Hopp til hovedinnholdet

Division of Food Production and Society

Sustainable growth of the Norwegian Horticulture Food System – GreenRoad GS35 (“GrøntStrategi mot 2035)

Finished Last updated: 05.08.2025
End: jun 2025
Start: jan 2021

The main aim of GreenRoad is to deliver knowledge and solutions for increased value creation and sustainability in the horticultural food system in Norway.

Status Active
Start - end date 01.01.2021 - 30.06.2025
Project manager Inger Martinussen
Division Division of Food Production and Society
Department Horticulture
Total budget 21700000

The project will define and prioritize areas and regions suitable for production of selected horticultural crops, assessing environmental, climatic, topographic, economic, social, legal and political constraints and opportunities for increased horticultural production, also in new regions (WP1).

The environmental, economic and social sustainability of different strategies for increased horticultural production will be assessed, and new assessment methodologies developed (WP2).

GreenRoad will also generate new biological and technical knowledge on methods for increased, improved, sustainable production of high quality horticultural products, taking into account provision of ecosystem services (biodiversity and pollinating activities), circularity of organic resources and the use of waste heat (WP3). The project will assess sustainable value creation barriers and opportunities at all stages in the supply chain, with a focus on seasonal labour supply, retail market structure and labelling strategies, and with Finland as a contrasting case.

Business and policy measures to increase consumption of fruits and vegetables will be identified (WP4).

Partners and stakeholders will be involved throughout the project in focus groups and other forms of participatory research, and their feedback will contribute to develop innovation platforms and pathways towards GS35 (WP5).

A case study on apples binds the different WPs together with a “farm to fork” perspective. The project involves a variety of different disciplines (biology, geography, economy, sociology…) who will collaborate in different WPs. There is a strong involvement of business and national and international research partners.

Publications in the project

Abstract

Rapporten beskriver resultatene av arbeidet som er gjort i arbeidspakke 1 «Økt verdiskaping i norsk grøntnæring – Veivalg GS35 (GrøntStrategi mot 2035)», oppgavene 1.1 og 1.4. De naturlige betingelsene for grønnsaksdyrking er identifisert ved hjelp av stedfestet informasjon om jordsmonnets egenskaper, klimadata og terreng. Resultatene er framstilt i kartløsninga prosjektkilden Veivalg (https://kart19.nibio.no/kilden3). I tillegg er den geografiske utbredelsen av eksisterende grønnsaksdyrking undersøkt og sammenliknet med den geografiske fordelinga av de arealene som har høyt potensial for dyrking av grønnsaker. Det har også blitt utført bærekraftsanalyser på gårdsnivå.

To document

Abstract

Jorddekke med plantehakk (PH) kan redusere ugras, tilføre næringsstoffer og redusere vannforbruket. Forsøkene her er gjort på NIBIO Apelsvoll og Landvik, på Tingvoll, og i NLR Innlandet i løk og purre med friskt gras avklipp eller rundballer. Videre er det testet toppdekke med karbonrikt materiale, halm eller flis, for om mulig å minske utvasking av nitrogen. PH hadde en positiv effekt på avling i purre, på Apelsvoll og Landvik. Det var ingen forskjell i løkavling på Apelsvoll, men på Landvik lavere avling ved bruk av bare PH i løk i kl. 65-85mm. PH ga generelt en sikker reduksjon i ugras og tiden brukt til luking. Feltet på Tingvoll lå på ompløyd eng med purre i 2021; i 2022 løk på samme feltet. Det var en tendens til økt avling i purre ved bruk av PH. Det var ikke noen forskjell mellom tre ulike materialer brukt til toppdekke. Ugrastrykket ble sterkt redusert etter et år med bruk av PH, som derfor kan være en god start på omlegging fra eng til radkulturer. I produsentforsøket i løk ble ugraset redusert, men mindre effekt på flerårige arter. Avlingen i løk ble redusert ved tre ganger pålegg av PH, muligvis pga bladskade. Mekanisk utlegging av halm med trommel for utlegging av halm i jordbær er testet og vi fant ingen sikker forskjeller i avling. Det var en tendens til økt avling og økt N innhold i korn dyrket etter bruk av PH i feltet på Apelsvoll. I disse feltene ble det tilført to til fire ganger så mye N som i kontroll med gjødsling. Det var en tendens til høyere N-gjenvinning i purre når PH var dekket med halm. Lagringskvaliteten i løken var generelt like god etter behandling med PH som i vanlige gjødslet behandling. Jordhelsen ble bedret med PH. Jordrespirasjonen var 15-145 % høyere i behandlinger med PH og mikrobielt karbon var 12-81% høyere.

