Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
We have made and partially sequenced two subtracted cDNA libraries, one representing genes predominantly expressed in a tree from an early-flushing family of Norway spruce (early-flushing library; EFL) and the second from a late flushing family (late flushing library; LFL), during 4 weeks before bud burst. In the EFL, expressed sequence tags (ESTs) encoding proteins of the photosynthetic apparatus and energy metabolism and proteins related to stress (abiotic and biotic) and senescence were abundant. ESTs encoding metallothionein-like and histone proteins as well as transcription factors were abundant in the LFL. We used quantitative real-time reverse transcription polymerase chain reaction to study the expression patterns of 25 chosen genes and observed that the highest levels of activity for most genes were present when plants were still ecodormant. The results indicate that the late flushing is not a result of a delay in gene activity, but is rather associated with an active transcriptional process. Accordingly, certain metabolic processes may be turned on in order to prevent premature flushing. We discuss the putative role of the studied genes in regulation of bud burst timing. Among the candidate genes found, the most interesting ones were the DNA-binding proteins, water-stress- related genes and metallothioneins. Expression patterns of some genes involved in chemical modification of DNA and histones indicate that epigenetic factors are involved in the timing of bud burst. In the obtained transcriptomes, we could not find genes commonly believed to be involved in dormancy and bud set regulation (PHY, CRY, ABI etc.) in angiosperm plants.
Forfattere
Jeanne Perceval Pierre Benoit Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Marie-Paule Charnay Enrique BarriusoSammendrag
Metribuzin is commonly used in Norway for weed control in potato crop in rotation with spring barley production. Under temperate climatic conditions, metribuzin dissipation has been widely studied, but in nordic environment data are needed to assess quantitatively the dissipation fate and the risk of leaching. Laboratory incubation studies were conducted at 5, 15 and 28"C to evaluate the influence of temperature on the mineralization of metribuzin in two sandy loam soils sampled in southern and northern Norway and under a temperate climate in France for comparison purposes. Using 14C-labelled metribuzin, mineralization and the evolution of 14C-residues in soil could be observed during an incubation period of 49 days. Total metribuzin mineralization and organic carbon mineralization rates showed a positive temperature response in all soils. Metribuzin mineralization was low, but degradation products were formed and their abundance depended on temperature conditions. Investigation of soil microbial characteristics such as microbial biomass and general microbial activity indicated differences in the composition of the soil microbial population. The evolution of available 14C-metribuzin residues with time gave evidence of a strong temperature effect indicating that in such soils where sorption is weak, biodegradation processes have a major control on metribuzin mobility and persistence.
Forfattere
Filip Moldan O. Janne Kjønaas Arne Olav Stuanes Richard Frederic WrightSammendrag
Beginning in 1991, we have added nitrogen (N) to the 0.5-ha, N-poor, coniferous-forested catchment G2 NITREX at Gårdsjön, Sweden, to investigate the consequences of chronic elevated N deposition. We have added 40 kg N ha−1 yr−1 in fortnightly doses of NH4NO3 to the ambient 15 kg N ha−1 yr−1 by means of a sprinkling system. NO3 concentrations in runoff increased during 13 years from < 1 to 70 μeq L−1, and in 2004 comprised about 10% of N input. Inhibition of NO3 immobilisation due to increased availability of NH4 might explain the increased leaching of NO3. C and N pools in the forest floor increased but C/N ratio has not changed. The increase in NO3 leaching thus occurred independently of change in C/N ratio. The results from Gårdsjön demonstrate that increased leaching of inorganic N and decrease in C/N ratio respond to increased N deposition at greatly different time scales. NO3 concentrations increased in runoff although the C/N ratio of forest floor has not changed.
