Varsling og beslutningsstøtte med planteluktstoffer mot skadedyr i eplehager
Rognebærmøll angriper eple når det er mangel på rognebær. Med feller, som for rognebærmøllen lukter rogn, kan vi overvåke bestanden og tidspunkt for angrep. Informasjonen brukes av landbruksrådgivningen og epledyrkere for å vurdere om det er behov for tiltak.
Som de fleste insekter har rognebærmøllen ekstremt god luktesans. Hunnen slipper ut luktstoff for å lokke til seg hannen for parring. Slike luktstoffer kalles feromoner og brukes for kommunikasjon mellom individer av samme art. Det er en god strategi for å finne hverandre når man bare er en cm stor og har farger som går i ett med bakgrunnen.
Bruker luktesansen til å finne frem
Hunnen bruker også luktesansen aktivt. Når det er tid for å legge egg, kan hun lukte seg frem til rogn og gode plasser for avkommet å vokse opp. Disse luktstoffene kalles kairomoner og brukes mellom forskjellige arter, som her mellom rognebærmøll og vertsplante.
Rognebærmøllen foretrekker alltid rognebær til egglegging og bruker lukten fra rogn for å velge riktig vertsplante. Når det ikke er rognebær tilgjengelig søker rognebærmøllen opp det nest beste, nemlig epler. Lukten av epler har mange likhetstrekk med rogn, men skiller seg nok ut til at rognebærmøllen kan lukte forskjellen.
Utviklet luktblanding til feller
Ved NIBIO er det utviklet en luktblanding som for rognebærmøllen lukter rogn. Denne blandingen kan brukes i feller som henges i eplefelt for å hjelpe epledyrkere til å vurdere størrelsen på eventuelle angrep av rognebærmøll. Hensikten med dette er å redusere bruken av sprøytemidler i landbruket (Les mer i rapporten"Rognebærmøll - en sulten flyktning i eplehagen" under "Publikasjoner".
KONTAKTPERSON
Gunda Thöming
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 920 11 307 gunda.thoeming@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
KONTAKTPERSON
Gunda Thöming
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 920 11 307 gunda.thoeming@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Publikasjoner
Abstract
Volatiles emitted by plants convey an array of information through different trophic levels. Animals such as host-seeking herbivores encounter plumes with filaments from both host and non-host plants. While studies showed a behavioral effect of non-host plants on herbivore host location, less information is available on how a searching insect herbivore perceives and flies upwind to a host-plant odor plume within a background of non-host volatiles. We hypothesized here that herbivorous insects in search of a host-plant can discriminate plumes of host and non-host plants and that the taxonomic relatedness of the non-host have an effect on finding the host. We also predicted that the ratio between certain plant volatiles is cognized as host-plant recognition cue by a receiver herbivorous insect. To verify these hypotheses we measured the wind tunnel response of the moth Argyresthia conjugella to the host plant rowan, to non-host plants taxonomically related (Rosaceae, apple and pear) or unrelated to the host (Pinaceae, spruce) and to binary combination of host and non-host plants. Volatiles were collected from all plant combinations and delivered to the test insect via an ultrasonic sprayer as an artificial plume. While the response to the rowan as a plant was not affected by the addition of any of the non-host plants, the attraction to the corresponding sprayed headspace decreased when pear or apple but not spruce were added to rowan. A similar result was measured toward the odor exiting a jar where freshly cut plant material of apple or pear or spruce was intermixed with rowan. Dose-response gas-chromatography coupled to electroantennography revealed the presence of seven field attractive and seven background non-attractive antennally active compounds. Although the abundance of field attractive and of some background volatiles decreased in all dual combinations in comparison with rowan alone, an increased amount of the background compounds (3E)-4,8-Dimethyl-1,3,7-nonatriene ((E)-DMNT) and (Z)-3-hexenyl acetate was found in the rowan-apple and rowan-pear but not in the rowan-spruce headspace. A higher ratio between the abundance of each field attractive component and that of (E)-DMNT and (Z)-3-hexenyl acetate was measured for rowan and rowan-spruce in contrast to rowan-pear and rowan-apple headspaces. Our result suggests that the ratio between field attractive and background antennaly active volatiles encodes host-plant recognition in our study system.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag