Barkbilleovervåking

NIBIO og skogbruksetaten overvåker barkbillebestandene i Norge og utfører en årlig registrering. Les mer om resultatene under.

Granbarkbiller_i_gangsystem
Foto: Bjørn Økland/NIBIO Foto:
KONTAKTPERSON
Medarbeidere
Huskeliste for skogeieren

Kniv er et bra redskap for å undersøke om det finnes gangsystemer og levende stor granbarkbille under barken. På forsommeren kan en også kikke etter brunt boremel fra små runde innboringshull etter billene.

  • Granvirke med overvintrende stor granbarkbille i gangsystemene bør ut av skogen før billene flyr igjen. Disse billene kan starte sverming allerede i april i varme år.
  • Granvirke som angripes av stor granbarkbille under sverming på forsommeren bør ut av skogen før avkom-billene er klare for å fly ut. Avkom-billene starter vanligvis å komme ut i juli, men det kan skje allerede i juni i varme år.
  • Tømmerlunner av gran etter vinterens hogst bør bringes vekk fra skogen før de angripes av granbarkbiller under sverming, og tømmerlunnene bør ut senest før eventuelle avkom-biller er klare for å fly ut.
  • I områder med angrep av granbarkbiller er det viktig å sørge for liten tilgang på ferskt granvirke. Under hogster i slike områder bør det ikke ligge igjen mye grovt hogstavfall av gran.
  • Det oppstår ofte vindfellinger av gran i kantene av hogstflater i de første årene etter hogst. Disse vindfallene er attraktive for granbarkbillene og bør derfor bringes ut før de angripes.
  • Døde grantrær som bærer preg av at barkbillene har forlatt stedet kan gjerne bli stående, siden de kan være hjemsted for naturlige fiender av granbarkbillen.
  • Langsiktig: Unngå å plante gran på steder som er særlig utsatte for tørkestress under tørkeperioder.

 

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Barkbillefangstene viser en økning i Vestfold, Telemark og Agder i 2019, mens de øvrige fylkene på Østlandet og i Trøndelag viser en nedgang til tross for en varm og gunstig sesong i fjoråret. Nedgangen skyldes trolig primært kaldt og fuktig vær under billenes fluktperiode forsommeren 2019. Nedgangen kan også ha sammenheng med at barkbillepopulasjonene har vært lave på Østlandet etter flere fuktige somre i de senere årene, og at langvarig tørke utover ett år er nødvendig for å gjøre grantrærne i innlandsfylkene mottakelige for barkbilleangrep. Noen fylker har nå et middels høyt nivå av barkbiller, slik som Vestfold med 48 % av nivået ved slutten av utbruddet på 1970-tallet. Kraftige vindfellinger og sterk tørke i tiden som kommer kan bli avgjørende for utbruddsrisikoen. Det er vanskelig å forutsi med sikkerhet når barkbilleutbrudd oppstår, men vi har mye kunnskap om hvilke faktorer som ofte er involvert. Barkbilleovervåkingen gir et mål på størrelsene av barkbillepopulasjonene, men det foreslås å oppgradere overvåkingen med nye parametere som kan forbedre grunnlaget for å bedømme utbruddsrisikoen. Viktige parametre kan være varigheten av tørke og om sommertemperaturene er høye nok til å gi to generasjoner av stor granbarkbille.

Sammendrag

Nivået av granbarkbiller er forhøyet etter en svært varm og tørr sommer. På Sør- og Østlandet hadde de fleste fylkene en moderat økning i den gjennomsnittlige fangsten av barkbiller per felle. I Nord- Trøndelag og Nordland gikk nivået litt ned på grunn av kjølig og kaldt vær i juni, mens Sør-Trøndelag hadde landets største fangst av granbarkbiller i år. Mange fylker melder om mange tørkestressede trær, men få har erfart noen økning av trær angrepet av barkbiller denne sommeren. Mange overvintrende barkbiller og tørkestressede trær kan bidra til økt risiko for angrep på stående trær i årene som kommer, men det videre forløpet av værfenomener vil trolig være avgjørende for om det blir en utvikling mot epidemi eller ikke. Tidligere studier viser at moderat tørkestress kan øke trærnes motstandskraft mot billeangrep, og under utbruddet på 1970-tallet var både flerårig kraftig tørke og store vindfellinger trolig en forutsetning for at epidemien ble så kraftig. En nær slektning av granbarkbillen som bidrar i utbrudd i Sentral- og Sør Europa har spredd seg raskt mot Skandinavia. Denne arten finnes nå nær grensen til Norge og er en kandidat for overvåking. Barkbilleovervåkingen i Norge har nå pågått i 40 år og er den mest omfattende felleovervåkingen av granbarkbillen i verden.

