Treslag med kulturhistorie
Gjennom vår- og sommersesongen vil vi publisere omtaler og bilder av seks treslag fra norsk natur som også er mye brukt som prydplanter. Disse inngår i serien med presentasjoner av kulturminneplanter. De fem treslagene er lind, alm, einer, bøk, rognasal og flikbladet bjørk, alle omtalt av eksperter i Genressurssenterets faglige nettverk. Følg med!
KONTAKTPERSON
Mange treslag vi finner i norsk natur har stor prydverdi, men har også blitt brukt på et utall andre måter. Første artikkel som publiseres her omtaler einer, og forfatteren påstår at einer må være den nyttigste planten som finnes i naturen. Et utall av bruksområder er beskrevet.
Listen over bruksområder for treslagene er lang. Alm ble brukt til barkebrød i krisetider og lauvet til dyrefor, noe som er grunnen til at vi fortsatt finner styvingstrær av alm. Trevirket er massivt, sterkt og vakkert og ble derfor brukt til redskaper, utstyr og møbler. Lind derimot har mykt trevirke, er lett og skjære i og har vært mye brukt til treskjæring. Lin er en god bieplante, og er mye brukt som parktre i byer fordi det tåler byluft og forurensninger godt.
Bøkgjenstander i Osebergskipet
Bøk er et yngre treslag i norsk flora og har ikke så stor utbredelse, men ikke desto mindre en spennende kulturhistorie. Gjenstander laget av bøk ble funnet i Osebergskipet fra 800-tallet. Bøkenøttene ble den gang brukt som grisefôr, og i nødstider tjente de også som menneskeføde.
Mange kjenner den flikladete Ornäsbjørka fra Sverige, men ikke mange vet at vi i Norge har vår egen flikbladete bjørk funnet i ei li på fjellgården Skåri i Mørkridsdalen i Luster i 1969.
Og til sist kan du lese en omfattende artikkel om asal-slekten som inneholder 12 ulike arter som finnes i norsk flora, og spesielt om rognasal som tidligere ble brukt som grunnstamme til poding av pæretrær. Flere av asalartene er svært sjeldne.
