Jordkvalitet
Jordkvalitetskartet er først og fremst et redskap for bruk i planlegging og utredning av utbyggingsprosjekter som berører dyrka mark. Kommuner kartlagt i 2020 og 2021 vil få tilgang til kartet på et senere tidspunkt.
31. mai ble mange nye temakart fra det nasjonale jordkartleggingsprogrammet publisert. Jordsmonnbasen har vært under oppgradering og temakartene har vært gjenstand for en gjennomgang og en oppgradering, både i innhold og kartografi. To kart er imidlertid uendret per nå, Jordkvalitet og Jordressursklasser. Disse temakartene er fremdeles tilgjengelige for de jordkartlagte arealene som disse har blitt produsert for tidligere, i henhold til gammel modell. For arealer som er jordkartlagt i 2020 og 2021 vil hverken Jordkvalitet eller Jordressursklasser være tilgjengelige nå. Høsten 2022 vil arbeidet med en gjennomgang av både Jordkvalitet og Jordressursklasser igangsettes.
Kartet Jordkvalitet gir en generell vurdering av om jorda er lettdrevet og forholdsvis avlingssikker ved vanlige agronomiske innsatsfaktorer som gjødsling, kalking og grøfting. Lokale forhold må tas med i vurderingen i tillegg til kart. Kartet er ikke utviklet for bruk i erstatningssaker eller annen økonomisk beregning av jordbruksarealets verdi.
I jordkvalitetskartet er jordbruksarealene delt inn i tre klasser; svært god, god og mindre god jordkvalitet. Inndelingen er basert på en vurdering av jordegenskaper som er viktig for den agronomiske bruken av jorda, samt jordbruksarealets hellingsgrad. Jordkvalitetskartet er uavhengig av klima og forutsetter at jorda er drevet i henhold til god agronomisk praksis. I tilfeller der to jordtyper er registrert på samme areal, er det jordtypen med dårligst dyrkingsegenskaper som bestemmer jordkvalitetsklassen.
Beskrivelse av klassene:
Svært god jordkvalitet
Jordbruksareal som er lettdrevne og som normalt sett gir gode og årvisse avlinger av kulturvekster tilpasset det lokale klimaet. Det forutsettes at arealer med grøftebehov har fungerende grøftesystem og at områder som er noe tørkeutsatt blir kunstig vannet. Jordbruksareal i denne klassen har mindre enn 20 prosent helling.
God jordkvalitet
Jordbruksareal med egenskaper som kan begrense vekstvalg og påvirke den agronomiske praksisen. Det kan dreie seg om jordegenskaper som er ugunstige for enkelte kulturvekster, eller areal med hellingsgrad mellom 20 og 33 prosent som kan begrense bruken av enkelte jordbruksmaskiner. Svært tørkeutsatt jord hører hjemme i denne klassen, men med gunstige klimaforhold og tilgang til vanningsanlegg kan jorda likevel være svært godt egnet til grønnsaksdyrking og andre tidligproduksjoner.
Mindre god jordkvalitet
Jordbruksareal med store begrensninger, enten i form av jordegenskaper som i stor grad påvirker valg av vekster og agronomisk praksis, eller grunnet bratt terreng (over 33 prosent helling). En stor del av arealene i denne klassen brukes som beite, noe de ofte er svært godt egnet til.
Jordkvalitetskartet bygger på data som er fremskaffet gjennom feltkartlegging av jordsmonnet basert på internasjonal metodikk og klassifikasjonssystem. I 2020 er litt over halvparten av landets jordbruksareal kartlagt, med hovedvekt på Østlandet, Trondheimsfjordregionen og Jæren. Nærmere informasjon om jordegenskaper og egnethet for dyrking av forskjellige vekster finnes som ulike temakart i Kilden under katalogen jordsmonn.
KONTAKTPERSON
KONTAKTPERSON
Publikasjoner
Abstract
Regjeringens politikk er å bevare de beste jordressursene for å sikre framtidig matproduksjon. I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd har omfang og lokalisering av arealbruksendringer i perioden fra ca. 1980 til 2003 blitt analysert for Sarpsborg og Sandnes kommune. I begge kommuner er data om jordkvalitet tilgjengelig for store deler av jordbruksarealet. Jordkvalitet ser ikke ut til å være et fremtredende kriterium ved valg av arealer for verken nedbygging eller nydyrking, men bli overstyrt av andre faktorer.