Barkbilleovervåking

NIBIO og skogbruksetaten overvåker barkbillebestandene i Norge og utfører en årlig registrering. Les mer om resultatene under.

Granbarkbiller_i_gangsystem
Foto: Bjørn Økland/NIBIO Foto:
KONTAKTPERSON
Medarbeidere
Huskeliste for skogeieren

Kniv er et bra redskap for å undersøke om det finnes gangsystemer og levende stor granbarkbille under barken. På forsommeren kan en også kikke etter brunt boremel fra små runde innboringshull etter billene.

  • Granvirke med overvintrende stor granbarkbille i gangsystemene bør ut av skogen før billene flyr igjen. Disse billene kan starte sverming allerede i april i varme år.
  • Granvirke som angripes av stor granbarkbille under sverming på forsommeren bør ut av skogen før avkom-billene er klare for å fly ut. Avkom-billene starter vanligvis å komme ut i juli, men det kan skje allerede i juni i varme år.
  • Tømmerlunner av gran etter vinterens hogst bør bringes vekk fra skogen før de angripes av granbarkbiller under sverming, og tømmerlunnene bør ut senest før eventuelle avkom-biller er klare for å fly ut.
  • I områder med angrep av granbarkbiller er det viktig å sørge for liten tilgang på ferskt granvirke. Under hogster i slike områder bør det ikke ligge igjen mye grovt hogstavfall av gran.
  • Det oppstår ofte vindfellinger av gran i kantene av hogstflater i de første årene etter hogst. Disse vindfallene er attraktive for granbarkbillene og bør derfor bringes ut før de angripes.
  • Døde grantrær som bærer preg av at barkbillene har forlatt stedet kan gjerne bli stående, siden de kan være hjemsted for naturlige fiender av granbarkbillen.
  • Langsiktig: Unngå å plante gran på steder som er særlig utsatte for tørkestress under tørkeperioder.

 

Antall biller per felle i barkbilleovervåkingen for andre felleperiode (19. mai – 9. juni).

Første kolonne viser gjennomsnittlig fangst per felle per fylke/delfylke, mens lokaliteter med hhv. laveste og høyeste fangst står i parentes. De neste kolonnene viser summert fangstverdi for første og andre periode i årene 2018, 2019 og 2020, og den summerte verdien for periode 1 og 2 i 2020 i prosent av tilsvarende sumverdi i hhv. 2018 og 2019 (basert på Beka-feller).

 

  Felleperiode 2 Sum felleperiode 1 og 2
Fylke/delfylke Per felle (min. - maks 2018 2019 2020 2020/2018% 2020/2019%
Buskerud 9291 (6750-11250) 8556 2775 10004 117 361
Telemark 8356 (1073-15875) 6012 7751 9443 157 122
Vestfold 8236 (4062-16625) 8069 9045 10526 130 116
Akershus 7743 (2950-9975) 9877 6510 9223 93 142
Østfold 6411 (2787-13500) 7425 2146 9740 131 454
Aust-Agder 5093 (3687-6500) 6819 6549 5682 83 87
Oppland 5018 (343-10500) 8777 2625 5057 58 193
Hedmark 4364 (312-9937) 6351 3378 4551 72 135
Vest-Agder 2256 (1500-3525) 752 1463 2287 304 156
Sør-Trøndelag 1843 (1187-2500) 6674 5512 1843 28 33

Første periode 2020 – nedgang etter kjølig sesongstart

Svært kjølig vær har dempet flukten til barkbillene i den første perioden av barkbilleovervåkingen i 2020. I de nordlige områdene av overvåkingen (Nordland og Trøndelag) har landskapene vært preget av snø, og hele landet har vært utsatt for kalde og nordlige vinder i store deler av perioden. I de sørlige områdene ble det observert innboringer i vindfall etter noen varme dager i siste del av april, men også her var første periode kjølig og ugunstig for barkbillene.  Østfold hadde relativt lave fangstverdier i 2019, men viser rundt en dobling for første periode i 2020. Alle øvrige fylker hadde i første periode lavere fellefangster i 2020 enn i 2019. Vestfold hadde nesthøyeste snittfangst på litt over 2000 biller per felle, men også dette er en nedgang sammenlignet med fjoråret. De lokale fangstverdiene varierer betydelig, med for eksempel 6000 barkbiller per felle i Tønsberg og 500 biller per felle i en lokalitet i Lardal. Flere lokaliteter i Oppland og Hedmark hadde 0 biller per feller i første periode, mens fra Trøndelag og Nordland er det ikke sendt inn fangstverdier for første periode.

