Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

I første del av potetsesongen blir knollene høstet umodne, før de er skallfaste. Dette setter andre krav enn senere i sesongen. Det er store problemer med ytre misfarging av ’skallet’ ved for langsom omsetning. Sortsforskjellene er store, der lyse sorter som Ostara og Berber er mest utsatt, og N89-2-26 klarer seg best. Rutt og N89-2-26 har best skallkvalitet. Økt N-tilførsel fører ikke til målbart dårligere skall eller mer skader etter vasking, men fører til dårligere kvalitet målt som parameterne tørrstoffprosent, vekstsprekker og indre misfarging. Rutt har størst problem med indre misfarging etter deling/skrelling. Ostara og Berber ansetter 30 prosent flere knoller enn Rutt og N89-2-26, men har mindre knollvekt. N89-2-26 er en spesialsort for den aller tidligste høstinga og kan ikke konkurrere avlingsmessig ved sein høsting/høsting. Gjødslingsnormene som tilsier opptil 14 kg N pr. dekar stemmer godt ved sein høsting/stor avling.

Sammendrag

Særlig på tung og struktursvak jord er det viktig å så høstspelten mens forholda er lagelige, det normalt si i månedsskiftet august-september. På Sørøstlandet, der det sjelden er problemer med snømugg eller andre overvintringskader, klarer det seg med en såmengde på 20 kg/daa. Større såmengde gir mer legde. Ved tidlig såing og god overvintring er det svært viktig å vårgjødsle høstspelten moderat; på fruktbar jord og ved gode forgrøder vil det ofte lønne seg å ikke gjødsle i det hele tatt. I et forsøk på Landvik i 2004 gav den danske vårspeltsorten "Max 1" like stor kjerneavling og like god kvalitet som høstspeltsorten "Oberkulmer Rotkorn". I motsetning til høstspelt gav vårspelt økende avling opp til såmengder rundt 30 kg/daa. Vårspelt " Max 1" modner 3-4 uker seinere enn høstspelt og bør bare prøves i de aller beste strøk på Sørøstlandet, og selv da bare som et supplement i år da produksjonen av høstspelt ser ut til å bli for liten til å dekke det norske behovet.

Sammendrag

Vekstskifteforsøkene har vist at ettårig kløvereng er å anbefale som grønngjødsling framfor vårsådd grønngjødsling. Av kornartene setter bygg størst krav til næring og jordstruktur og bør fortrinnsvis dyrkes på jord i god hevd og med bruk av husdyrgjødsel. Bygg egner seg derfor ikke som dekkvekst for gjenlegg med rødkløver og gras på jord med liten næringstilgang. Dette skyldes for sterk konkurranse med gjenleggsveksten. Under slike forhold bør havre velges som dekkvekst. Underkultur med hvitkløver konkurrerer mindre med kornet enn rødkløver og egner seg godt som underkulturvekst i alle kornarter. Forgrødevirkningen av erter er dårligere enn for grønngjødslingsvekster, og den varierer med utvaskingsforholdene det enkelte år. En blanding med havre og erter har gitt store og stabile avlinger. For å redusere avlingsvariasjoner må en kunne kontrollere næringstilgangen og ugraset.

Sammendrag

Det kan vere grunn til å forvente at pløyetidspunktet for eng kan ha betydning for omsetning og frigjering av næringsstoff i jorda. I åtte forsøksfelt i Norge innanfor "Storskalaprosjektet" (Rogneby et al. 2005) vart tidleg (15. september) og sein haustpløying (15. oktober) samanlikna med vårpløying av eng. Pløyetidspunktet hadde ingen statistisk sikker verknad på avling og ugrasmengde, men det var tendens til høgare vassinnhald (seinare modning) og høgare proteininnhald etter vårpløying. Heller ikkje i tre av fire forsøk som vart gjennomført i eit Interreg-prosjekt (2 felt i Jämtland, 2 felt i Trøndelag) kunne det påvisast avlingsskilnader mellom ulike pløyetidspunkt. Men på eitt felt på Forskningsstationen Ås i Östersund i 2005 var det større avling etter tidleg haustpløying enn etter pløying seinare på hausten. Det kunne også påvisast ved hjelp av jordprøver at det var meir lettilgjengeleg nitrogen på dei rutene som gav størst avling.