Sammendrag
Tributyltinn (TBT), som i hovedsak benyttes som begroingshindrende middel på skip, er et miljøgiftproblem i mange marine områder. På grunn av høye konsentrasjoner av tinnorganiske forbindelser som opptrer i sediment i mange områder av norskekysten (særlig i havner) og de lave effektgrensene som er dokumentert, er det viktig å få avklart i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment utgjør et miljøproblem. Det nasjonale råd for forurensede sedimenter har påpekt at nedbrytning og tilgjengelighet av TBT i sediment representerer temaer der en i dag har for lite kunnskap til å kunne foreta en kostnadseffektiv og bærekraftig opprydding . I denne rapporten beskrives resultater fra nedbrytningsforsøk der en har hatt som hovedmål å bestemme hvordan ulike miljøfaktorer påvirker nedbrytningen av TBT i sedimenter. Rapporten redegjør også for biotilgjengelighetstester som har hatt som mål å avklare i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment og fòr (foring med forurenset blåskjellinnmat) er tilgjengelig for sedimentlevende organismer som spises av fisk (dvs. børstemarken Hediste (Nereis) diversicolor). I rapporten redegjøres det også for utforskende undersøkelser som er gjennomført med tanke på å komme frem til metoder (endepunkt) som kan brukes til å vurdere giftighet av TBT-forurensede sedimenter. Disse utforskende undersøkelsene er gjennomført ved måling av noen utvalgte parametere (dødelighet, nedgraving, fødeinntak og glutation reduktase aktivitet) i børstemark. En har også undersøkt i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment fører til utvikling av hannlig kjønnskarakter (imposex) og effekter på cellenivå (membranstabilitet, mitokondriell aktivitet hos hemocytter) hos hunner av nettsnegl (Hinia reticulata = Nassarius reticulatus).
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytter I TUN 1 OG 2 i felt H5 " Tyinholmen i Vang kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Detaljbeskrivelsen av avløpsanlegg er gitt i vedlegg. Tun 1 og 2 i hyttefeltet består av til sammen 14 hyttetomter. Det arbeides med å få godkjent 3 nye tomter i samme område. Jordmassene består hovedsaklig av morenemasser og myrjord med svært marginale egen-skaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i fel-les infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler derfor at avløpsvann (gråvann + toalettavløp) renses i et fellesanlegg. Renset vann ledes til utslipp i Tyin. Det foreslås å benytte et mekanisk-kjemisk anlegg med et avsluttende biologisk rensetrinn. Bioforsk Jord og miljø er av den oppfatningen at en slik løsning vil gi tilfredsstillende rensing før utslipp i Tyin. Dersom løsningen basert på et felles renseanlegg ikke kan realiseres, kan gråvann renses i gråvannsrensean-legg ved hver enkelt hytte. Toalettavløp behandles separat. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det så høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smitte-stoff at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand.
Sammendrag
Based on field observations of leaf morphology and variation in chloroplast DNA (cpDNA) in Scandinavia, Norway has been suggested as a suture zone for elm (Ulmus glabra) from different glacial refugia. The aim of this paper was to study the geographical concordance between the maternally inherited cpDNA markers (16 populations) and the assumed polygenic and biparentally inherited leaf traits, studied in a field trial (five populations).Two cpDNA haplotypes were detected, but without geographical structure. Leaf traits showed a gradient from typical ssp. montana traits (relatively long, long tapering, absent acute lobes) in western populations to more ssp. glabra-like traits (relatively broad, short tapering, acute lobes present) in eastern and northern populations.The overall geographical concordance between haplotype distribution and leaf traits was limited, probably owing to different inheritance of cpDNA and leaf traits, but the spatial variation in leaf traits and cpDNA in a subset of common populations (n=5) was compatible with a dual migration of elm to Scandinavia. Both measures suggest a broad suture zone, covering the entire distribution of elm in Norway.The results are discussed in relation to the use of maternally inherited markers, such as cpDNA, in delimiting suture zones.
Sammendrag
Fjordlandskapet på Vestlandet er mellom dei fremste turistreisemåla i verda. Turistnæringa brukar fruktdyrkingslandskapet aktivt i marknadsføringa. Bruk med fruktproduksjon gjennomgår endringar; brukarar legg om til intensive plantingar, mange små bruk går ut av drift og mange av einingane som vert att, vert større i areal. Utviklinga uroar utøvarar i turistnæringa. Det er bakgrunnen for at næringa, med Hotel Ullensvang i spissen, gjennomfører eit forskingsprosjekt der ein ønskjer å få meir kunnskap om endringane som skjer i fruktproduksjonen og om kva desse endringane kan koma til å seie for turistnæringa. I prosjektet vart turistar i 2005-sesongen spurde om deira oppleving av faktorar knytte til kulturlandskapet; frukthagar eller ope landskap, små eller store tre og plastdekka plantingar. Nederlandske og tyske turistar var meir negative til frukthagar som opplevingselement i kulturlandskapet enn franskmenn og engelskmenn, medan nordmenn var mest positive. Alle grupper av respondentar var i overvekt positive til frukthagar vs. ope landskap, med unnatak av engelskmenn, som var delte i to jamnstore grupper i synet på dette. Respondentar frå Nederland, Tyskland og Frankrike var alle i overvekt positive til frukthagar med store vs. små tre, medan nordmenn og engelskmenn var delte her. På spørsmål om at mange frukthagar er dekka med plast bidreg negativt eller positivt til opplevinga av landskapet, var det ei klår og overraskande overvekt av svar i kategorien ”verken/eller”.