Abstract

Det er tilrådeleg med auka forbruk av frukt og grønt og redusert forbruk av kjøt av omsyn til helse og miljø. Med tida kan det vere ønskjeleg at fleire husdyrprodusentar legg om drifta til planteproduksjon. For å kunne identifisere barrierar og drivarar for ei slik omlegging, er det i prosjektet gjennomført intervju med produsentar i Hardanger som har gått frå husdyr til frukt, eller som har eigna areal, men framleis driv med husdyr. Vi finn at, i tillegg til eigna dyrkingsareal og gode marknadstilhøve, kan det vere viktig for motivasjonen å vere ein del av eit fagmiljø. Opplæringstilhøve og tilgang til kompetent rådgjeving innan frukt har betydning. Døme på barrierar for omlegging er mangel på interesse for frukt, behov for store investeringar, løna arbeid utanom drifta som er vanskeleg å kombinere med frukt, og ynskje om å vere uavhengig av innleigd arbeidskraft. Myndigheiter og næring kan spele ei rolle ved å sørgje for gode tilskot til investeringar og drift, rådgjevingsapparat samt prosjekt for motivasjon, kompetanse- og nettverksbygging.

To document

Abstract

Etter flere sjokk og prisøkninger som har påvirket den globale matproduksjonen og handelen. Har matsikkerhet blitt en viktig del av et lands totale sikkerhet. Norge er i dag avhengig av å importere store mengder frukt og grønt. For å kunne øke selvforsyningsgraden er det viktig å utnytte våre biologiske ressurser på best mulig å måte, og dermed kunne øke norskandelen på frukt og grønt. Det norske markedet for frukt og grønt er preget av sterke vertikale integrasjoner som kontrollerer andre aktørers tilgang. På bakgrunn av dette er det interessant å undersøke mulighetene i andre markedssegmenter enn kjedebutikkene, nemlig de uavhengige dagligvarebutikkene. Hovedproblemstillingen for studien har vært: Hvordan øke andelen norskprodusert frukt og grønt i det norske dagligvaremarkedet? Problemstillingen besvares gjennom en kvalitativ kartleggingsstudie der datainnsamlingen består av intervjuer, observasjon og prisregistreringer. Gjennom ti intervjuer med aktører på ulike ledd i verdikjeden, har vi avdekket utfordringer, potensiale og løsninger for å kunne øke norskandelen i uavhengige dagligvarebutikker. Alle butikkeierne i det uavhengige markedet har ulike bakgrunner og strategier. Verdikjeden for de uavhengige dagligvarebutikkene består av frittstående produsenter som leverer til uavhengige grossister. De uavhengige dagligvarebutikkene kjøper varer av uavhengige grossister i et marked uten kontrakter, stordriftsfordeler og vertikal integrasjon. Resultatene viser utfordringer i alle ledd av verdikjeden. En av hovedutfordringene er det sterke samarbeidet i verdikjeden for paraplykjedene som begrenser tilbudet av frukt og grønt til uavhengige dagligvarebutikker. Frukt og grønt i det uavhengige markedet utgjør salget av frukt og grønt en betydelig del av omsetningen, i tillegg er importnivået høyere enn i kjedebutikkene. For å kunne øke norskandelen av frukt og grønt i dagligvaremarkedet er det avgjørende å finne løsninger som gir de uavhengige dagligvarebutikkene bedre tilgang til norske produkter til konkurransedyktige priser. Grossistleddet er essensielt for å bedre tilgangen. Forbedres tilgang til norske frukt og grønt til uavhengige dagligvarebutikker vil de være med å bidra til å øke andelen norskprodusert i det norske dagligvaremarkedet.