Sammendrag

Nord-Trøndelag og Oppland var de eneste fylkene med økning av fangstverdiene fra 2016 til 2017. Trøndelag hadde blant de høyeste fangstverdier i landet i 2017 til tross for sin nordlige beliggenhet, og lokale nye angrep i Trøndelag forklares med mange overvintrende barkbiller og ettervirkninger av billeproduksjon etter tidligere stormfellinger. En svært varm mai-måned i de nordlige og høyereliggende områdene av Oppland ga økning i billefangstene her, mens billefangstene gikk ned i det våte og kjølige været i det øvrige av Østlandet og Sørlandet. Nivået av barkbiller er imidlertid middels høyt og kan raskt endre seg om vi får store vindfellinger og varme og tørre somre i tiden som kommer. Fellefangster fra nye lokaliteter i barkbilleovervåkingen indikerer at granbarkbillen er til stede lenger vest og nord i landet enn tidligere kjent.

Sammendrag

Den generelle økning i barkbillefangstene som vi har sett de siste årene fortsetter også i 2016. Økningen var mest markert i Midt-Norge og Nord-Norge, mens mye nedbør trolig har begrenset flukt og formering for billene på Østlandet. I Trøndelag har det vært flere påfølgende år med gode betingelser for barkbillene, og Sør-Trøndelag har i 2016 den høyeste verdien som har vært målt for dette fylket i barkbilleovervåkingen. Flere kommuner i Nord-Trøndelag rapporterer om spredte forekomster av skader på grunn av granbarkbiller. Økt skade av granbarkbillen i nordlige områder med lite barkbilleproblemer tidligere er også en trend i andre deler av Nord- Europa. Fellefangstene dokumenterer at granbarkbillen forekommer i vestlige og kystnære områder i Vest-Agder (Lyngdal og Mandal) hvor gran har blitt plantet i nyere tid. Flere vestlige fylker som Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får stadig mer gran i attraktiv alder for granbarkbillen, men det mangler overvåkingsdata for granbarkbillen fra disse fylkene. Den generelle økning i barkbillefangstene som vi har sett de siste årene fortsetter også i 2016. Økningen var mest markert i Midt-Norge og Nord-Norge, mens mye nedbør trolig har begrenset flukt og formering for billene på Østlandet. I Trøndelag har det vært flere påfølgende år med gode betingelser for barkbillene, og Sør-Trøndelag har i 2016 den høyeste verdien som har vært målt for dette fylket i barkbilleovervåkingen. Flere kommuner i Nord-Trøndelag rapporterer om spredte forekomster av skader på grunn av granbarkbiller. Økt skade av granbarkbillen i nordlige områder med lite barkbilleproblemer tidligere er også en trend i andre deler av Nord- Europa. Fellefangstene dokumenterer at granbarkbillen forekommer i vestlige og kystnære områder i Vest-Agder (Lyngdal og Mandal) hvor gran har blitt plantet i nyere tid. Flere vestlige fylker som Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får stadig mer gran i attraktiv alder for granbarkbillen, men det mangler overvåkingsdata for granbarkbillen fra disse fylkene.

Til dokument

Sammendrag

Six trap models were compared with respect to their ability to capture European spruce bark beetles and technical details in handling and use. All trap models proved to be efficient and gave high captures of beetles during operation for one summer season (2013). Ranking the trap models in descending order of total capture of beetles gave this list: Lindgren trap, Theysohn, prototype-P, Ecotrap, BEKA, and prototype-K. However, there was much variation in trapping results between localities for all trap models, and the estimated means did in most cases not differ significantly between models. The estimated mean capture of the Lindgren trap was significantly higher than for prototype-K and BEKA, but their confidence intervals were wide and they were close to being insignificantly different. The retail price of the traps vary from about 10 € (Ecotrap) to 50-55 € (Lindgren), while prices are not available for the two prototypes, which are not in regular production. Advantages and disadvantages concerning weight, size, robustness, draining of rain water, ease of handling and mounting are commented on in the discussion, and technical details of the traps are presented in a separate appendix (6).