Restaurering av myr

Restaurering av myr innebærer å tilbakeføre menneskepåvirket myr til naturlig tilstand gjennom tiltetting av grøfter, heving av grunnvannstanden og gjeninnføring av myrvegetasjon.

Formålet med restaurering er å gjenskape myras økologiske funksjon. Restaurering er et aktuelt tiltak for nedlagte torvtak og dyrket myr tatt ut av drift, men kan også vurderes for dyrket myr som krever omfattende ny drenering.

NIBIO har utført et pilotprosjekt med restaurering av myr på Smøla. Blokkering av kanalene førte til høyere grunnvannstand, lavere CO₂-utslipp, fortsatt lave lystgassutslipp, men økte metanutslipp. Høyere grunnvannstand og mer anaerobe forhold vil gi bedre betingelser for produksjon av metan. Men vegetasjonen har også stor betydning for hvor mye metan som slippes ut til atmosfæren. Det viste seg at selv etter jorda hadde vært ute av drift i ca 35 år, var vegetasjonen dominert av karplanter, som kan slippe ut metan gjennom rotkanaler. For å gjeninnføre den opprinnelige vegetasjonen raskere, anbefales det å spre knust torvmose (Sphagnum) på overflata. Disse mosene har en annen voksemåte enn karplanter og har evne til å spire fra små plantedeler. De brytes sakte ned og har derfor større evne til karbonlagring enn det karplanter har, og de har en annen type vev som slipper ut mindre metan.

Myr ute av drift

En del av den myrjorda som er dyrket har blitt tatt ut av drift før den er omdannet til mineraljord. Årsakene kan være flere. Myr som ligger direkte over fjell eller svært steinrik mineraljord blir vanskelig å drenere når torvlaget blir for tynt. Noen myrarealer får for lite fall for drenering når overflaten har sunket og har fått for liten høydeforskjell i forhold til nærliggende vassdrag. Andre arealer blir tatt ut av drift på grunn av problemer med pakking og dårlig bæreevne.

Myr som er tatt ut av drift kan fortsatt gi store utslipp av CO₂ dersom dreneringssystemet fortsatt er i funksjon. Utslipp av lystgass er vanligvis lavt siden det ikke tilføres nitrogengjødsel.