Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Dette er første utkast til instruks for kulturminneregistrering ved utmarkskartlegging. Denne er prøvd ut i feltsesongen i 2005. Formålet er å utarbeide forventningsrett statistikk for kulturminner i utmark. Nøkkelord:KulturminnerSkog og utmarkArealstatistikk
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Magnus Mörth Peter Torssander O. Janne Kjønaas Arne O. Stuanes Filip Moldan Reiner GieslerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Kåre Lund-HøieSammendrag
Artikkelen tar for seg forebygende og direkte tiltak mot ugras i juletrefelt. Aktuelle ugrasmidler er omtalt, samt aktuelle tiltak på de ulike marktyper; tidligere dyrket mark, beitemark, skogsmark.
Forfattere
T.E. Sveistrup T.K. Haraldsen R. Langohr V. Marcelino J. KværnerSammendrag
Arealbruk og tele antas å påvirke transport av vann og partikler gjennom jorda. Målet med studiet var å identifisere, måle og tolke endringer i jordegenskaper på grunn av arealbruk og teledannelse kunne påvirke vanntransport og partikler gjennom jordprofilet på lokaliteter på ei slette med silt over leire, under skog, tilplantet beite og dyrket mark. Oppdyrkingen med endring til åker eller eng har økt jordblandingen forårsaket i hovedsak av meitemark. Resultatene av denne aktiviteten forblir i det minste delvis, bevart også 40 år etter skogplanting. Sammenlignende studier, som denne, fastslår retninger i jordsmonnutvikling, og gir dermed grunnleggende informasjon nødvendig for å minimalisere jorddegradering og partikkeltransport forårsaket av dyrkingen.
Sammendrag
Prosjektet ”Arealrekneskap for Noreg” har som mål å gje ein nasjonal dokumentasjon av arealdekke, arealbruk, vegetasjon og naturtypar i Noreg. Eit av tiltaka er ei utvalskartlegging av arealressursar. Den praktiske metoden for denne kartlegginga tek utgangspunkt i eit nettverk av storruter på 18 × 18 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/ WGS84. I sentrum av kvar storrute er det plassert ei feltflate på 1500 × 600 meter (0.9 km2). Arealressurskartlegging på flatene foregår etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging på oversiktsnivå. Denne rapporten dokumenterer resultat frå ei utvalskartlegging utført for fjellområda i Hedmark. Fjellet i Hedmark er heilt dominert av fattig heivegetasjon, ofte med høg lavdekning. Spesielt for fylket er den store forekomsten av alpin røsslynghei. Berre 2,5% av arealet høyrer til rike engsamfunn som er dei viktigaste areala både med omsyn til beite og biologisk mangfald. Eit skarpt bergartsskilje skapar store forskjellar i artsrikdom og produktivitet frå det rike fyllittområdet i nord til fattig sandstein i midtfylket.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingolf Nes Knut G Berdal Grethe Synnøve Foss Sonja Klemsdal Casper Linnestad Martinus Løvik Arne Mikalsen Audun Helge Nerland Vibeke ThraneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag