Intensiv skogovervåking (Level II)

På våre tre intensive skogovervåkingsflater (ICP Forests Level II) i Birkenes, Hurdal og Osen registreres og analyseres mer dyptgående skogøkologiske data og økosystemprosesser, som sammen med kronetilstandsregistreringer bidrar til en bedre forståelse av de enkelte stressfaktorers betydning for skoghelsen. I måleprogrammet på disse flatene inngår det bl.a. analyser av luft-, nedbørs-, jordvanns- og nålekjemi, registreringer av kronetilstand, tilvekstmålinger og vegetasjonsanalyser. Enkelte registreringer utføres årlig eller med noen års mellomrom, andre målinger med bare en til to ukers mellomrom, mens noen målinger pågår kontinuerlig. Metodene for innsamling og analyse av prøver følger den internasjonale manualen til ICP Forests. Lange tidsserier er viktige for å kunne avsløre endringer og påvise trender i skogøkosystemet. I Norge startet vi med målinger og analyser på våre intensive skogovervåkingsflater allerede i 1986 under Overvåkingsprogrammet for skogskader (OPS). Se en grafisk framstilling av noen av våre data fra den intensive skogovervåkingen ved å bruke lenken nederst på sida.

Level II collage2
Fra venstre: Innsamling av frittfallende nedbør, nåleprøvetaking, luftkjemiske målinger, innsamling av kronedrypp (nedbør i bestandet), kroneskader, innsamling av jordvann. Foto: Volkmar Timmermann.
BI 2009 Ingvald_P1017027-b.jpg
Ingvald Røsberg gjennomfører vegetasjonsanalyser i Birkenes i 2008.
TU-2007 012.jpg
Rolf Skefstad og Leif Kjøstelsen reparerer pumpeanlegget som suger opp jordvann i Tustervatn i 2007.
Level 2 høsttur-2003 024-b.jpg
Robert Andersen fester stigen i et furutre i Kårvatn i 2005 for å klatre opp og samle inn nåleprøver.
Jordvann samles inn kontinuerlig i vekstsesongen med lysimetre som er plassert slik at de suger vann fra den nedre grensen av humussjiktet (5 cm jorddybde), og fra både øvre og nedre del av mineraljorda (15 og 40 cm jorddybde). Prøvene analyseres for pH, næringsstoffer, aluminium, klor og nitrogen- og svovelforbindelser. På denne måten kan vi fange opp for eksempel forsuring eller nitrogenmetning av jordsmonnet.
 

Nedbør samles inn kontinuerlig på åpne områder (fritt fall) og inne i skogen (kronedrypp) ved hver intensive skogovervåkingsflate. Nedbørsprøvene analyseres på månedlig basis for svovel- og nitrogenforbindelser og andre kjemiske elementer, samt pH. Analysene viser graden av avsetning av luftforurensinger gjennom nedbøren.

Målinger av forurensning i luft utføres av Norsk institutt for luftforskning (NILU). Innholdet av svovel- og nitrogenforbindelser, kalium, natrium, kalsium, magnesium og klorid i luft måles daglig på flere stasjoner på fastlands-Norge, hvorav to er tilknyttet våre intensive skogovervåkingsflater. I tillegg overvåkes ozonkonsentrasjonen med UV monitorer flere steder i landet.

Kjemisk analyse av barnåler blir gjennomført annethvert år av nåleprøver fra fem trær som står i randsona rundt hver overvåkingsflate. Fra hvert prøvetre blir det tatt en prøvegrein fra den øvre del av krona, omtrent mellom den 7. og den 15. greinkrans fra toppen. Både makro- og mikronæringsstoffer samt andre elementer måles både i årets og i fjorårets nåler. Slik kan vi danne oss et bilde av trærnes næringsstatus og tilgangen på næringsstoffer i jordsmonnet. Høye nitrogen- og svovelverdier i nedbøren vil også gjenspeiles i nålekjemien.

Trærnes kronetilstand vurderes årlig og omfatter registreringer av blant annet kronetetthet, kronefarge, skader, blomst- og konglemengde, med særlig vekt på registrering av biotiske og abiotiske skadeårsaker. Unaturlig sterkt nåle- eller bladtap og misfarging som gulfarget bar eller løv i trekrona blir vanligvis tolket som et symptom på stress eller ubalanse. Trærnes kronetilstand brukes derfor som indikator på skogens helsetilstand.

Tilvekst måles hvert femte år på de intensive flatene. Trærnes diameter og høyde måles. Samtidig registreres også skader og døde trær.

Vegetasjonsanalyser av bakkevegetasjonen gjennomføres hvert femte år. I randsonen rundt overvåkingsflatene er det lagt ut 50 ruter på 1 x 1 meter. For 10 av disse rutene registreres artsmengde som smårutefrekvens. Dette gjøres ved å plassere en ramme inndelt i 25 småruter over hver rute, og telle hvor mange av smårutene hver art av karplanter, moser og lav forekommer i. For alle de 50 rutene registreres prosentvis dekning (fra 1 til 100 %) for samtlige arter. I tillegg registreres artenes dekning i 5 makroflater (7 x 5 m), slik at totalt areal for artsregistreringer er 400 m2. De gjentatte vegetasjonsanalysene brukes til å dokumentere endringer i bakkevegetasjonen over tid. Endringene kan skyldes naturlig suksesjon, økt næringstilgang fra nitrogendeposisjon gjennom nedbør, eller endret lystilgang som følge av hogst i området.
 
Representative jordprøver ble tatt da flatene ble opprettet på 80-tallet og 5 år senere. Den gangen var det nærmere 20 intensive overvåkingsflater som ble prøvetatt. I 2011/2013 ble jordprøvetakingen gjentatt på 11 av disse. Jordprofiler ble gravd da flatene ble opprettet for å klassifisere jordtypen. Prøvene ble analysert blant annet for utbyttbare konsentrasjoner av aluminium, kalsium, kalium, magnesium og natrium, i mange tilfeller også for pH, karbon og nitrogen. 
 
 

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag