Mikroalger og bioaktive forbindelser

Mikroalger er kjent for å produsere et stort antall bioaktive forbindelser, der mange har potensial innen farmasi. Antall arter av mikroalger som hittil har blitt undersøkt er lavt, og variasjonen mellom artene er stor. Siden antallet arter som er identifisert så langt er svært høyt (> 200 000), og hver art i tillegg inkluderer flere stammer isolert fra ulike miljøer, er potensialet for å identifisere nye forbindelser med kommersiell relevans, derfor betydelig. 

Eksempler på bioaktive forbindelser identifisert fra mikroalger: 

• Umettede fettsyrer (PUFA)
• Pigmenter som f.eks 
  • Karotenoider (β-karoten, astaxhanthin, fucoxanthin)
  • Klorofyll
  • Phycobiliner
• Polysakkarider
• Peptider og proteiner
• Mykosporin-lignende aminosyrer
• Glukoproteiner
• Lektiner
• Antioksidanter som:
  • Pigmenter
  • Vitaminer
  • Butylert hydroksytoluen (BHT)
  • Glutation
  • Polyfenoler

De farmakologiske egenskapene til mikroalger er generelt basert på fytokjemiske stoffer, spesielt de sekundære metabolittene, som er enestående kilder til verdifulle bioaktive forbindelser. Bruksområdene er for eksempel innen hemming av kreft og metastase, antibiotiske effekter, immunmodulering og hjertesykdom. 

På NIBIO har vi aktiviteter innen bioprospektering, der vi fokuserer på forbindelser fra algestammer isolert i nordiske farvann, og andre algestammer isolert fra kaldtvannsmiljø.

Mikroalger som er adaptert til lave temperaturer, har mekanismer som beskytter mot stress forårsaket av kulde og skadelige lysintensiteter. Disse mekanismene innebærer produksjon av sekundære metabolitter, forbindelser og molekyler som også kan ha effekt på sykdommer forårsaket av miljøpåvirkning.

På NIBIO blir ekstrakter fra alger undersøkt for bioaktivitet i forskjellige in vitro analyser som fokuserer på cellemetabolisme, celledeling og metastase (kreftmodeller), ved bruk av kreftcellelinjer fra forskjellige vev og med ulik genetisk bakgrunn.