Vannmiljøtiltak i skog

Tiltak for å beskytte vannmiljøet ved skogsdrift

Det finnes flere ulike tiltak som kan redusere avrenning til vann ved skogsdrift. De kanskje viktigste er å unngå aktiviteter nær vannstrengen, herunder å 

• Bevare kantvegetasjonen mot vannforekomster (ca. 10-15 meters bredde er angitt i PEFC, men her er det behov for forskning for å vurdere hvor bred sonene bør være for å opprettholde en god økologisk funksjon).
• Ikke gjødsle skogen i nærheten av vannforekomster (25 meter, 50 meter ved dårlig presisjon, ihht PEFC).
• Ikke markberede nært vann (urørt 5 meter sone i tillegg til kantvegetasjonssonen, ihht PEFC).
• Sørge for skånsom kryssing av bekker med midlertidige 'bruer'. 
• Unngå hjulspor som gir økt avrenning av vann og jordpartikler.
• Ved grøfterensking skal ikke vannet ledes rett ut i bekk, elv eller innsjø.
• Rydde bort hogstrester fra vannforekomster.
• Sørge for at skogsbilveier anlegges slik at de ikke øker faren for sedimenttransport og nedslamming av skogsbekker, samt at de ikke skaper vandringshindre for fisk. 

Gode kantsoner er uhyre viktig for livet i skogsvassdragene. Dette er vist gjennom en rekke undersøkelser, se lenker til venstre. Kantsonene bør være flersjiktet og helst ha løvtrær med gode røtter som armerer jorda. Eksempler er or, pile- og vierkratt, men også bjørk tåler miljøet i kantsonen. 

I Norge finnes i dag store områder med ensjiktet granskog. Hvis høye grantrær blir stående igjen langs med bekken vil de ofte velte, siden de ikke lenger har støtte av nabotrærne. I slike tilfeller kan Statsforvalteren tillate at det hugges helt inntil bekken. Det finnes imidlertid ikke klare bestemmelser eller gode nok virkemidler som sørger for planting og oppvekst av løvtrær og mer mangfold i kantsonene etter hogst. 

Kravene i PEFC Norsk Skogstandard:

I praksis kommer nesten alle skogbruksprodukter på det norske markedet under PEFC-ordningen. I tillegg bruker noen selskap FSC (Forest Stewardship Council)-sertifisering. Omtrent 3 prosent av Norges skogareal er FSC-sertifisert ifølge data fra Sundnes m.fl. (2020) (se under Publikasjoner nederst på siden).

I PEFC-standarden er det spesielt kravpunkt 27 Vannbeskyttelse som er viktig for vannkvalitet, men andre kravpunkter er relevante, som kravpunkt 14 Terrengtransport, kravpunkt 28 Myr og sumpskog, samt kravpunkt 16 Markberedning. Under følger et utdrag av disse (for en fullstendig gjennomgang av alle kravpunkt henviser vi til hele standarden, se lenke til venstre). 

Kravpunkt 27 Vannbeskyttelse

Dette er det viktigste kravpunktet knyttet til vannmiljøet og inneholder bl.a. følgende krav:

• «langs vann, elver og bekker med årssikker vannføring eller bredere enn en meter skal det bevares eller utvikles en flersjiktet/fleraldret kantsone»;
• buskvegetasjon og mindre trær skal spares langs «andre bekker».
• Bredden skal være tilstrekkelig til å «opprettholde kantsonens stabilitet og økologiske funksjon».
• Alt oversvømmingsareal skal inngå i kantsonen.
• Standarden presiserer bredden av kantsonen for ulike typer trær, med utgangspunkt i en bredde på 10-15 meter. Samtidig står det at «ensjikta, ustabil granskog i kantsoner kan hogges med sikte på å etablere stabilitet, sjiktning og naturlig treslagsfordeling. Stabile trær skal spares, og det tas særlig hensyn langs viktige gytebekker. Slik hogst skal begrunnes og dokumenteres. Det skal søkes dispensasjon der det er krav om dette etter lovverket.»
• Det skal tas hensyn til «vannressursene, gytebekker for anadrom laksefisk og vassdrag med elvemusling»
• Forurensing skal unngås.
• Det skal være en gjødslingsfri sone på 25 meter mot vann (50 meter ved lav spredningspresisjon)
• Markberedning «skal skje skånsomt og ikke nærmere enn 5 meter fra bekk med årssikker vannføring» (se også kort omtale av kravpunkt 16, under). Det er her underforstått at disse fem meter kommer i tillegg til de 10-15 meter som skal settes av.
• Ved grøfterensking skal vannet ikke ledes rett ut i vannforekomster.
• Hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon skal unngås, evt. utbedres hvis de har oppstått, og ved kryssing av elv/bekk skal kjørespor som fører til erosjon unngås.
• Hogstrester skal ryddes bort fra bekker, elver og vann.

Kravpunkt 14 Terrengtransport

Kravene her skal blant annet sikre at «terrengskader begrenses og at utbedring skjer så raskt som mulig for å ivareta hensynet til stier og løyper og for å unngå erosjon og vannavrenning»:

• «Ved terrengtransport skal en legge vekt på å unngå kjøreskader som (…) kan forårsake vannavrenning og erosjon. Ved kryssing av elver og bekker med skogsmaskiner skal det legges vekt på å unngå kjøreskader som fører til erosjon ut i elva/bekken, f.eks. ved å bygge midlertidig bru.»
• Tiltak som kjøring av tømmer kun på frossen eller godt snødekt mark skal særlig vurderes bl.a. i «områder med viktige miljøverdier i vann og ved stor fare for avrenning og erosjon».
• Hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon, (…) skal utbedres så snart fuktighetsforholdene gjør dette praktisk mulig.
• «Kjøring i kantsoner mot myr, vann, bekker og elver unngås der det finnes alternativer.»
• Det skal ikke dannes hindringer for naturlige vannløp og fiskevandring».

Kravpunkt 28, Myr og sumpskog

Kravpunktet skal sikre at «klima, naturmangfold og økologiske funksjoner til myr, myrskog og sumpskog ivaretas ved skogbrukstiltak». Kravene angir bl.a. at

• Nygrøfting av myr og sumpskog skal ikke forekomme.
• Rensking og justering av eksisterende grøftesystem i tidligere myr- og sumpskog kan ved behov skje, «der dette har resultert i produktiv skog» (men her finnes flere forbehold).
• «Vann fra grøfter skal ikke ledes rett ut i bekker, elver eller andre vannmiljøer.»
• Lukkede hogster skal brukes «så langt det er mulig av hensyn til stabilitet og fornyelse» i sumpskog og myrskog.
• På områder hvor det er naturlig grunnlag for det, skal det bevares eller utvikles en flersjiktet kantsone langs myrer.

Kravpunkt 16 Markberedning

Den nye utgaven av standarden har strengere krav enn den forrige, bl.a. anbefales flekkmarkberedning, og ved stripemarkberedning er det krav om oppløft av harven slik at det ikke blir sammenhengende furer i skogsjorda.