Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Effekten av å utsette jordbærplanter for kortdagsbehandling fra 10. august til 17. september, og å redusere antall kroner våren etter ble undersøkt på frukt- avling og -kvalitet i tunneldyrket jordbær.
Forfattere
Hege Stubberud Christina Raasch Hans Ragnar NorliSammendrag
Polycyclic musk compounds have been measured in sewage sludge and leachate from landfills world wide, verifying the precence and indicating possible levels of these compounds in different soil systems. Analysis of sewage sludge samples from Norwegian sewage disposal plants have shown levels of Galaxolide and Tonalid about 0.25-22.4 mg/kg d.w. and 0.07-3.5 mg/kg d.w. respectively (mogensen et al.). However, only few studies have been accomplished to assess the effecs of these compounds on soil ecosystems. The following tests with polycyclic musk compounds and soil living invertebrates and plants provides data about what soil concentrations required before harmful effects will be observed on the tested species.
Forfattere
Olav Arne Bævre Øystein Lund Bø Svein GrimstadSammendrag
Den norske veksthusnæringen bruker anslagsvis vel 1 000 GWh per år. Den primære energikilden er i dag elektrisitet fulgt av naturgass/propan. Elektrisk energi er både fleksibel (lys, varme) og enkel i bruk, mens olje er i dag mest å betrakte som ren "back-up"-løsning. Bruk av naturgass er imidelrtid økende i områder hvor den er tilgjengelig. I Rogaland er nå 103 gartnerier knyttet til Lyses gassnettverk, og veksthusnæringen bruker naturgass tilsvarende ca. 180 GWh per år. Det utgjør nesten 50 % av rør-transmitert naturgass i regionen. I artikkelen drøftes mulighetene for bruk av naturgass som energibærer og CO2-kilde, og en bedre utnyttelse av energi generelt.
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
The use of entomopathogenic nematodes against the vine weevil Otiorynchus sulcatus was studied under field conditions. A number of field trials were conducted using two commercial products of EPN, Nemasys H (Heterorhabditis megidis) and Nemasys L (Steinernema kraussei). The results from these trials indicate that low temperature is still a limiting factor for the successful use of EPN against O. sulcatus in Northern Europe. Furthermore it was observed that application methods of EPN in field grown strawberries requires improvement.
Forfattere
Lorenxo Borselli Torri Dino Lillian Øygarden De Alba Saturnio Josè A. Martinez-Casasnovas Paolo Bazzoffi Gergely JakabSammendrag
Boken Soil Erosion in Europe gir en omfattende oversikt over erosjonsprosesser, omfang og fordeling av erosjon i Europa. Den er delt inn i to deler: " Nasjonale oversikter over erosjon og relaterte problemer " Erosjonsprosesser, erosjonsrisiko og konsekvenser av erosjon og tiltak Soil Erosion in Europe er skrevet som en avslutning og oppsummering på et femårig samarbeid i regi av EU sin COST-aksjon 623: Soil erosion and global change der 20 land og 114 forfattere har bidratt. Boka er svært verdifull for alle som er opptatt av jord- og miljøspørsmål, spesielt forskere og studenter som ønsker å få en oversikt over dette fagområdet.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng bør vi så gjenlegget samtidig med / like etter dekkveksten og heller kutte ut ugrasharvinga. I middel for to forsøk i 2004/05 gav ni dagers utsettelse av såinga på grunn av blindharving henholdsvis 15, 20, 13 og 5% reduksjon i første års frøavling ved gjenlegg i bygg, vårhvete, grønnfôr av bygg/erter og erter til modning. Ugrasharving førte til mer kvitkløver i engåret, og gav heller ikke større dekkvekstavling i gjenleggsåret. Ved etablering av frøeng er det alltid viktig at dekkveksten ikke får for stort forsprang på gjenleggsplantene. Gjenlegg i grønnfor av korn og erter gav i disse forsøka gjennomgående større førsteårs frøavling enn gjenlegg i erter til modning, som igjen gav større frøavling enn gjenlegg i bygg eller vårhvete til modning. Det kunne imidlertid ikke påvises bedre nitrogentilgang til gjenleggsplantene etter gjenlegg i grønnfor og erter enn etter gjenlegg i bygg eller hvete. Unasett hvliken dekkvekst som velges er det derfoir viktig å høstgjødsle gjenlegget like etter at dekkveksten er høsta.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Kari BysveenSammendrag
Økologisk frøavl av timotei og engsvingel i Norge er preget av store forskjeller i frøavling mellom ulike dyrkere. Fremmede kulturarter (særlig kløver) og ugras fører ofte til svake planter og små førsteårsavlinger. Utsatt såing av gjenlegget på grunn av ugrasharving reduserer også ofte frøavlinga i første engår. Ved etablering av økologisk frøeng på bruk uten husdyr kan førsteårsavlinga bedres ved å etablere timoteifrøenga sammen med jordkløver (Trifolium subterranerum) som samdyrkingsvekst.
Sammendrag
Kulturlandskapet byr på en rekke kvaliteter og opplevelser, men dette er ressurser som bygdas egen befolkning ofte ikke er oppmerksomme på. Man tar dem for gitt fordi de alltid har vært der. For å forandre denne situasjonen kan det faktisk være nødvendig at noen kommer utenfra og "påpeker og synliggjør" de kvalitetene kulturlandskapet inneholder, gjerne fra et faglig ståsted. I enkelte bygder har man oppdaget og satt et spesielt fokus på sine kulturlandskapskvaliteter. Erfaringer fra slike bygder viser at interessen for å videreutvikle kulturlandskapet som en ressurs da ofte øker og at flere nye produkter og tjenester utvikles. Samtidig ser man at det gjerne oppstår nye samarbeidsrelasjoner og nettverk som vitaliserer bygda.
Sammendrag
P.ramorum ble påvist I Norge for første gang i en planteskole i 2002. Etter første funn har patogenet vært påvist i mange planteskoler og hagesenter over store deler av landet. Det er funnet hovedsakelig på rhododendron, men også på Pieris japonica og Kalmia sp. Det er liten produksjon av rhododendron i Norge. I de fleste tilfeller, er påvisninger gjort i planter importert samme år. I 2005 ble P.ramorum funnet på etablerte busker av Viburnum fragrans og Rhododendron sp. i en privat hage og i flere grøntanlegg på Vestlandet
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Olav Harbo Tor LunnanSammendrag
Timothy were grown in mixed swards with red clover and meadow fescue at three different sites under different two- and three-cut regimes in which most first cuts were taken at rather early developmental stages. Different second and third cuts were timed according to heat sum units and precisely documented according to Mean Stage by Count. The objective was to investigate how the competitiveness of timothy versus the other species was related both to the developmental stage at first cut and the timing and number of successive cuts. The responses varied between sites, and it can not be conclude that timothy never sustains harvesting regimes with early first cuts.