Hopp til hovedinnholdet

Erosjonsrisikokart

Erosjon trøgstad 114_fint
Erosjonsrisikokart er et nyttig verktøy for målrettet planlegging av tiltak. Foto: Inga Greipsland. 

Erosjonsrisikokartene benyttes i første rekke som grunnlag for erosjonsreduserende tiltak i landbruket. Kartene viser risiko for at jordpartikler blir revet løs og transportert bort av vann fra et areal når dette høstpløyes.

Det er to kart. Det ene viser risiko for flateerosjon, som dekker prosessene flateerosjon, erosjon i riller/furer, og jordtap gjennom drensrør. I dette kartet deles erosjonsrisiko inn i fire klasser, utfra estimert mengde jordtap. Det andre kartet viser hvor det kan være risiko for drågerosjon, dvs. erosjon i søkk/forsenkninger i terrenget. Kartene tar utgangspunkt i faktorer som jordtype, klima (nedbør, snø, tele), terreng (hellingsgrad, hellingslengde, dråg) og vegetasjon.

Både grunneiere, landbruksforvaltning og vassdragsforvaltning kan ha stor nytte av kartene. Næringsutøvere kan benytte kartene til å vurdere egne miljøutfordringer. Forvaltningen kan bruke kartene i tilskuddsforvaltning og som grunnlag for forskriftsfestede miljøkrav. Kartene benyttes også i modeller som Agricat2.

Erosjonsrisikokart2.jpg
Erosjonsrisikokart. Figurflatene viser risiko for flateerosjon, delt i fire erosjonsrisikoklasser. Linjene viser hvor i terrenget det er risiko for drågerosjon.

Publikasjoner

Abstract

Erosjon fører til at næringsrike jordpartikler kommer ut i vassdragene våre. Det kan føre til overgjødsling og algeoppblomstring, i tillegg til at matjorda gradvis forsvinner. Det er flere tiltak som kan gjennomføres for å begrense erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksareal.