Betydningen av vaskevann fra fjørfehus for vannkvalitet

En undersøkelse av vaskevann fra fjørfehus viser at innholdet av fosfor i vaskevann fra et gjennomsnittlig fjørfehus med slaktekylling årlig tilsvarer fosforinnholdet i kloakk fra fem husstander. For nitrogen svarer vaskevannet til kloakk fra 2-3 husstander og for totalt organisk karbon 11 husstander. For verpehøner svarer innhold av fosfor, nitrogen og organisk karbon i vaskevannet fra et typisk fjørfehus til avløp av kloakk fra henholdsvis 0,7, 0,5 og 1-2 husstander.

odds fjørfehus
Foto: Isak Drozdik

Det er mange kilder til næringsstoffer i vassdrag, både punktutslipp og arealavrenning. Én av punktkildene er vaskevann fra fjørfehus.

Det har lenge vært stilt spørsmål ved betydningen av vaskevann som forurensningskilde, men det har vært lite dokumentasjon på innhold og utslipp av næringsstoffer. I 2020 fikk NIBIO i oppdrag fra Statsforvalteren i Rogaland og Rogaland fylkeskommune å undersøke avløp av næringsstoffer og organisk stoff med vaskevann fra fjørfehus i Rogaland. Prosjektet startet i 2020 med prøvetaking høsten 2020 og våren og sommeren 2021. 

Prøvetaking fra 15 fjørfehus i Rogaland

Total 42 fjørfeprodusenter i Rogaland ble kontaktet og det ble inngått avtale for prøvetaking av vaskevann fra 18 fjørfehus. Tre av produsentene bestemte seg i etterkant for å rengjøre uten vann og det ble dermed gjennomført prøvetaking fra 15 fjørfehus.

Gjennomsnittlig årlig utslipp av totalfosfor, totalnitrogen og totalt organisk karbon med vaskevann fra fjørfehus med verpehøns ble i undersøkelsen målt til hhv. 0,9, 4,8 og 21 kg. Det tilsvarer direkteutslipp av kloakk fra 1-2 personekvivalenter (p.e.) for totalfosfor, 1 p.e. for totalnitrogen og 2-3 p.e. for totalt organisk karbon.

For fjørfehus med slaktekylling ble årlig avløp av totalfosfor, totalnitrogen og totalt organisk karbon med vaskevann i undersøkelsen målt til hhv. 6,8, 25 og 181 kg. Det tilsvarer direkteutslipp av kloakk fra 11 p.e. for totalfosfor, seks p.e. for totalnitrogen og 25 p.e. for totalt organisk karbon.

Omregnet til antall husstander á 2,2 personer, svarer årlig avløp med vaskevann fra et gjennomsnittlig fjørfehus til kloakk (direkteutslipp med slamavskiller) fra mellom 0,5 og 11 husstander. Årlig fosformengde i vaskevann fra slaktekylling svarer til fosforinnholdet i kloakk fra fem husstander. For nitrogen svarer vaskevannet til kloakk fra 2-3 husstander og 11 husstander for total organisk karbon. For verpehøner svarer innhold av fosfor, nitrogen og organisk karbon i vaskevannet fra et fjørfehus til avløp av kloakk fra hhv. 0,7, 0,5 og 1-2 husstander.

Det undersøkte vaskevannet hadde høye konsentrasjoner av næringsstoffer og organisk karbon. De høyest målte gjennomsnittskonsentrasjonene for ett døgn var på 130 mg fosfor/L, 750 mg nitrogen/L og 2600 mg organisk karbon/L. Vasking av fjørfehus foregår over korte perioder (2-5 dager ved hver vasking), og vaskevannet har derfor større betydning for konsentrasjonene i bekken/elven i de periodene vaskingen foregår enn de årlige verdiene tilsier. Direkteutslipp fra kloakk er til sammenligning jevnt fordelt over hele året med lavere konsentrasjoner ved samme nivå på årlige utslipp.

Betydningen av vaskevann fra fjørfehus for vannkvaliteten i nærliggende vannforekomst avhenger av type avløpsløsning, øvrige tilførsler av næringsstoffer til vassdraget, resipientens størrelse, tiden på året utslippene skjer og vannkvalitetsproblemene i pågjeldende resipient. De negative konsekvensene av utslipp må vurderes lokalt for hvert enkelt tilfelle.

