Økt norskandel i fôr

Intensive, kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner i Norge er i dag basert på en god del importerte fôrråvarer, spesielt proteinkilder som soya og raps. Produksjonen av slike vekster, spesielt soya, er forbundet med ensidig drift, avskoging, og et relativt høyt vannforbruk. I en verden med økende geopolitisk uro, gjør vår importavhengighet til slike fôrråvarer oss dessuten sårbare. I NIBIO utforsker vi en rekke ulike alternativ for å redusere denne sårbarheten gjennom å komme opp med alternativ som bidrar til større norskandel i fôret.

økt norsk andel
Foto: Steffen Adler

Forutsetningene for matproduksjon i Norge skiller seg betydelig fra de fleste andre land. Vi har meget god plante- og dyrehelse, rikelig vanntilgang, lange dager i vekstperioden, men relativt lave temperaturer, til dels mye nedbør i vekstsesongen, og utfordrende topografi. Vi har store utmarksarealer, der 45% av Norges landområde er klassifisert som godt eller svært godt beite, mens bare 3% av arealet er jordbruksareal. Av dette er rundt 60% kun egnet til grasproduksjon, først og fremst pga. temperaturbegrensninger. Samlet sett betyr det at drøvtyggerne har en helt spesiell og viktig rolle i norsk matproduksjon.

Kun en liten del av landarealet i Norge er altså jordbruksjord, og klimaet gjør at vi har færre muligheter til å velge hva vi kan produsere. Derfor importerer vi per i dag mye mat og fôrråvarer. Dette gjør oss veldig sårbare for de virkningene klimaendringer og geopolitiske forhold har på jordbruket i andre land. 

Hvis vi kan erstatte noe av proteinimporten med lokalt produserte fôrråvarer, vil dette kunne bidra til å styrke egen matsikkerhet og redusere vårt bidrag til en miljøfiendtlig produksjon i andre land.

For å kunne øke andelen norske fôrråvarer i norsk husdyrproduksjon må flere ulike bioressurser, og teknologi til å best utnytte disse, utforskes i årene framover. Bruk av nye fôrressurser vil skape nye muligheter på tvers av etablerte sektorer og verdikjeder.

I NIBIO forsker vi blant annet på om nye sorter av klassiske proteinvekster passer norsk klima og vekstsesong, bedring av grovfôrproduksjoner både med tanke på produksjonsøkonomi, næringsinnhold og klimaavtrykket i produksjon, om proteiner fra gras kan erstatte soya og annet importert protein i norsk husdyrproduksjon, og vi utvikler teknologi og modeller for hvordan vi kan hente ut proteiner fra andre biologiske substrat.