Punktkilder

IMG_0874
Punktkilder er - i motsetning til såkalt diffuse kilder - konsentrerte tilførsler av forurensing til vassdrag. Foto: E. Skarbøvik. 

Tiltak mot punktutslipp


Silopressaft skal samles opp, lagres og disponeres slik at den ikke fører til forurensing. Etter en stor opprydding på 80-tallet er dette problemet nå adskillig redusert, men uhell kan oppstå. Safta er rik på næringsstoffer og er en ressurs som gjødsel eller fôr. Norsk Landbruksrådgiving har i 2013 laget en rapport om siloslått, lagringsmåter og håndtering av pressaft.


Avrenning fra drivhus kan ha innhold av både næringsstoffer og plantevernmidler, som Bioforsk-Rapport 9/2009 dokumenterer.

Lager for husdyrgjødsel skal sikres mot avrenning og tap av næringsstoffer. Det kan også være aktuelt å gjøre tiltak mot gasstap og lukt. Se også Temaark nr 1. 2014.

Vaskevann fra husdyrrom kan være en betydelig forurensingskilde. Eksempelvis er vannforbruket opptil 6000 l per ku i året, og avløpet inneholder melkerester, vaskemidler og rester av fôr og gjødsel.
 
Avløpsvann fra husdyrrom kan samles i gjødselkjelleren eller gå til et godkjent avløp. Det kan også samles i kum og spres på jordet i vekstsesongen.

For avløp fra bolighus og driftsbygninger (kloakk og gråvannsavløp) gjelder kommunale regler. Ofte kan det være aktuelt med et eget minirenseanlegg eller en naturbasert løsning for spredt avløp.

Ved vask av maskiner blir det rester av jord, olje, gjødsel og plantevernmidler. Vaskeplassen bør legges slik at det ikke blir avrenning direkte til vassdrag eller til grunnvann, herunder drikkevannsbrønner. Dersom vaskeplassen har fast dekke med sluk for avløpet, bør det legges en slamavskiller. Fra et gårdsverksted kan det være nødvendig å oppfylle strenge krav til utslipp.
 
Punkterosjon kan oppstå i bekkeskrenter og fra planeringsfelt. Forurensningsloven og vannressursloven har regler for vedlikehold av planeringsfelt og for tiltak i vassdrag.
 
Punktutslipp skal være vurdert i forbindelse med miljøplanen på hver enkelt gård. Mangler og feil skal rettes. Dersom det er behov for større utbedringstiltak, skal det legges fram en plan for dette. Miljøplanen skal kunne framvises for kontroll av kommunen.

Lover og forskrifter om punktutslipp

Forurensningsloven (Lov om vern mot forurensninger og om avfall)
Grunneier eller bruker har en plikt til å unngå punktforurensing, og myndighetene kan gi pålegg og straff dersom denne plikten ikke overholdes.

Forurensningsforskriften (Forskrift om begrensning av forurensning)
Her finnes bestemmelser om bl.a. krav til utslipp fra avløp fra bebyggelse, nedgravde oljetanker og anlegg, samt drift og vedlikehold av planeringsfelt.

Forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav
Her finnes bestemmelser om lagring av husdyrgjødsel og silopressaft.

Matloven
Lov om matproduksjon og mattrygghet mv.

Forskrift om plantevernmidler
Inneholder bestemmelser om lagring og bruk av plantevernmidler.

Granneloven
Loven har en kopling mot forurensingsloven i §2. Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som er til skade eller ulempe på naboeiendom.

Vannressursloven
Bestemmelser som skal hindre inngrep som er til skade eller ulempe i vassdraget. Konkret bestemmelse om at kantvegetasjon skal opprettholdes.


Aktuell lenke

Klikk her for å komme til informasjonsside om mindre avløpsanlegg (tidligere avløp.no). Informasjonen retter seg først og fremst mot tre interessegrupper: Saksbehandlere for mindre avløpsanlegg i kommunene; utbyggere; og privatpersoner som skal etablere avløpsanlegg.
KONTAKTPERSON
Hva er punktutslipp?

