Bøk - en kulturvekst?

Mest bøk finnes i Vestfold der den er et ganske vanlig syn. I tillegg finnes det en liten populasjon på Seim nord for Bergen, som attpåtil er verdens nordligste. Disse forekomstene er isolert fra bøken ellers i Skandinavia, både nå og historisk.

Et ungt treslag

Fra hovedutbredelsene i Vestfold og i Nord-Hordaland har bøk mange steder spredt seg videre og blir stadig vanligere i kyststrøkene. Datering av pollen har vist at bøken på Seim etablerte seg 500-1000 år etter Kristus, mens bøken i Vestfold er datert til 650 - 800 etter Kristus.

Dette gjør bøk til vårt yngste treslag. Nøtteskriken har størst betydning for naturlig spredning av bøk, men fuglespredning utover noen kilometer har ikke vært påvist.

Mat og virke

Gjenstander laget av bøk ble funnet i Osebergskipet som ble gravlagt i Vestfold på 800-tallet. Bøkenøttene ble den gang brukt som grisefôr, og i nødstider tjente de også som menneskeføde, selv om de etter sigende var tunge å fordøye og ga hodepine. I det hele tatt ser vi en tett kobling mellom bøk og menneske gjennom historien.

I jordbrukets barndom ble skogen svidd av for å gi plass til nytt åkerland, og dette har medvirket til bøkens spredning. For eksempel viser studier i Skåne at rydding og brenning av skog i jordbrukets barndom var viktig for den etableringen og spredningen av bøk som foregikk der for 1000-3000 år siden. Åpning av skogen og blottlegging av mineraljorden etter en brann bedrer spirebetingelsene betydelig.

Kom med jordbruket

Når vi setter bitene sammen tegner det seg altså et klart bilde av bøk som en kulturvekst. Ikke bare har den vært mye brukt både som mat og virke. Bøkeskogen på Seim ble etablert etter at jordbruket ble innført, og det tyder på at bøken ble plantet med hensikt - kanskje brakt med vikinger og lagt i jorden i påvente av fremtidig "avling". Det samme gjelder trolig bøken i Vestfold siden det ikke finnes holdepunkter for naturlig spredning til dette området. Datidens tette handelskontakt mellom Danmark og Vestfold styrker denne antagelsen.

Trær som kulturarter

Kultivering av jordbruksvekster har en lang historie som går omtrent 10 000 år tilbake. Det finnes også mange eksempler på trær som langt tilbake i historien er flyttet over store avstander fordi de etter hvert fikk en fundamental betydning i husholdning og matvareforsyning. Eksempler på dette er oliven, kastanje og valnøtt.

Vi tenker gjerne om våre treslag som naturlige i den forstand at de gjennom slekters gang har spredt seg gradvis og ved egen hjelp til Norge etter istiden. Kanskje må vi justere litt på denne forestillingen. Innvandringen og utbredelsen av hassel er trolig knyttet til menneskelig aktivitet i steinalderen på grunn av de næringsrike nøttene. Senere var norske hasselnøtter handelsvare og ble solgt både innenlands og utenlands.