Hopp til hovedinnholdet

Bøk

bøk
Foto: Anna Lena Albertsen

Bøk er svært skyggetålende, og bladverket slipper lite lys ned til skogbunnen. Bøkeskogen har derfor ofte en fattig bunnvegetasjon, med unntak av vårplanter som blomstrer før løvsprett. Dette gir en spesiell stemning.

Bøk (Fagus sylvatica) tilhører bøkefamilien, er sambu og vindpollinert, og blomstrer rundt løvsprett. Bøkebladene har bølgete kant og tydelige bladnerver. Unge blader er lysegrønne og dunhårete, men med tiden mister de hårene og blir mørkere grønne. Bøkenøttene spres med ekorn, gnagere og fugler. Bøketrærne kan bli over 30 meter høye og opptil 400 år gamle.

Utbredelse

Bøk har relativt liten utbredelse i Norge. Den vokser hovedsakelig i Vestfold med spredte forekomster på Sørlandet fra Telemark til Arendal. En isolert forekomst utenfor Bergen antas å stamme fra trær plantet i vikingtiden. Bøkeskoger er et ungt innslag i vår natur.
 
Mye tyder på at bøk er et av treslagene som kan få økt utbredelsen nordover som følge av klimaendringene. I dag stopper den kontinuerlige utbredelsen av bøk i Sør-Sverige. I Norge har vi Europas nordligste utposter av bøk i Vestfold og i Hordaland. Tre faktorer vil avgjøre om bøken vil klare å ekspandere nordover; om populasjonene har nok genetisk diversitet til raskt å kunne tilpasse seg og om bøken vil være i stand til å spre seg. Men størst betydning har selve rekrutteringen; om bøkenøttene som har blitt spredt klarer å spire, etablere seg og vokse opp til nye trær.

 

Endret klima - hvilke muligheter har trærne

Hvilke muligheter har arter til å respondere på klimaendringer? De har tre muligheter; de kan flytte på seg, de kan tilpasse seg, eller de kan dø ut. Det har blitt stilt spørsmål om trær med lang levealder og lang generasjonstid vil være i stand til å klare å tilpasse seg raskt nok. Fragmentering av landskapet som hindrer effektiv spredning av frø kan også være et problem.
 
Mye forskning har likevel pekt på at selv om trær står fast i bakken og lever til de er mange hundre år gamle, har de stor fenotypisk plastisitet som gjør at de kan takle store miljøendringer fra år til år. De fleste treslag har også stor genetisk diversitet, og mye av diversiteten finner man også innen populasjonene, noe som betyr at vi også finner en stor lokal tilpasning hos trær.