Punktutslipp av næringsstoffer og forurensing kan blant annet omfatte lekkasjer fra silo, drivhus, gjødsellager, avfallshauger, driftsbygninger og vaskeplasser, og utslipp med vaskevann.

Betydningen av vaskevann fra fjørfehus for vannkvalitet

Publikasjoner

Sammendrag

WebGIS avløp er et fagsystem for private avløpsløsninger i kommunene. Applikasjonen beregner utslipp til resipient og effekter av planlagte tiltak. I tillegg kan WebGIS avløp også brukes til administrativ oppfølging, tilsyn, pålegg og rapportering.

Sammendrag

Dette prosjektet, om karakterisering av vaskevann fra fjørfeproduksjon, bygger på et forprosjekt som ble gjennomført i 2019 med en spørreundersøkelse vedrørende rengjøring og avløpsløsning for vaskevann i fjørfeproduksjon og vurdering av risiko for forurensing. I prosjektet har det vært kontakt med 42 fjørfeprodusenter og vi har innledet samarbeid for prøvetaking i 18 fjørfehus, hvorav tre verpehøns-produsenter etter hvert valgte å rengjøre uten vann slik at det til slutt ble gjennomført prøvetaking av vaskevann fra 15 fjørfehus. Fjørfehusenes størrelse tilsvarer omtrent gjennomsnittlig størrelse for produksjoner av slaktekylling, livkylling og egg (verpehøns). Rengjøringsrutinene, slik de er oppgitt for produsentene som deltok i denne undersøkelsen, er representative for normal drift. Vannforbruket er noe høyere i denne undersøkelsen enn det som ble funnet i spørreundersøkelsen, og for flere går avløpsvannet til tett tank og offentlig avløp enn det som ble funnet i spørreundersøkelsen. Prøvetakingen ble gjenomført for avløpsvann direkte fra fjørfehuset før en eventuell avløpsløsning. Årlig avløp av totalfosfor, totalnitrogen og totalt organisk karbon med vaskevann fra fjørfehus med verpehøns ble i undersøkelsen målt til hhv. 0,9, 4,8 og 21 kg. Det tilsvarer direkteutslipp fra 1-2 personekvivalanter (p.e.) for totalfosfor, 1 p.e. for totalnitrogen og 2-3 p.e. for totalt organisk karbon. For fjørfehus med slaktekylling ble årlige avløp av totalfosfor, totalnitrogen og totalt organisk karbon med vaskevann målt til hhv. 6,8; 25 og 181 kg. Det tilsvarer direkteutslipp fra 11 p.e. for totalfosfor, seks p.e. for totalnitrogen og 25 p.e. for totalt organisk karbon. Omregnet til antall husstander á 2,2 personer, svarer årlig avløp med vaskevann fra ett gjennomsnittlig fjørfehus til kloakk (direkteutslipp med slamavskiller) fra mellom 0,5 og 11 husstander. Gjennomsnittstallene dekker over stor variasjon mellom vaskinger i ulike fjørfehus. De høyeste døgn-konsentrasjonene som ble målt var på 130 mg totalfosfor/L, 750 mg totalnitrogen/L og 2600 mg totalt organisk karbon/L. De høyeste konsentrasjonene kan ha betydning både ved overføring til kommunale renseanlegg og for tilstanden i vassdragene. Betydningen av vaskevann fra fjørfehus for vannkvaliteten i nærliggende vannforekomst avhenger av type avløpsløsning, øvrige tilførsler av næringsstoffer til vassdraget, resipientens størrelse, tidspunkt for tilførslene og vannkvalitetsproblemene. De negative konsekvensene av utslipp må vurderes lokalt for hvert enkelt tilfelle.

Til dokument

Sammendrag

Riktig bruk av husdyrgjødsel gir mindre behov for innkjøpt gjødsel og redusert risiko for belastning på miljø og klima. For å møte de utfordringene vi har både lokalt og globalt, må husdyrproduksjonen drives mest mulig klima- og miljøvennlig. Nok lagerkapasitet er en forutsetning for riktig bruk av husdyrgjødsel.