 

Antall biller per felle i barkbilleovervåkingen for første felleperiode (20. april – 19. mai).

Første kolonne viser gjennomsnittlig fangst per felle per fylke/delfylke, mens lokaliteter med hhv. laveste og høyeste fangst står i parentes. Høyre kolonne viser fellefangsten for første felleperiode i 2020 i prosent av tilsvarende periode i 2019 (basert på Beka-feller).

 

Fylke/delfylke Per felle (min.-maks.) 2020/2019 (%)
Østfold 3329   (1255 - 4620) 213
Vestfold  2290   (500 - 5813) 39
Akershus 1480   (35 - 3200) 41
Telemark 1087   (9.5 - 1813) 22
Buskerud 713   (0 - 1400) 58
Aust-Agder 589   (2 - 1175) 15
Hedmark 187   (0 - 1125) 10
Oppland 39   (0 - 200) 4
Vest-Agder 31   (31 - 31) 6
Sør-Trøndelag - -
Nord-Trøndelag - -
Nordland - -

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Barkbillefangstene viser en økning i Vestfold, Telemark og Agder i 2019, mens de øvrige fylkene på Østlandet og i Trøndelag viser en nedgang til tross for en varm og gunstig sesong i fjoråret. Nedgangen skyldes trolig primært kaldt og fuktig vær under billenes fluktperiode forsommeren 2019. Nedgangen kan også ha sammenheng med at barkbillepopulasjonene har vært lave på Østlandet etter flere fuktige somre i de senere årene, og at langvarig tørke utover ett år er nødvendig for å gjøre grantrærne i innlandsfylkene mottakelige for barkbilleangrep. Noen fylker har nå et middels høyt nivå av barkbiller, slik som Vestfold med 48 % av nivået ved slutten av utbruddet på 1970-tallet. Kraftige vindfellinger og sterk tørke i tiden som kommer kan bli avgjørende for utbruddsrisikoen. Det er vanskelig å forutsi med sikkerhet når barkbilleutbrudd oppstår, men vi har mye kunnskap om hvilke faktorer som ofte er involvert. Barkbilleovervåkingen gir et mål på størrelsene av barkbillepopulasjonene, men det foreslås å oppgradere overvåkingen med nye parametere som kan forbedre grunnlaget for å bedømme utbruddsrisikoen. Viktige parametre kan være varigheten av tørke og om sommertemperaturene er høye nok til å gi to generasjoner av stor granbarkbille.

Til dokument

Sammendrag

Nivået av granbarkbiller er forhøyet etter en svært varm og tørr sommer. På Sør- og Østlandet hadde de fleste fylkene en moderat økning i den gjennomsnittlige fangsten av barkbiller per felle. I Nord- Trøndelag og Nordland gikk nivået litt ned på grunn av kjølig og kaldt vær i juni, mens Sør-Trøndelag hadde landets største fangst av granbarkbiller i år. Mange fylker melder om mange tørkestressede trær, men få har erfart noen økning av trær angrepet av barkbiller denne sommeren. Mange overvintrende barkbiller og tørkestressede trær kan bidra til økt risiko for angrep på stående trær i årene som kommer, men det videre forløpet av værfenomener vil trolig være avgjørende for om det blir en utvikling mot epidemi eller ikke. Tidligere studier viser at moderat tørkestress kan øke trærnes motstandskraft mot billeangrep, og under utbruddet på 1970-tallet var både flerårig kraftig tørke og store vindfellinger trolig en forutsetning for at epidemien ble så kraftig. En nær slektning av granbarkbillen som bidrar i utbrudd i Sentral- og Sør Europa har spredd seg raskt mot Skandinavia. Denne arten finnes nå nær grensen til Norge og er en kandidat for overvåking. Barkbilleovervåkingen i Norge har nå pågått i 40 år og er den mest omfattende felleovervåkingen av granbarkbillen i verden.

