Grønnsak, potet

14.04.14_hoblelv kure4
Vannmiljøtiltak ved grønnsaks- og potetproduksjon. Foto: Svein Skøien. 
På intensivt drevne jordbruksarealer med grønnsaksproduksjon kan fosforinnholdet i jorda være høyt på grunn av sterk gjødsling over lengre tid. Hvis tilførslene av næringsstoff er høyere enn det som tas ut i avling er det fare for anrikning av fosfor i jordmassene, og dermed også høy avrenning av fosfor til vassdragene. Fosforkartlegging (i form av såkalt P Al status) er derfor et nyttig virkemiddel for å planlegge tiltak, som redusert gjødsling. Det kan ta tid før effekten av dette tiltaket kan registreres, men dette ansees som absolutt nødvendig for å redusere tap av fosfor til vassdragene.

Hvis behovet for redusert næringsstofftilførsel til resipienten er særlig viktig, kan det være nødvendig med omlegging fra næringskrevende potet- og grønnsaksvekster til grønnsaker som er noe mindre fosforkrevende.

I tillegg er risikoen for partikkelavrenning stor på disse arealene, og vegetasjonssoner og fangdammer er aktuelle sekundærtiltak. Det anbefales også å vurdere rensing av grøftevann, gjerne kombinert med sedimentasjonskammer / fangdam.

KONTAKTPERSON
I områder med intensiv grønnsak- eller potetproduksjon er kartlegging av jordas fosfornivå viktig.
Skoyen gronnkaal.JPG
Grønnkålåker. Foto: Svein Skøien. 

Publikasjoner

Sammendrag

Denne rapporten er en litteratursammenstilling som tar for seg effekter av ulike tiltak på avrenning av næringsstoffene fosfor og nitrogen, og partikler fra områder med potet- og grønnsaksdyrking. I Norge utgjør områdene med potet- og grønnsaksdyrking en forholdsvis liten del av det totale jordbruksarealet, men representerer allikevel lokalt en viktig kilde til vannforurensning ettersom utvasking og avrenningen av næringsstoffer, særlig fosfor, og jordtapene er mye større fra grøntproduksjon enn fra for eksempel korndyrking og eng/beiteområder. Kunnskap om dyrkingssystemenes effekt på avrenningsprosesser er viktig for å oppnå kostnadseffektiv potet- og grønnsaksproduksjon med minst mulig negativ effekt på miljøet. Sammenstillingen inkluderer en vurdering av fordeler og ulemper ved de ulike tiltakene under norske forhold, samt hvor stor nytte de har sammenliknet med kostnaden av tiltaket.