Brosjyrer og bøker

Folka og landskapet

I flere tiår har biolog og forsker Ellen Svalheim vandret i den sårbare, kulturavhengige naturen i Norge sammen med de som kjenner landskapet aller best, nemlig brukerne. For kulturlandskapsverdiene har jo blitt til gjennom folka sitt nærvær i landskapet gjennom årtusenene, og de er avhengig av en fortsatt skjøtsel. Nå har hun skrevet bok om denne vandringen som tar deg helt med til kongens slott, og til spørsmålet: Hvordan hindre at det kulturavhengige artsmangfoldet går tapt nå i effektiviseringens og mekaniseringens tidsalder? For avhengigheten er gjensidig. Det var mangfoldet som bokstavelig talt gjorde det mulig for oss å overleve i dette landet. Det kan også være nøkkelen til å overleve i framtida. Slik er kunnskap om det kulturavhengige, biologiske mangfoldet avgjørende for vår ferd mot ei bærekraftig framtid.

Bondens kulturmarksflora

Serien «Bondens kulturmarksflora» er utarbeidet for de fem regionene Sørlandet, Østlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Felthåndbøkene er laget med tanke på dem som ønsker å gjøre seg bedre kjent med noen av de typiske planteartene vi finner i kulturlandskapet.

I hver av de fem felthåndbøkene er det gjort et utvalg på ca. 120 arter som er typisk for regionen og som er avhengig av jordbruksdrift og skjøtsel for å overleve. Det er i all hovedsak blomsterplanter som presenteres, men noen utvalgte grasarter er også tatt med. Artene er ordnet etter blomsterfarge, slik at de er enkle å finne.

Seterlandskapet – historia, naturen og kulturen

Boka «Seterlandskapet – historia, naturen og kulturen» gir ei allsidig innføring til seterbruket i Midt-Norge og det svenske «dfäbodbältet». Den beskriver seterbrukets historie og hvilke spor man kan finne etter seter- og utmarksbruket i landskapet i dag.

Bruken av fjell- og skogsbeitene utgjør en viktig del av vårt tradisjonelle jordbruk og vår natur- og kulturarv. Utmarka og seterlandskapet er fullt av spor etter mange hundre års bruk av naturressursene. Seterlandskapet karakteriseres også av en biologisk kulturarv. Beitedyra påvirker vegetasjonen i skogen og på fjellet, og skapet et lysåpent beitelandskap med gode livsmiljøer for en rekke organismer. Når husdyra beiter ned høyvokste gras og busker, kan konkurransesvake blomsterplanter som kattefot, orkideer og søtearter finne gode levebetingelser sammen med en rekke fargerike beitemarkssopper. Forekomsten av disse organismene er med andre ord spor etter tidligere og nåværende driftsformer.

Boka er illustrert med bilder og tegninger og gir en introduksjon til seterbrukets historie og bakgrunn, samt natur- og kulturverdiene som seterbruket har skapt. Den beskriver også situasjonen for seterbruket i Norge og Sverige i dag, og hvilket potensial denne tradisjonelle driftsformen representerer for framtida. Hensikten med boka er å gi leseren bedre innsikt og forståelse for seterbrukets betydning både historisk og i et framtidsperspektiv. Selv om boka først og fremst beskriver den norske kulturarven, så hentes også mange eksempler fra det svenske seterlandskapet – for det handler i stor grad om en felles natur- og kulturarv. Ei tilsvarende svensk bok er også skrevet, denne er også oversatt til engelsk.