvnepa mer utsatt for variasjon i kvalitet enn moderne hybridsorter, forteller forsker Jørgen Mølmann i NIBIO.

– Noen neper har en kvalitetsfeil som medfører grønnfarget skall og bitter smak i selve roten. Utsortering av disse nepene medfører svinn som er både miljømessig og bedriftsøkonomisk uheldig.

Ser på årsaken til varierende kvalitet

Målselvnepa er relativt nøysom. Utfordringer knyttes til ugrasbekjempelse og angrep av kålfluer. På grunn av økt popularitet er også tilgang på frø blitt vanskeligere. Jørgen Mølmann skal i et prosjekt finansiert av Grofondet, finne gode løsninger for å sikre kvaliteten til Målselvnepa.

– Målselvnepa har alltid vært i produksjon og salg lokalt i Troms. Der har mange verdsatt den spesielle smaken av fersk nepe om høsten, sier Mølmann.

– Nå skal vi kartlegge om variasjonen man ser i kvaliteten har genetiske eller dyrkingstekniske årsaker, eller en kombinasjon.

Vil muliggjøre økt satsing på målselvnepa

I samarbeid med Tromspotet AS og dyrkerne i Produsentorganisasjonen Ottar, skal forskere i NIBIO og UiT-Norges Arktiske Universitet, undersøke om variasjonen er stabil eller knyttet til ulike årganger med frø. De vil også se på om bruk av duk og gjødsling påvirker kvaliteten.

– Gjødselnivået påvirker innholdet av bitterstoffet progoitrin i kålvekster. Bruk av duk øker temperaturen og reduserer lysstyrken, som også kan ha påvirkning på balansen mellom sukkerstoffer og bitterstoffer, forklarer Mølmann. Vi skal derfor teste hvor stor effekt lys og temperatur har på kvaliteten.

– Hensikten med prosjektet er å finne mulige tiltak for å sikre kvaliteten under dyrking. Det kan bidra til at man når målet om økt regional og nasjonal satsing på Målselvnepe.