Beiteskog
![Beiteskog_Siri Svengård-Stokke](/tema/landskap/kulturlandskap-og-biologisk-mangfold/kulturmarkstyper/beiteskog/_/image/47ef03ee-7f0b-40ce-b938-503a21145cef:a49de571f577b3a0c0a806894f99a321ec900aac/max-1280/Beiteskog_Siri%20Sveng%C3%A5rd-Stokke.jpg?quality=60)
Foto: Siri Svendgård-Stokke
Skogsbeiting med husdyr (storfe, sau og geit) har trolig vært vanlig helt siden jordbruket ble introdusert til Norge i Steinalderen. Skogsbeiting var vanlig i alle typer skog og ga et mer artsrikt feltsjikt enn skoger som ikke ble beita. I og med at utmarksbruken og seterbruket har gått tilbake, gror slike skoger nå igjen.
Vegetasjonen i beiteskogene består vanligvis en mosaikk av upåvirket, tettere skogsvegetasjon og mer eller mindre åpen og beitepåvirka vegetasjon i glenner og langs stier. I beiteskogene står trærne noe tettere enn i hagemarkene, men likevel ikke så tett som i skoger som ikke beites. Einer er et karakteristisk innslag i slike skoger, og vegetasjonen vil være mer grasrik enn i skog som ikke beites. Artssammensetningen i feltsjiktet vil veksle mellom lyselskende engarter, kantarter og skogsarter.
Eksempel på arter i beiteskogene er markjordbær, jonsokkoll, tveskjeggveronika og harerug. Mange sopparter, slik som kantarell favoriseres også av beite.
KONTAKTPERSON
![](/tema/landskap/kulturlandskap-og-biologisk-mangfold/kulturmarkstyper/beiteskog/_/image/b2904ca0-8a4d-4691-af8c-cb9e39f98059:c67f81c45b9087e863504f444032d20bb3756f2b/max-400/Anders%20Nielsen.jpg?quality=60)
KONTAKTPERSON
![](/tema/landskap/kulturlandskap-og-biologisk-mangfold/kulturmarkstyper/beiteskog/_/image/b2904ca0-8a4d-4691-af8c-cb9e39f98059:c67f81c45b9087e863504f444032d20bb3756f2b/max-400/Anders%20Nielsen.jpg?quality=60)
Publikasjoner
Abstract
Denne rapporten oppsummerer arbeidet med innhenting av historiske data om tradisjonell ferdsel og bruk av utmarka i Steinsetbygda (Valdres) og i Sandsvær (Kongsberg). Arbeidet er et delprosjekt av hovedprosjektet "Biologisk mangfold i utmarkas kulturbetingete naturtyper - Hvilken rolle spiller beitedyrene?" I tillegg til å sammenstille historisk informasjon om gamle veitraseer og den tradisjonelle bruken av disse har det blitt registrert karplanter langs fire av de utvalgte gamle veitraseene i 2016 og 2017. Gjennom litteraturstudier har vi sett på hvordan et utvalg av disse artene spres. Disse studiene er utført som bakgrunn for framtidig bevisst forvaltning av skog- og utmarksbeiter generelt, og bruk av stedegent frømateriale fra trua seminaturlige naturtyper til grønne infrastrukturer mer spesielt.