Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Authors
Trygve S. Aamlid Gunvald Henning JonassenAbstract
As part of a project to stimulate Norwegian seed production of common bent (syn. browntop, US: colonial bentgrass, Agrostis capillaris L. syn. A.tenuis Sibth.) field trials comparing sowing rates 2.5, 5.0, 7.5 or 10 kg ha-1 were conducted at Landvik, SE Norway, (58ºN) from 1989 through 1994. Three trials were laid out in the forage cultivar `Leikvin" and three trials in the lawn cultivar `Nor", each trial being harvested for three consecutive years. While the average per cent ground cover in spring increased from 87% at 2.5 kg ha-1 to 94-96% at 7.5 kg ha-1, seed yields decreased with increasing sowing rate in both cultivars. On average for all harvests, quadrupling the sowing rate from 2.5 to 10 kg ha-1 reduced seed yield by 9% in `Leikvin" and 15 % in `Nor", the stronger effect probably being associated with a greater competition between tillers in the lawn cultivar. Seed yield reductions with increasing sowing rate showed no relationship with crop age, but were less accentuated for crops undersown in spring wheat in a dry year than for crops established without cover crop in years with ample rainfall in early summer. Increasing sowing rates reduced plant height and panicle number in `Nor", but had no effect on seed weight or germination in any of the cultivars. It is concluded that seed crops of common bent ought to be established with a sowing rate of 2-5 kg ha-1, with the lowest rate in lawn cultivars, under ideal seedbed conditions and when seed crops are sown without cover crop.
Authors
jihong liu clarkeAbstract
The complete sequences of the chloroplast genomes of H. vulgare, Sorghum bicolor and A. stolonifera are presented. The sizes of the H. vulgare, Sorghum bicolor and A. stolonifera chloroplast genomes are 136,462, 140,754 and 136,584 bp, respectively. The genomes include a pair of IRs of 21,579 bp (H. vulgare), 22,782 bp (Sorghum bicolor) and 21,649 bp (A. stolonifera) separated by a small single copy region of 12,704 bp (H. vulgare), 12,502 bp (Sorghum bicolor) and 12,740 bp (A. stolonifera) and a large single copy region of 80,600 bp (H. vulgare), 82,688 bp (Sorghum bicolor) and 80,546 bp (A. stolonifera). Comparisons of complete chloroplast genome sequences of Hordeum vulgare, Sorghum bicolor and Agrostis stolonifera with six published grass chloroplast genomes reveal that gene content and order are similar but two microstructural changes have occurred. First, the expansion of the IR at the SSC/IRa boundary that duplicates a portion of the 5" end of ndhH is restricted to the three genera of the subfamily Pooideae (Agrostis, Hordeum and Triticum). Second, a 6 bp deletion in ndhK is shared by Agrostis, Hordeum, Oryza and Triticum, and this event supports the sister relationship between the subfamilies Erhartoideae and Pooideae. Repeat analysis identified 19- 37 direct and inverted repeats 30 bp or longer with a sequence identity of at least 90%. Seventeen of the 26 shared repeats are found in all the grass chloroplast genomes examined and are located in the same genes or intergenic spacer (IGS) regions. Examination of simple sequence repeats (SSRs) identified 16"21 potential polymorphic SSRs. Five IGS regions have 100% sequence identity among Zea mays, Saccharum officinarum and Sorghum bicolor, whereas no spacer regions were identical among Oryza sativa, Triticum aestivum, H. vulgare and A. stolonifera despite their close phylogenetic relationship. The genome information will facilitate the development of CP technology for those crops to improve their agronomic traits.
Authors
Patrik Flisberg Mathias Forsberg Mikael Rönnqvist Mikael RönnqvistAbstract
The forwarding of logs at harvest areas once the harvesting is done is planned manually by experienced operators. To improve their efficiency and simplify the planning we have developed and tested a decision support system at a major Swedish forest company. The system is based on a combination of a geographic information system (GIS), global positioning system (GPS), and optimization routines to solve the underlying vehicle routing problem. The routes for the forwarders are found by using a repeated matching algorithm. The solution time is short, and it is possible to find routes dynamically in a real-time environment. The geographic information required is found by using a GPS together with data obtained from the bucking software in the harvesters. To show the routes and location of the forwarder, we make use of a GIS that is connected to the GPS. We report on a study with savings in the distance travelled of 8% and numerical tests on the solution methodology. We also compare the proposed solution method with some well-known routing methods.
Authors
Mekjell MelandAbstract
During the period 1998-2000, thinning trials were conducted using bloom thinners on mature European plum trees at Ullensvang and at fruit growers sites in western Norway. In 1998, unsprayed control and handthinned `Victoria" trees were compared with trees treated at full bloom with a single application of 1% Armothin® or 1.5% ammoniumthiosulphate (ATS). The same program was conducted in the following two years with the addition of a single full bloom treatment with 250 ppm ethephon and a post-bloom application one month after full bloom with the mixture 10 ppm 1-napththaleneacetic acid (NAA) and 75 ppm ethephon. High volume sprays were conducted the first two years and low volume the last year. Thinning trials testing 1-1.5 % ATS and 5-7 % lime sulphur in comparison with unthinned and handthinned trees to the cultivars `Opal" and `Victoria" were conducted in 2000, at growers sites. Generally, thinning treatments reduced crop load and enhanced fruit quality (fruit size, soluble solid content, fruit firmness and ground and surface colour), but the results varied from year to year. Fruit set was reduced to about half of control values and the percentage of class 1 fruits was doubled compared to the control trees. High volume sprays to running off was more effective than low volume. The cultivar `Opal" was more sensitive to ATS than `Victoria" and a low dosage recommended. All thinning compounds caused some minor leaf injury but no fruit damage. The flower thinners were efficient at rather low temperture. No differences in the amount of gummosis (internal disorder of the fruits) were observed due to treatments on the `Victoria" plums. Return bloom was improved by thinning. In conclusion, a single dilute application at full bloom of 1% Armothin®, 1.5% ATS or 250 ppm ethephon or one application of the mixture 10 ppm NAA-75 ppm ethephon four weeks after bloom reduced fruit set and crop load and increased the fruit quality and return bloom to the cultivar `Victoria". Similar results gave one dilute spray with 1 % ATS or 5 % lime sulphur at full bloom to the cultivar `Opal".
Abstract
De største utfordringene for velferden på sau i beiteperioden er sjodogg, fluelarver, alveld og rovdyr (Norges Forskningsråd 2005, Norsk sau og geitavlslag 2001). Økte transportavstander og transporttid samt negativ økonomisk utvikling i saueholdet og en dreining mot mer ekstensive driftsformer gir også grunn til bekymring for velferden til sauen i norsk sauehold. Prosjektet Improved welfare in sheep production " preventive measures, disease resistance and robustness related to tick-borne fever in sheep er et 4-årig prosjekt som skal se på forebyggende tiltak mot flåttbåren sykdom og produksjonstap i norsk sauehold.
Abstract
Restaureringsarbeid er kjent for de aller fleste, og vanligvis tenker man da på istandsetting av gamle hus, gjerder og kulturminner som er i forfall. Men mange av de gamle kulturmarkene våre trenger også restaurering, og da mener vi "tilbakeføring" av kulturmarka til en tilstand den hadde da den ble drevet på tradisjonelt vis. Slik restaurering kan være meget vanskelig, men gjengroende, gamle kulturmarker kan som oftest restaureres med godt resultat hvis gjengroingen ikke har gått for langt. Hvis resultatet skal bli vellykket, er det imidlertid nødvendig å planlegge arbeidet nøye ut fra forutsetningene i hvert enkelt restaureringsområde. Vi vil her belyse noen av de problemstillingene og utfordringene man kan møte ved restaurering av gamle kulturmarker.
Authors
Knut G Berdal Jihong Liu Clarke Sonja Klemsdal Helge Klungland Casper Linnestad Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kåre Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Vibeke ThraneAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Knut G Berdal Jihong Liu Clarke Sonja Klemsdal Helge Klungland Casper Linnestad Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kåre Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Vibeke ThraneAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Reidun Pommeresche Sissel Hansen Anne-Kristin Løes Tore SveistrupAbstract
Her er et tilbud ingen bonde vil takke nei til: En medhjelper som jobber gratis på et drivstoff av jord og planterester, som bearbeider jorda grundig, og som bedrer næringstilgangen og planteveksten " nemlig meitemark. Meitemark eter organisk materiale som planterester, husdyrgjødsel og jord. Ekskrementene inneholder mer næringsstoffer enn jorda rundt, og er viktige byggesteiner for å få en god grynstruktur i matjordlaget. Meitemark tar med seg organisk materiale fra overflaten og nedover i jorda. Mange tonn med jord passerer gjennom meitemarkene per år, når de eter og graver ganger i jorda. Meitemarkgangene er ettertraktede levesteder for røtter og annet jordliv. I gangene er det god tilgang på næring og lett for røttene å vokse. Meitemark lever i et tett samspill med planterøtter, sopp og mikroorganismer. Regnet i antall er det omlag 200 meitemark/ m2 eller 200 000 meitemark/ daa i matjordlaget i norsk åkerjord. Omregnet til biomasse utgjør dette 50-100 g/m2 eller 50-100 kg meitemark/ daa. Det kan imideltid bli langt flere meitemark i de fleste jordtyper. Småskriftet beskriver hva slags betydning de ulike artene av meitemark har som jordforbedrere. I småskriftet kan du lese om artenes biologi og økologi, samt hvilke funksjoner ulike arter har i jorda. Videre finner du råd og tips om hvilke tiltak som skal til for å ta vare på eller øke mengden meitemark.
Authors
Lars Tørres HavstadAbstract
For å få tørka frøet helt ned til lagerfast vare på 12 prosent er det viktig å vite sammenhengen mellom frøets vanninnhold og den relative luftfuktigheten i tørkelufta Det er imidlertid gjort få undersøkelser som viser hvordan frøets vanninnhold hos ulike grasarter varierer med luftfuktigheten. For å se nærmere på denne sammenhengen pågår det for tida forsøk på Bioforsk Landvik hvor frø av fem ulike arter (timotei, engsvingel, bladfaks, strandrør og rødsvingel) blir plassert i lufttette glassbeholdere med kjent relativ luftfuktighet. De foreløpige resultatene fra forsøket viste at når den relative luftfuktigheten i lufta holdt seg mellom 10 og 45 prosent var likevektskurven mellom frøets vanninnhold og luftas relative luftfuktighet ganske lik i de ulike artene. Når luftfuktigheten økte ytterligere steg imidlertid vanninnholdet mer i de storfrøa artene (eks. bladfaks) enn i artene med små frø (eks. timotei). For å få tørket frøet ned til lagerfast vare på 12 prosent måtte luftas relative luftfuktighet ned i 50 prosent i bladfaks, mens 55 prosent klarte seg i timotei.