Til dokument

Sammendrag

Nord-Trøndelag og Oppland var de eneste fylkene med økning av fangstverdiene fra 2016 til 2017. Trøndelag hadde blant de høyeste fangstverdier i landet i 2017 til tross for sin nordlige beliggenhet, og lokale nye angrep i Trøndelag forklares med mange overvintrende barkbiller og ettervirkninger av billeproduksjon etter tidligere stormfellinger. En svært varm mai-måned i de nordlige og høyereliggende områdene av Oppland ga økning i billefangstene her, mens billefangstene gikk ned i det våte og kjølige været i det øvrige av Østlandet og Sørlandet. Nivået av barkbiller er imidlertid middels høyt og kan raskt endre seg om vi får store vindfellinger og varme og tørre somre i tiden som kommer. Fellefangster fra nye lokaliteter i barkbilleovervåkingen indikerer at granbarkbillen er til stede lenger vest og nord i landet enn tidligere kjent.

Til dokument

Sammendrag

Den generelle økning i barkbillefangstene som vi har sett de siste årene fortsetter også i 2016. Økningen var mest markert i Midt-Norge og Nord-Norge, mens mye nedbør trolig har begrenset flukt og formering for billene på Østlandet. I Trøndelag har det vært flere påfølgende år med gode betingelser for barkbillene, og Sør-Trøndelag har i 2016 den høyeste verdien som har vært målt for dette fylket i barkbilleovervåkingen. Flere kommuner i Nord-Trøndelag rapporterer om spredte forekomster av skader på grunn av granbarkbiller. Økt skade av granbarkbillen i nordlige områder med lite barkbilleproblemer tidligere er også en trend i andre deler av Nord- Europa. Fellefangstene dokumenterer at granbarkbillen forekommer i vestlige og kystnære områder i Vest-Agder (Lyngdal og Mandal) hvor gran har blitt plantet i nyere tid. Flere vestlige fylker som Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får stadig mer gran i attraktiv alder for granbarkbillen, men det mangler overvåkingsdata for granbarkbillen fra disse fylkene. Den generelle økning i barkbillefangstene som vi har sett de siste årene fortsetter også i 2016. Økningen var mest markert i Midt-Norge og Nord-Norge, mens mye nedbør trolig har begrenset flukt og formering for billene på Østlandet. I Trøndelag har det vært flere påfølgende år med gode betingelser for barkbillene, og Sør-Trøndelag har i 2016 den høyeste verdien som har vært målt for dette fylket i barkbilleovervåkingen. Flere kommuner i Nord-Trøndelag rapporterer om spredte forekomster av skader på grunn av granbarkbiller. Økt skade av granbarkbillen i nordlige områder med lite barkbilleproblemer tidligere er også en trend i andre deler av Nord- Europa. Fellefangstene dokumenterer at granbarkbillen forekommer i vestlige og kystnære områder i Vest-Agder (Lyngdal og Mandal) hvor gran har blitt plantet i nyere tid. Flere vestlige fylker som Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får stadig mer gran i attraktiv alder for granbarkbillen, men det mangler overvåkingsdata for granbarkbillen fra disse fylkene.

Til dokument

Sammendrag

Six trap models were compared with respect to their ability to capture European spruce bark beetles and technical details in handling and use. All trap models proved to be efficient and gave high captures of beetles during operation for one summer season (2013). Ranking the trap models in descending order of total capture of beetles gave this list: Lindgren trap, Theysohn, prototype-P, Ecotrap, BEKA, and prototype-K. However, there was much variation in trapping results between localities for all trap models, and the estimated means did in most cases not differ significantly between models. The estimated mean capture of the Lindgren trap was significantly higher than for prototype-K and BEKA, but their confidence intervals were wide and they were close to being insignificantly different. The retail price of the traps vary from about 10 € (Ecotrap) to 50-55 € (Lindgren), while prices are not available for the two prototypes, which are not in regular production. Advantages and disadvantages concerning weight, size, robustness, draining of rain water, ease of handling and mounting are commented on in the discussion, and technical details of the traps are presented in a separate appendix (6).