 
 
KONTAKTPERSON
Bilde1.jpg
Iscoprøvetaker med samleprøve. Foto: Isak Drozdik

 

 

odd1 Odd Grødem.jpg
Prøvekar med langt prøvetakerrør etablert i kummen der vaskevannet renner inn. Foto: Isak Drozdik

 

 

Punktkilder

Publikasjoner

Sammendrag

Dette prosjektet, om karakterisering av vaskevann fra fjørfeproduksjon, bygger på et forprosjekt som ble gjennomført i 2019 med en spørreundersøkelse vedrørende rengjøring og avløpsløsning for vaskevann i fjørfeproduksjon og vurdering av risiko for forurensing. I prosjektet har det vært kontakt med 42 fjørfeprodusenter og vi har innledet samarbeid for prøvetaking i 18 fjørfehus, hvorav tre verpehøns-produsenter etter hvert valgte å rengjøre uten vann slik at det til slutt ble gjennomført prøvetaking av vaskevann fra 15 fjørfehus. Fjørfehusenes størrelse tilsvarer omtrent gjennomsnittlig størrelse for produksjoner av slaktekylling, livkylling og egg (verpehøns). Rengjøringsrutinene, slik de er oppgitt for produsentene som deltok i denne undersøkelsen, er representative for normal drift. Vannforbruket er noe høyere i denne undersøkelsen enn det som ble funnet i spørreundersøkelsen, og for flere går avløpsvannet til tett tank og offentlig avløp enn det som ble funnet i spørreundersøkelsen. Prøvetakingen ble gjenomført for avløpsvann direkte fra fjørfehuset før en eventuell avløpsløsning. Årlig avløp av totalfosfor, totalnitrogen og totalt organisk karbon med vaskevann fra fjørfehus med verpehøns ble i undersøkelsen målt til hhv. 0,9, 4,8 og 21 kg. Det tilsvarer direkteutslipp fra 1-2 personekvivalanter (p.e.) for totalfosfor, 1 p.e. for totalnitrogen og 2-3 p.e. for totalt organisk karbon. For fjørfehus med slaktekylling ble årlige avløp av totalfosfor, totalnitrogen og totalt organisk karbon med vaskevann målt til hhv. 6,8; 25 og 181 kg. Det tilsvarer direkteutslipp fra 11 p.e. for totalfosfor, seks p.e. for totalnitrogen og 25 p.e. for totalt organisk karbon. Omregnet til antall husstander á 2,2 personer, svarer årlig avløp med vaskevann fra ett gjennomsnittlig fjørfehus til kloakk (direkteutslipp med slamavskiller) fra mellom 0,5 og 11 husstander. Gjennomsnittstallene dekker over stor variasjon mellom vaskinger i ulike fjørfehus. De høyeste døgn-konsentrasjonene som ble målt var på 130 mg totalfosfor/L, 750 mg totalnitrogen/L og 2600 mg totalt organisk karbon/L. De høyeste konsentrasjonene kan ha betydning både ved overføring til kommunale renseanlegg og for tilstanden i vassdragene. Betydningen av vaskevann fra fjørfehus for vannkvaliteten i nærliggende vannforekomst avhenger av type avløpsløsning, øvrige tilførsler av næringsstoffer til vassdraget, resipientens størrelse, tidspunkt for tilførslene og vannkvalitetsproblemene. De negative konsekvensene av utslipp må vurderes lokalt for hvert enkelt tilfelle.

Sammendrag

Formålet med dette prosjketet var å kartlegge risiko for vannforurensning i forbindelse med utvask av fjørfehus. Det er her fokus på næringsstoffer, men det kan også bidra til å belyse risiko for utslipp av vaskemidler til vassdrag. Prosjektet omfatter en spørreundersøkelse blant fjørfeprodusenter i Rogaland vedrørende rengjøring, vask og avløpsløsning; en kort gjennomgang av praksis andre steder og forslag til videre undersøkelser. Spørreundersøkelsen viser at risiko for forurensning varierer mye fra produsent til produsent. Den totale risikoen for utslipp til resipient fra et fjørfehus må vurderes samlet ut fra antall vaskinger per år, type innredning, omfang av rengjøring (fjerning av strø og gjødsel før vasking) og avløpsløsning hos produsenten....