Husdyr og eng

eng rogaland2
I områder med hovedsakelig husdyr og eng, som her fra Rogaland, er det spesielt viktig å ha god praksis for håndtering av husdyrgjødsel. Foto: Eva Skarbøvik. 
På jordbruksarealer med intensiv husdyrproduksjon er jordas fosforinnhold (målt som P-AL) ofte høy pga. tilførsler av husdyrgjødsel (ofte i kombinasjon med mineralgjødsel) over lengre tid. Dermed tilføres det mer næring enn plantene tar opp, og næringsstoffer vil kunne renne av til vannforekomstene. Et temaark er utarbeidet for å gi råd om husdyrgjødsel og lagerkapasitet.

Et langsiktig tiltak på slike arealer er å redusere jordas fosforinnhold ved redusert gjødsling, forbedret gjødselhåndtering, samt å opprettholde krav til spredeareal. Kravet til spredeareal i Norge er i dag 4 daa per gjødseldyrenhet (GDE), dvs. 0,25 GDE/daa. Disse tiltakene vil i første rekke ha stor effekt over lengre tid, men vil også på kort sikt redusere tap av løste næringsstoffer til vassdrag. Kontroll med gjødselkjellere er viktig for å unngå lekkasje til nærliggende vassdrag. Videre er det viktig at man ved gjødselplanlegging tar tilstrekkelig høyde for næringsinnhold i husdyrgjødsel, slik at tilført mengde mineralgjødsel kan reduseres.
 
Tidspunkt for spredning av husdyrgjødsel er også av stor betydning. Husdyrgjødsel bør i første rekke spres i løpet av vekstsesongen, da risiko for avrenning av næringsstoffer er relativt lav grunnet mindre nedbør, planteopptak og fordampning. Risiko for avrenning av næringsstoffer er størst når husdyrgjødsel spres i perioder med stor avrenning utenom vekstsesongen.

Fangdammer har vist seg å gi god effekt som et sekundærtiltak i husdyrområder, da i første rekke med tanke på tilbakeholdelse av partikler og partikkelbundet fosfor. Fangdammer gir generelt mindre effekt på tilbakeholdelse av nitrogen.
 
Andre viktige tiltak er ugjødsla randsoner mellom eng/beite og vassdrag, samt permanente kantsoner mellom åpen åker og vassdrag.
 
KONTAKTPERSON
I områder med mye husdyrproduksjon anbefales det å kartlegge fosforstatus i jorda, samt å sørge for god gjødselhåndtering og -planlegging.
Husdyr2.JPG
rensepark rogaland.JPG

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Rapporten er skrevet på oppdrag for Miljødirektoratet og formålet er å vurdere effekten av endringer i gjødselvareforskriften og andre tiltak på utslipp av lystgass, metan og ammoniakk til luft og nitrogen til vann. Miljødirektoratet har kommet med forslag til endringer innenfor følgende områder:  Krav til ulike lagertyper for husdyrgjødsel  Krav til lagerkapasitet for husdyrgjødsel  Krav til spredetidspunkt for gjødselvare  Krav til spredeareal I tillegg er effekten av følgende tiltak utenom gjødselvareforskriften vurdert:  Miljøvennlige spredemetoder  Innføring av en avgift på mineralgjødsel  Strengere krav til regulering av gjødslingsplanlegging Andre alternativer inkluderer:  Krav til tett dekke ved lagring av all bløtgjødsel  Biogas (vurdert i annen rapport) Rapporten vurderer effekten av tiltakene og de samfunnsøkonomiske kostnadene. Det er i størst mulig omfang forsøkt å kvantifisere effektene basert på dagens kunnskap. I kapittel 6 er tiltakseffekter og kostnader oppsummeret for hvert tiltak. Under er tiltakene vurdert samlet. Oppsummert er det mest effektive tiltaket som fører til reduserte utslipp av ammoniakk stripespredning av husdyrgjødsel. Dette tiltaket har god kostnadseffektivitet og forholdsvis stor grad av sikkerhet for effekt. Dessuten vil tak over lager for bløtgjødsel gi reduserte utslipp av ammoniakk, men kostnadene ved dette tiltaket er forholdsvis store. Det er mest effektivt med tak over lager for svinegjødsel. Tiltak som fører til reduksjon i utslipp av lystgass er først og fremst bedre utnyttelse av husdyrgjødsel gjennom forbedret gjødslingsplanlegging. Effekten av tiltaket skyldes redusert bruk av nitrogen i mineralgjødsel. Kostnader ved gjennomføring av dette tiltaket består av økt rådgiving og evt. kontroll. Avgift på nitrogen vil kunne gi reduserte utslipp av lystgass, men bør kombineres med økt rådgiving for å få best mulig effekt. Krav til spredetidspunkt vil også, sammen med økt lagerkapasitet, gi en bedre utnyttelse av husdyrgjødsel i planteproduksjonen og dermed reduserte lystgassutslipp, men dette krever forholdsvis store investeringer. Metanutslipp kan ifølge danske faktorer bli redusert med 15 % ved å etablere tett dekke på lager for bløtgjødsel. Dette er avhengig av et naturlig flytedekke eller flytedekke av halm. Effekten er meget usikker og det kan på samme tid føre til økte utslipp av lystgass. Utslipp av nitrogen til vann vil bli redusert ved forbedret gjødslingsplanlegging sammen med strengere krav til spredetidspunkt som igjen henger sammen med økt lagerkapasitet. Det siste krever store investeringer. For mer detaljert sammendrag og konklusjon se kapittel 6 side 51.

Til dokument

Sammendrag

Riktig bruk av husdyrgjødsel gir mindre behov for innkjøpt gjødsel og redusert risiko for belastning på miljø og klima. For å møte de utfordringene vi har både lokalt og globalt, må husdyrproduksjonen drives mest mulig klima- og miljøvennlig. Nok lagerkapasitet er en forutsetning for riktig bruk av husdyrgjødsel.