Sammendrag

In order to improve the basis for utilising nitrogen (N) fixed by white clover (Trifolium repens L.) in northern agriculture, we studied how defoliation stress affected the N contents of major plant organs in late autumn, N losses during the winter and N accumulation in the following spring. Plants were established from stolon cuttings and transplanted to pots that were dug into the field at Apelsvoll Research Centre (60 degrees 42'N, 10 degrees 51' E) and at Holt Research Centre (69 degrees 40' N, 18 degrees 56' E) in spring 2001 and 2002. During the first growing season, the plants were totally stripped of leaves down to the stolon basis, cut at 4 cm height or left undisturbed. The plants were sampled destructively in late autumn, early spring the second year and after 6 weeks of new spring growth. The plant material was sorted into leaves, stolons and roots. Defoliation regime did not influence the total amount of leaf N harvested during and at the end of the first growing season. However, for intensively defoliated plants, the repeated leaf removal and subsequent regrowth occurred at the expense of stolon and root development and resulted in a 61-85% reduction in the total plant N present in late autumn and a 21-59% reduction in total accumulation of plant N (plant N present in autumn + previously harvested leaf N). During the winter, the net N loss from leaf tissue (N not recovered in living nor dead leaves in the spring) ranged from 57% to 74% of the N present in living leaves in the autumn, while N stored in stolons and roots was much better conserved. However, the winter loss of stolon N from severely defoliated plants (19%) was significantly larger than from leniently defoliated (12%) and non-defoliated plants (6%). Moreover, the fraction of stolon N determined as dead in the spring was 63% for severely defoliated as compared to 14% for non-defoliated plants. Accumulation in absolute terms of new leaf N during the spring was highly correlated to total plant N in early spring (R-2 = 0.86), but the growth rates relative to plant N present in early spring were not and, consequently, were similar for all treatments. The amount of inorganic N in the soil after snowmelt and the N uptake in plant root simulator probes (PRS (TM)) during the spring were small, suggesting that microbial immobilisation, leaching and gas emissions may have been important pathways for N lost from plant tissue.

Sammendrag

Growing stocks of trees in Europe have increased in a magnitude that is significant in terms of carbon (C) sink strength. Estimates of the soil C sink strength that this increased stock of trees may have induced on a regional scale are scarce, uncertain and difficult to compare. This illustrates the need for a widely applicable calculation method. Here, we calculate a C budget of productive forest in southeast Norway based on forest inventory information, biomass expansion factors (BEF), biomass turnover rates and the dynamic soil model Yasso. We estimate a 29% increase (112-145 Tg) of C in biomass between 1971 and 2000, and estimate the associated increase of C in soils (including dead wood) to be 4.5% (181-189 Tg). The C sink strengths in biomass and soils (including dead wood) in 1990 are 0.38 and 0.08 Mg ha(-1) yr(-1), respectively. Estimated soil C density is 58 Mg C ha(-1) or ca 40% of measured soil C density in Norwegian forest soils. A sensitivity analysis - using uncertainty estimates of model inputs and parameters based on empirical data - shows that the underestimation of the soil C stock can be due to overestimation of decomposition rates of recalcitrant organic matter in the soil model and to including only trees as a source of litter. However, uncertainty in these two factors is shown to have a minimal effect on soil sink estimates. The key uncertainty in the soil sink is the initial value of the soil C stock, i.e. the assumed steady state soil C stock at the start of the time series in 1970. However, this source of uncertainty is reduced in importance for when approaching the end of the data series. This indicates that a longer time series of forest inventory data will decrease the uncertainty in the soil sink estimate due to initialisation of the soil C stock. Other, less significant, sources of uncertainty in estimates of soil stock and sink are BEF for fine roots and turnover rates of fine roots and foliage. The used method for calculation of a forest C budget can be readily applied to other regions for which similar forest resource data are available.

Sammendrag

I gjennomsnitt for 17 forsøk med soppbekjempelse i hybridrug i perioden 2002-2005 var det en relativ beskjeden meravling for sjukdomsbekjempelse og ingen sikker nettoavling. I 1/3 av forsøkene var det sikker avlingsgevinst for soppbekjempelse. I feltene ble det observert angrep av mjøldogg, grå øyeflekk og septoria. Soppbekjempelse i hybridrug kan være lønnsomt ved sterke angrep av mjøldogg. Ved anstrengt vekstskifte og værforhold som er gunstig for smitting av grå øyeflekk og septoria i perioden rett før skyting kan soppbekjempelse også være lønnsomt. Sterke angrep på bladene ser imidlertid ikke ut til å gi så store avlingstap i hybridrug som i hvete.