To document

Abstract

Resultater fra spørreundersøkelsen som er gjennomført blant andelsmedlemmer i Norge viser at de fleste høster grønnsakene selv på andelsgården, og betaler en gjennomsnittspris på ca. 3000 kroner for sesongen. For de fleste dekker dette størsteparten av behovet deres for grønnsaker i høstingssesongen. For de fleste er motivasjonen for å bli medlem av andelslandbruk tilgang til grønnsaker av høy kvalitet som er produsert på en miljøvennlig måte. De fleste besøker gården jevnlig og deltar på dugnader, og setter pris på sosiale samlinger på gården. Det er tydelig at de mer sosiale aspektene ved medlemskapet også er viktige for andelsmedlemmene. Undersøkelsen viser at mange opplever positive endringer som følge av medlemskap i andelslandbruk. Mange oppgir at de har fått økt livskvalitet, og at de spiser mer grønnsaker og mer sesongbasert mat, og at de har fått økt kunnskap og et større nettverk. Undersøkelsen viser også at mange som ikke er medlemmer ikke kjenner til noe andelslandbruk i nærheten av der de bor, og at dette er årsaken til at de ikke selv er medlemmer. Samtidig oppgir de fleste medlemmene at de fikk kjennskap til andelslandbruket sitt gjennom venner. Undersøkelsen viser at andelslandbruk kan ha mange positive konsekvenser, og det oppfordres til å se på muligheter for flere støtteordninger til denne formen for matproduksjon.

To document

Abstract

In 2017, two multi-location apple rootstock trials were established at 16 sites in 12 European countries. The evaluations are performed by members of the EUFRIN (European Fruit Research Institute Network) Apple & Pear Variety & Rootstock Testing Working Group. Two separate trials were arranged, grouping rootstocks into dwarf and semi-dwarf rootstocks according to the expected vigour; ‘Galaval’ was used as scion cultivar. The trial of dwarf rootstocks includes ‘G.11’ and ‘G.41’ (US), ‘EM_02’, ‘EM_03’, ‘EM_04’, ‘EM_05’ and ‘EM_06’ (UK), ‘62-396-B10®‘ (Russia), ‘P 67’ (Poland), ‘PFR4’ and ‘PFR5’ (New Zealand) and ‘Cepiland-Pajam®2’ as control. The trial of semi-dwarf rootstocks includes ‘G.202’ and ‘G.935’ (US), ‘PFR1’ and ‘PFR3’ (New Zealand), ‘EM_01’ (UK) and ‘G.11’ as a control for both trials. Part of the rootstocks (from dwarf and semi-dwarf rootstock trials) was planted in replanting conditions to test their tolerance to apple replant disease. All test trees came from the same nursery, and a common standardised evaluation protocol was used. Based on preliminary results averaged across sites, dwarf rootstocks can be ranked in terms of vigour in the following order: ‘EM_04’ < ‘EM_03’, ‘EM_05’ < ‘62-396-B10®’, ‘P 67’, ‘EM_02’, ‘G.11’ < ‘G.41’, ‘Cepiland-Pajam®2’ < ‘EM_06’, ‘PFR4’ < ‘PFR5’. On average, semi-dwarf rootstocks can be ranked in terms of vigour in the following order: ‘G11’ < ‘G.935’, ‘G.202’ < ‘PFR3’, ‘EM_01’ < ‘PFR1’. The highest cumulative yield in the young orchard was registered for trees on ‘PFR5’, ‘PFR4’, ‘G.11’, ‘G.41’, ‘Cepiland-Pajam®2’ and ‘EM_02’, while the lowest production was found for trees on ‘EM_04’. In the group of semi-dwarf rootstocks, the highest yield was on ‘PFR3’, ‘G.935’ and ‘PFR1’. Rootstocks also had a significant effect on fruit weight and fruit quality parameters. Results from the young orchards revealed interactions between sites and rootstock, potentially leading to site-specific rootstock choice based on the combination of rootstock, soil conditions and climate.

To document

Abstract

Biofertilizers, fertilizers made from organic residues, could replace some mineral fertilizers, reducing energy consumption and resource mining. The main treatment options are composting, anaerobic digestion, drying, pyrolysis and combustion, they can be used alone or in combination. The quality of biofertilizers depend both on the original residue and on the treatment, but in most cases not all the nutrients are immediately available to plants. It is difficult to predict how available the nutrients are, and when they will become available. The methods to assess and predict nutrient availability are reviewed. Furthermore, the effect of biofertilizers on the environment in the form of nutrient losses and greenhouse gas emissions are reviewed and compared to mineral fertilizers. There is a need to produce biofertilizers with better and more predictable qualities, and also to understand their effects over multiple seasons.