Bærekraftig fôr
Bærekraftig fôr er kortversjonen av bærekraftig fôrproduksjon. Et produkt kan strengt tatt ikke være bærekraftig, men prosessen for å produsere det kan. Skal produksjonen av fôret være bærekraftig, innebærer det at naturgrunnlaget for selve produksjonen beholdes intakt, og at naturen rundt greier å håndtere det som er av miljøutslipp uten å ta irreversibel skade, selv på lang sikt. Videre må produksjonen og dens ringvirkninger oppfattes som sosialt akseptable. I vid forstand betyr det at effekter på f.eks. lokal ressursforvaltning, bosettingsstruktur, selvforsyning og matsikkerhet må tas med i vurderingen av bærekraft. Sist, men ikke minst, må fôrproduksjonen være økonomisk levedyktig, eller med andre ord lønnsom.
.png?quality=60)
KONTAKTPERSON
I NIBIO jobber vi med å styrke bærekraften i fôrproduksjon langs mange akser. Vi har omfattende FoU-virksomhet som er rettet inn mot agronomiske forbedringer i produksjonen av fôrråvarene, der fortløpende klimatilpasninger er en viktig del av dette. Videre jobber vi med spørsmål knyttet til sirkularitet, ressursutnyttelse og selvforsyning, klima- og miljøeffekter, dyrevelferd, verdiskaping, sysselsetting og sosial rettferdighet.
I Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning er det en ambisjon om at alt fôr til landbaserte husdyr og oppdrettsfisk på sikt «skal komme fra bærekraftige kilder», slik vi oppfatter som at fôrråvarene skal framstilles med bruk av bærekraftige produksjonsmetoder, i tråd med FNs bærekraftsmål.
Konkret skal samfunnsoppdraget oppnå følgende hovedmål; reduserte klimagassutslipp, en bevaring av naturmangfoldet, økt forsyningssikkerhet, og en sterkere fôringrediensindustri i Norge.
Nasjonalt bidrar jordbruket med knappe 10% av de samlede nasjonale klimagassutslippene, basert på IPCC sine beregningsmetoder, der husdyrproduksjonene bidrar mest.
Havbruksnæringa har til sammenligning vesentlig lavere utslipp enn jordbruket, til tross for at utslippene per produsert enhet for eksempelvis laks er på nivå med eller litt høyere enn tilsvarende for svin- og kyllingkjøtt og betraktelig høyere enn vegetabilske jordbruksvarer. Dette skyldes at godt over 90% av fôrråvarene til laksen er importert, og utslippene knyttet til produksjonen av importerte varer belastes opprinnelseslandet. Hvis en imidlertid legger til utslippene for importert fôr, er det vesentlig mindre forskjell i samlet utslipp mellom jordbruks- og havbruksnæringa med dagens produksjonsnivå.
Med ambisjoner om vekst i den norske oppdrettsnæringa, vil behovet for bærekraftig produsert fôr til fisk øke betraktelig.
For de landbaserte dyra varierer fôrsammensetning og fôrråvarenes opprinnelse mye mellom dyreslag. For drøvtyggerne utgjør graset, enten beitet eller høstet, den største fôrfraksjonen med 55 til 93% av totalen. For de enmagede dyra, svin, verpehøns og slaktekylling, er alt fôret som kraftfôr, der en varierende del av råvarene er importert. Andel norske råvarer i den totale fôrrasjonen favnet i 2023 fra 40% (kyllingproduksjon) til 97% (ammekuproduksjon) (kilde: Animalia). Selv uten store vekstambisjoner, er det også i jordbruket et behov for å styrke bærekraften i fôrproduksjonen.