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Hensikten med arbeidet var å fremskaffe representative tall for basisegenskaper hos bartrevirke fra natur- og kulturskog. Denne rapporten omhandler anatomiske- (bark, kjerneved), fysiske- (basisdensitet, rådensitet) og geometriske egenskaper (avsmaling, flattrykking). Resultatene fra de andre egenskapsundersøkelsene publiseres ved NTI (tekniske-/mekaniske egenskaper, fysiske egenskaper) og PFI (fiberegenskaper, andre anatomiske egenskaper). Materialet i denne undersøkelsen besto av i alt 132 gran- og 60 furutrær fra forskjellige geografiske områder på Øst- og Sørlandet. Når det gjelder gran, strakk området seg fra Vestfold/Telemark i sør til Stange/Romedal i nord, for furu fra Evje/Hornnes i sør til nord i Østerdalen (Rendalen). Både gran- og furumaterialet ble samlet inn i området fra ca. 100 til 500 m.o.h. Granmaterialet representerer både kultur- og naturskog, mens hele furumaterialet ble samlet inn i naturskog. Resultatene i denne rapporten sammen med resultater fremskaffet ved NTI og PFI, er lagret i en felles database. Dette gir en unik mulighet til å kople ulike egenskaper for hvert enkelt tre.
Sammendrag
Fine root production, respiration, longevity and mortality are the major processes in carbon dynamics of the forest soils. The objective of the present work was to determine fine root biomass, respiration and root longevity. The study was carried out at a ten year-old stand of planted Norway spruce (Picea abies) (a clearcut, dominated by natural regrowth of Scots pine and birch) and three stands of Norway spruce, approximately 30, 60 and 120 years old, during 2001 and 2002. The stands were located at Nordmoen, a plain of sandy deposits in southeast Norway.Root biomass of both trees and understorey vegetation (0-1, 1-2 and 2-5 mm in diameter) in the humus layer and mineral soil horizons (to depth of 60 cm) was sampled by soil coring. Root respiration was performed in situ, by measuring the CO2 of excavated fine roots by using the CIRAS-I portable gas analyser. For the root turnover study, altogether 60 minirhizotrones were installed and images were processed. Root biomass and necromass (g m-2), specific root length (SRL, m g -1), root length density (RLD, cm cm-3), number of root-tips and mean longevity (y) were estimated.Root biomass was 2-3 times higher in the mineral soil than in the humus horizon. Compared with other stands, root biomass, SRL, RLD and the number of root tips were highest in the 30-year-old stand. At the 10 and 120 year-old stands understorey vegetation roots counted for 70 and 40% of total root biomass, respectively. The amount of necromass at 60 year-old stand was about twice as high (45%) compared to other stands.Root respiration (g C/min./g roots) was significantly lowest at 10-year-old stand. Root respiration among 30, 60 and 120 year-old stands was not significantly different, but it was highest in the 60-year-old stand. The respiration varied seasonally, with high peaks during the summer and lower values during the spring and autumn. Fine root longevity of tree and understorey roots at the 10-year-old stand were 1.2 and 1.4 years, respectively.It is concluded that stand age may influence the dynamics of the fine roots. The complexity of influences will be discussed.
Sammendrag
White clover (WC, Trifolium repens L.) or red clover (RC, Trifolium pratense L.) was grown in mixture with grasses. Samples of the mixtures and pure clovers were taken during three cuts, and the fatty acids (FA) compositions were determined. The clover species had no significant effect on the individual FA contents of the leys (g kg-1 dry matter (DM)), nor on the total FA content. Pure clovers had lower content of all individual FA (8.2 vs. 12.4 g kg-1 DM) than mixtures; the contents of all FA decreased with increasing percentage of clover in the mixture, but the decrease was weaker for C18:3n-3 than for the other FA. Although pure WC and RC had similar FA contents, the relative proportions (percentage of total FA content) of C16:0 and C18:3n-3 differed; RC had a higher proportion of C18:3n-3 and a lower proportion of C16:0. These results are partly in contradiction with previously reported.