Lind - hellig tre med mange egenskaper

En gresk myte forteller om gudene Zevs og Hermes som besøkte dødsriket for å finne ut om innbyggernes framferd var god. Ingen ville slippe dem inn, bortsett fra Philemon og Baucis. Som belønning for deres gjestfrihet skulle de to få leve sammen til evig tid. Philemon ble forvandlet til eik og Baucis til lind. Siden har eik og lind stått side ved side, bortsett fra i våre bymiljø, der vi mennesker ofte skiller de to, og det til og med mot gudenes vilje.

Brukes til mye

Mange byer i Europa har gater og steder med lind i navnet. Det er ikke nødvendigvis fordi det er eller har vært et lindetre på stedet, men ofte fordi en her har handlet med produkter som kommer fra lind.

Også i Norge finnes det mange stedsnavn som er avledet fra lind; Lindland, Lindøy, Lindås, Lindset, Lindanger og Lindvik er noen eksempler. Noen steder var eierforholdet på samme areal delt i forhold til treslag, med særrett til å utnytte linda. Eiendommer med lind hadde ofte høyere skyld enn eiendommer uten treslaget.

Lett å skjære i

Basten til lindetrærne er seig og sterk og den ble brukt til å produsere både tekstiler, fiskenøter, matter og rep. Repet ble satt stor pris på, på grunn av styrken og fordi det er lett og flyter i vann. Barken ble flekket av unge trær når sevja gikk om våren og den ble lagt i vann til utpå høsten, da en lett kan skille basten fra barken.

Veden er kvit i unge trær og gulaktig til rødlig og brunaktig i eldre trær. Veden er myk og lett å skjære i, men varigheten er ikke god. Kommer veden i kontakt med fuktighet og jord, så råtner den raskt. Treskjæringsarbeider omfatter treskulpturer, religiøse ikoner og prydgjenstander. Veden krymper en del ved tørking, som derfor bør skje ved belastning på stokkene eller borda.

Retten ble satt under lindetrærne

Treet ble sett på som hellig like opp til middelalderen. I Europa ble rettssaker fra gammelt av gjerne satt under lindetrær. Te av lindeblomsten blir anbefalt mot søvnløshet og som beroligende og vanndrivende middel, men langvarig bruk kan være skadelig for hjertet. Blomstene produserer mye nektar, som biene produserer god honning på. Avkok av barken har vært brukt mot brannsår. Lauv av lind ble noen steder brukt som fór til husdyr, mens andre steder ble dette ikke anbefalt til kyr, fordi fløten ble vanskelig å kinne og smøret fikk usmak.

Lind er varmekrevende

Lind vokser gjerne på lett og god jord i sørvendte varme lier og urer. Lauvet brytes lett ned og det næringsrike strøet fra trærne bidrar derfor til jordforbedring. Lind finnes langs kysten i Sør-Norge til Nordmøre og til Rendalen og Ringebu i innlandet. En finner også lind i Brønnøy, men der vokser planten mer som en busk. Lindebladene er glatte, langstilkede og skeivt hjerteformete.

Holder en et lindeblad mot lyset og ser på nervene fra undersiden, så er det et godt kjennetegn at tredje ordens bladnerver ligger forsenket nede i bladstrukturen. I nervevinklene sitter det en samling kanelbrune hår.

Kan bli 1000 år

Lind er viktig som vertplante for en rekke insekter, edderkoppdyr, fugler og sopper. I Polen har en registrert over 280 arter som er knyttet til treet. En finner svært lite spiredyktig frø på norsk lind. Derfor finner en også liten eller ingen genetisk variasjon innen grupper av planter, som oftest blir dannet ved at rotskudd eller greiner gir nye trær.

Lind blomstrer midtsommers, med gulkvite blomster som lukter godt. Biene er ivrige gjester i lindetrærne i denne fasen. Kvistene er glatte, og som knoppene har de en rødlig farge på solsiden. Barken er glatt og grønn til gråaktig på unge trær og nærmest svart med lengdefurer på gamle trær. Trærne kan nå inntil 30 meters høyde i gode strøk i Norge, og stammediameteren kan bli imponerende. En diameter på to meter er målt på et tre i Aust-Agder. Av våre lauvfellende arter, er lind blant trærne som kan bli eldst. Noen lindetrær i Telemark antas å ha en alder på mer enn 1000 år.

Lind til pryd og nytte

Lind blir bare i liten grad utnyttet som trevirke, men treskjærere vil oftest finne emner til sine arbeider hos noen av sagbruka. Lind ble brukt i gamle hageanlegg, som hekker og som vegger i gamle hagelysthus. I barokkens hager hadde lind en fremtredende plass, som solitærtre, i alleer, bueganger og formet til mange fantasifulle former og figurer.

Lind blir ofte brukt som park, vei- og gatetre. Det er fordi trær i lindeslekten tåler vekstvilkåra i byene godt. Arten er herdig og tåler godt beskjæring, dersom arbeidet blir gjort på rett måte. Siden temperaturen i byene er noe høyere enn utenfor, er også det en faktor som fremmer det varmekrevende lindetreet.