Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tre store vokterhundprosjekter har blitt utført i Norge de siste åtte år og totalt fire ulike bruksmåter har blitt evaluert. Disse er: 1. Vokterhunder på inngjerdet beite; 2. Vokterhunder på patrulje i lag med en tilsynsperson; 3. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting og 4. Vokterhunder alene med sau i utmarka. Basert på metodens tapsreduserende effekt og kost/nytte-analyser av tiltaket, kan kun bruksmåte 1 og 2 anbefales under norske forhold. Bruksmåte 1 anbefales i områder med svært høge rovdyrtap - der alternativene er enten å legge om eller å legge ned. Bruksmåte 2 kan benyttes i utmarksbeiter hvor rovdyrskadene ennå ikke overstiger 10-15 %. Bruk av vokterhund er ikke noe enkelt tiltak. Mye kan gå galt underveis, både mht. atferd, sosialisering, sjukdom med mer. Pyreneerhunden anbefales som en god nybegynner-rase, bl.a. fordi denne rasen har vist minst aggressivitet overfor mennesker, hunder og bufe. Ingen av vokterhundmetodene er kostnadseffektive i seg selv. Men det finnes gode etiske, dyrevelferdsmessige og driftsmessige argumenter for å benytte vokterhund som forebyggende tiltak. For å motivere næringa ytterligere til å benytte vokterhund, bør vokterhunder brukt etter ovenfor nevnte anbefalinger få offentlig støtte.
Sammendrag
Forsøkene med sorter og soppbekjempelse de tre årene gir ikke noe grunnlag for å differensiere anbefalingene om soppbekjempelse mellom sortene. Det er imidlertid forskjeller i mottakelighet for mjøldogg. I år der mjøldogg er dominerende, kan dette være annerledes. For å betale utgiftene til plantevernmidlene som er brukt i forsøkene, må en ha en meravling på ca. 50 kg/daa. Midlene og doseringen er imidlertid ikke valgt ut i fra en økonomisk vurdering, men for å holde sortene mest mulig friske. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold. Først etter flere års forsøk vil en kunne si om det er så store forskjeller mellom høsthvetesortene at dette må tas hensyn til ved varsling.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Alternative tillage systems that avoid autumn ploughing are being used in Norway, primarily to reduce nutrient transport to waterways, but also to maintain soil quality and reduce costs. Yield results are presented for six long-term trials, four on loam soil and two on heavy clay. Straw residues have been retained in all cases, and weed problems have been avoided by frequent spraying. The trials have shown considerable variation between years in yield responses to tillage, probably as a result of weather variations, but no long-term trends have been observed. The trials have shown that average yields without ploughing but with autumn harrowing are usually at least 95% of those obtained with ploughing. With spring harrowing only, the long-term yield is likely to be in the region of 90-95%, whilst direct drilling may give somewhat greater yield reductions.
Redaktører
Johanne KjuusSammendrag
Norsk økonomi hadde i både 2002 og i begynnelsen av 2003 en svak aktivitetsvekst, men veksten i norsk økonomi har deretter vært i oppgang. Bruttonasjonalproduktet (BNP) kan anslås til å ha økt med om lag 3,5 % i 2004, men virkningene i arbeidsmarkedet har så langt vært moderate. På årsbasis økte sysselsettingen i 2004 svakt og nedgangen i arbeidsledigheten har vært beskjeden. Lave renter, lav prisvekst, svekket kronekurs, økte petroleumsinvesteringer og økt etterspørsel fra utlandet har vært viktige drivkrefter i norsk økonomi i 2004. Prognoser peker i retning av en fortsatt høy aktivitetsvekst i norsk økonomi i 2005. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjøret anslår at prisveksten i Norge fra 2004 til 2005 vil bli på om lag 1,0 til 1,5 prosentpoeng....
Forfattere
Ole Martin EkloSammendrag
Artikkelen er et sammendrag av erfaringer og resultater fra flere delprosjekter i Vietnam knyttet til bruk av risikoindikatormodellen Environmental Impact Quotient (EIQ). I hovedsak er det forsøkt å gi svar på spørsmål om anvendeligheten av risikoindikatormodeller. Kan risikoindikatormodeller tas i bruk som verktøy i bistandsprosjekter for å måle effekter av innføring av nye strategier innen jordbruksproduksjon f.eks. Integrert Plantevern (IPV)? Kan slike verktøy brukes av bøndene for å redusere miljøbelastningen? Erfaringene fra Vietnam-prosjektet viste at slike modeller er godt egnet til å måle effekter av nye strategier innen jordb ruksproduksjon. Dette er underbygget gjennom to hovedoppgaver ved Norges Landbrukshøgskole samt data innsamlet gjennom flere års arbeid fra Agricultural Development Denmark Asia (ADDA). Erfaringer viste også at enkle modeller er mulig å bruke ute blant bønder i bistandsarbeidet for å redusere miljøbelastningen. Dette bygger på erfaring med rådgivere i landbruket samt resultatene fra introduksjon av EIQ blant bønder i fire provinser i Nord-Vietnam.
Sammendrag
Studier av tørråtepopulasjonen i Norge fra 2003 bekrefter tidligere års undersøkelser at den er svært variabel både i genotype og fenotype. Andelen av metalaksyl-resistente individer har gått tilbake. Det er påvist en relativt stor andel isolater som tolererer å vokse på 100 ppm propamokarb, men det er ikke konstatert resistensproblemer i felt. Krysningstype A2 er ikike påvist blant 110 isolater fra Nord-Norge i 2004, noe som antyder at kjønna formering av tørråtesoppen er sjelden eller fraværende i denne landsdelen. Problemene med tørråte i Sør-Norge var mindre i 2004 enn i de foregående årene. Feltforsøk med ulike strategier i 2004 viste at en kunne bekjempe tørråte med godt resultat både med dynamiske fungiciddoser ved faste intervall og ved sprøyting etter ulike varslingsmodeller. Det var imidlertid vanskelig å påvise sikre forskjeller mellom de ulike strategiene.
Forfattere
Birger Volden Kjell Vastveit Espen HauglandSammendrag
Det er gjennomført forsøk med våtsåing av kløver og flerårig raigras i etablert grasmark i Rogaland, Hordaland og i Nordland. Disse forsøkene har vist at valg av såutstyr er av underordnet betydning for etableringen av nye planter i etablert eng. Såingen bør utføres på forsommeren i Nord-Norge, og det bør høstes forholdsvis tidlig, slik at ikke de små plantene blir svekket av mangel på lys før slått. Kjøring med harv før såing for å redusere konkurransen fra det gamle plantedekket etablerte plantedekket har gitt liten effekt, og effekten har ikke stått i forhold til arbeidsinnsatsen. Kombinert såing og gjødsling med slange tilkoblet gjødsellageret er en arbeidsbesparende og kostnadseffektiv metode som gir mulighet for å utføre arbeidet til optimal tid og med liten kjørebelastning.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00010/Sortsliste_10127a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2004 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, rødkløver og westervoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 16 sorter var ferdig testet og av disse er kun 2 anbefalt godkjent, (1 raisvingel og 1 rødkløver).
Forfattere
Heleen A. de Wit Jan Mulder Toril EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnor NjøsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag