Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1991
Forfattere
Arne Grønlund Rune SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1990
Forfattere
Gunnar AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørnvald ArnøySammendrag
I tidligere forsøk har det vært prøvd ulike tiltak som har som siktemål å redusere virkningen av veksthemning på røsslyngmarker. På en del røsslyngmarker i kyststrøkene er det ofte begrensete muligheter til å bruke traktormontert utstyr. I dette forsøket har en prøvd sprøyting av røsslyng med Roundup, og markberedning i flekker. Som utstyr ble benyttet ryggsprøyte og ryddesag påmontert markfreser. Forsøket ble anlagt 1981-82. Følgende forsøksledd er med: Urørt røsslyng, - med og uten gjødsling, sprøyting av røsslyngen, - med og uten gjødsling, og markberedning i flekker, - med og uten gjødsling. Som en del av undersøkelsen er registrert planteskader og planteavgang ved bruk av 2-årige pluggplanter av sitkagran på røsslyngmark. Feltet er noenlunde jevnt bevokst med 20-30 cm høy røsslyng. Forsøket viser at uansett behandlingsmåte må plantene startgjødsles. Etter 4 vekstsesonger har sprøyting/gjødsling signifikant større middelhøyde enn alle de andre forsøksleddene. Fordi effekten av gjødslingen avtar hurtigere for sprøytet enn for markberedt, er middelhøyden etter 6 vekstsesonger ikke lenger signifikant forskjellig mellom disse to leddene. Urørt/gjødslet har hele tiden signifikant mindre middelhøyde enn sprøytet/gjødslet.De relativt store 2-årige pluggplantene (M2) av sitkagran har klart seg svært godt. Hverken når det gjelder planteskader eller planteavgang er det signifikante forskjeller mellom forsøksleddene. For sprøytet/gjødslet er planteavgangen 7.8%, mens de andre leddene har enda mindre avgang.
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Rapporten er skrevet som en generell orientering om Hirkjølen Forsøksområde for personer som vil studere geologi, flora, fauna eller skogbruk innen området. Forsøksområdet ligger mellom 740 og 1160 m o.h. Arealet er vel 14.000 dekar og av dette er 11.500 dekar skog.Øst- og vestlia består vesentlig av granskog som gradvis går over i bjørk mot tregrensen og mot dalbunnen. I lavereliggende områder og i sydlia er det furubestand eller blandingsbestand av furu, gran og bjørk. Fjellgrunnen er delvis næringsfattig sparagmitt og delvis kalkrike skifre og kalkstein. Dette gir store og interessante variasjoner i jordbunnsforhold og vegetasjon. Sydvendte, bratte skrenter med kalkrike vannsig gir svært frodige vegetasjonssamfunn, også oppe i den lavalpine sonen. Elg, rein og en rekke andre arter av pattedyr og fugler er vanlige innen forsøksområdet. To tre hundre år gamle setergrender var i bruk frem til 1950-årene. Det er dessuten en rekke fangstgroper for elg, blestergroper for jernutvinning og andre fortidsminner her. Under ledelse av professor, dr. Elias Mork, ble det gjennomført grundige registreringer av jordbunnsforhold, vegetasjon, klima og foryngelsesmuligheter i perioden 1931 til 1967. Det viste seg at skoggrensen mot fjellet i det vesentlige er bestemt av veksttidens lengde. Skogløse partier i dalbunnen skyldes at frost dreper plantene mens de er i vekst om sommeren. For gran ligger skoggrensen mot fjellet på mellom 900 og vel 1000 m o.h., avhengig av helningsretning, mens bjørk danner skog opptil 100 m høyere. Lave sommertemperaturer fører til at gran har gode frøår med meget lange mellomrom, mens furu har noe modent frø de fleste årene. Som ledd i lønnsomt skogbruk, kan gran derfor bare forynges naturlig i sydhelling med godt lokalklima og gunstige spirebetingelser. På grunn av klimaet er furu sterkt rammet av soppsykdommer. Det er derfor mulig å få tilstrekkelig tette naturlige foryngelser av furu også bare i de laveste områdene og i sydhelling. Under kapitlet \"Plantesamfunn\" er det diskutert hvilke vegetasjonstyper som grovt sett passer for naturlig foryngelse av disse treslagene. Det finnes vellykkede kulturer av fremmede treslag i forskjellige høydelag. Generelle flerbrukshensyn skal legges til grunn for skogbehandlingen. Disse er spesifisert i et eget avsnitt. Området skal brukes som demonstrasjonsområde for flersidig bruk og for økologiske forhold i fjellskog. Dette krever vern av typeområder som kontrollområder for senere forskning bl.a. om virkninger av bestandsskogbruket. Ellers legges vekt på å demonstrere riktig og feil behandling av fjellskog for å øke forståelsen av hvordan slik skog kan behandles og hvilke skranker som finnes for valg av alternativer. Det blir anlagt naturstier for forskjellige målgrupper som et ledd i dette arbeidet. Stienes \"faglige\" innhold blir beskrevet i illustrerte foldere for hver enkelt av dem. Det er etablert to slike stier, og det blir utdannet guider for dem som ønsker veiledning ut over innholdet i folderne.
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
Rapporten redegjør for resultatene fra et feltforsøk hvor det er foretatt markberedning ved hjelp av et haugleggingsaggregat. Planter i hauger er sammenlignet med planter i urørt vegetasjon. Effekten av punktgjødsling samme år som plantene er satt ut, er også undersøkt. Plantene er satt ut både på snauflate og under bjørkeskjerm. Resultatene omfatter overlevelse, høydeutvikling og skader i de 8 første vegetasjonsperiodene etter utplanting. Av de ulike hjelpetiltak er det funnet størst forskjell i overlevelse mellom planter i hauger og urørt vegetasjon. Det er opp til 20-25 % større overlevelse ved hauglegging. Overlevelsen er også større under skjerm enn på flate.Gjødsling av planter i urørt vegetasjon har hatt en negativ effekt på overlevelsen. Størst høydeforskjell er funnet mellom planter i hauger og urørt vegetasjon. Forskjellen etter 8 år tilsvarer ca. 3 års høydetilvekst. Mellom gjødslete og ugjødslete planter er det liten høydeforskjell. Planter under skjerm har litt bedre høyder enn på flate. Størst skader er forårsaket av mus. Skadene er størst der det er gjødslet rundt planter i urørt vegetasjon. Det er registrert noe vårvinterskader (varmeskytte) hvert år. Flest slike skader er funnet etter år med lave sommertemperaturer.Skadeprosenten er høyest på flate. Skader etter beitende sau i forsøksområdet har forekommet på grunn av tråkk eller bitt. Flest tråkkskader er funnet der det er markberedd. Det er flere bittskader på flate enn under skjerm.
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Hensikten med denne undersøkelsen var å undersøke tidsforbruket ved stammekvisting av sitkagran i bestand med forskjellig kvistighet og å sammenligne tidsforbruket mellom manuelt og motormanuelt kvistingsutstyr. Tidsstudiene ble utført i fire bestand: ett på Andøya i Nordland (1), ett på Holsnøy (2) og to på Fitjar (3 og 4) i Hordaland.Terrengforholdene var noe vanskeligere i bestand nr. 4 enn i de andre bestandene. Kvisting av i alt 702 trær ble tidsstudert. I alle bestand var det vesentlig grønne greiner som ble fjernet. Hos noen trær var de nederste greinene døde, men disse greinene var relativt ferske slik at de ikke skilte seg vesentlig fra grønne greiner kvistingsmessig. Følgende utstyr ble prøvd: snekkersag (Sl), greinsag med skjøtbart skaft (S2), greinsaks montert på 2,5 m skaft (Sa), luftdrevet handsaks (Ll) og luftdrevet saks montert på 2,5 m skaft(L2). Arbeidet ble utført av to aperatører, som begge har lang erfaring med kvistingsarbeid. Forskjellen i tidsforbruk mellom personene var så liten at det ikke var noen grunn til å skille mellom disse. Det var betydelige forskjeller i kvistetid pr. m mellom bestandene. Forskjellen mellom bestand med fin- og grov kvist var ca. 70% for kvisting med snekkersag. Tilsvarende forskjell for bestand kvistet med greinsaks var ca. 60%. En sammenligning av tidsforbruket ved stammekvisting av furu, gran og sitkagran viste at tidsforbruket var betydelig høyere for sitkagran enn for furu og gran. Ved kvisting fra rota og opp til ca. 2m med snekkersag, var forskjellen mellom sitkagran og furu ca. 150%, mens forskjellen mellom sitkagran og gran var ca. 35%. Tilsvarende forskjeller ved bruk av luftdrevet handsaks var henholdsvis ca. 133% og ca. 33%. Kvistetida pr. m økte med kvistdiameteren både for snekkersag og for luftdrevet handsaks. For sistnevnte utstyr var imidlertid ikke forskjellen mellom kvistdiameterklassene signifikant. Prestasjonene var betydelig mer avhengig av kvistdiameteren ved bruk av snekkersag enn ved bruk av luftdrevet handsaks. Variansanalyser viste at tidsforbruket var signifikant lavere for motormanuelt utstyr enn for manuelt utstyr. Dette gjaldt både tidsforbruket ved selve kvisteoperasjonen (TID1/m) og tidsforbruket når også medgått tid til trevalg/gange, utdraging/inndraging/ordning av slange, start/stopp av kompressor og skjøting av skaft ble medregnet (TID2/m). Regresjonsanalyser hvor variablene brysthøydediameter (D1,3), antall greinkranser pr. m (Ngk/m) og forholdet mellom trehøyde og brysthøydediameter (Th/D1,3) inngikk, viste at antall greinkranser pr. m var den variabelen som influerte mest uå tidsforbruket ved stammekvisting.
Forfattere
Hans Fredrik Hoen Tron EidSammendrag
This report describes a model for economical and biological analysis of long term investment- and felling strategies for a forest. The model might also be used in applied long term forest planning.The model is programmed in FORTRAN77 and can be executed on IBM-compatible personal computers with a mathematical coprosessor. Execution can be done under MS-DOS v3.3 or OS-2 vl.l.The model utilizes a combination of simulations and linear programming. Minos version 5.1 is used to solve the linear programming problem. The stand simulator projects the future development of a stand, i.e. diameter-, height-, volume-, and value increment over time. The user is not bound to follow a certain thinning programme or certain rotation ages, i.e. many different treatment schedules including different thinning programmes and rotation ages can be calculated.The calculations are done in steps of 5- or 10-year periods. The simulation of stand development is done for a specified number of periods, decided by the user depending on how far into the future it is desireable to do the predictions. The simulations are monitored from a data file where the treatments during the young growth phase and treatments like thinnings and final fellings are defined.Certain criteria deciding when the different treatments are allowed are also defined here. These criteria are based on the condition of the forest; age, number of trees, height, site class, etc. A data base for establishing new stands is connected to the model. This is used for initialization of new stands after final fellings. Both planting and natural regeneration can be simulated for the same stand in the same computer run.The increment models are based on the \"mean tree. The mean tree is characterized by the variables basal area mean diameter (Dg), and the basal area weighted mean height (H1). Price- and cost calculations are based on the mean tree. A net present value is calculated for all treatment schedules. The value of the ending inventory is included.Linear programming is used to select the best combination of stand treatment schedules (activities) for the whole forest. This evaluation is done considering the objective and the restrictions imposed on the forest activity. Column generation is applied to handle large problems, which are unsolvable with current PC-technology.The problem is then solved in many steps; only parts of the treatment schedules are chosen from the total LP-matrix and this sub-problem is solved. The \"shadow prices\" from the dual solution of the sub-problem are utilized to evaluate the rest of the treatment schedules in the total LP-matrix, and those with potential of improving the objective function are inserted to a new sub-problem.The new sub-problem is solved and the procedure is repeated until the potential increase for the whole problem is less than 0.1%, i.e. maximum increase for each stand summed over the whole forest in relation to the objective function value of the present solution.Many different problems can be formulated and solved as a LP-problem. Important parameteres which can be included as restrictions and/or in the objective are; net present value, periodic total fellings, periodic clear cuttings, thinnings, removal of sawlogs and pulpwood, net income and volume of remaining trees after treatment in each period. Decision problems which can be solved are; maximum net present value (at a given interest rate), non-declining quantity- or income path, maximum-, minimum-, absolute-, or interval values connected to one or more of the parameters included as restrictions and/or object value.