Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Jan Netland Erling ØverjordetSammendrag
Bruk av anbefalingene fra beslutningsstøttesystemet VIPS-Ugras har et stort potensial for reduksjon i bruken av ugrasmiddel i korn. VIPS-Ugras er også et verktøy som bør utnyttes i arbeidet med å hindre resistensutvikling. Brukervennligheten i forhold til omfang av registreringsarbeidet må økes.
Sammendrag
Bladskimmel er et av de viktigste problemene i produksjonen av mange grønnsakskulturer på friland. Gunstige forhold for spredning og utvikling av bladskimmel kan varsles, og dermed bidra til å optimalisere bruken av fungicider mot denne sjukdommen.
Sammendrag
Markedet for ville bær er økende. Ulike videreforedlingsbedrifter fra inn- og utland ønsker store volum. Mange av disse har også fokus på kvalitet og opprinnelse. Hvordan kan vi utnytte ressurs - ene vi har, og hvordan kan høsting og videreforedling av ville bær bli lønnsom?
Sammendrag
Skog og landskap utførte i 2005 studier av uttak av virke i kulturlandskap. Studiene ble gjort i Arendal kommune. En utfordring med å avvirke trær med små dimensjoner er å finne kostnadseffektive metoder. Bruk av hogstmaskin påmontert et akkumulerende klippeaggregat kan være en effektiv måte å rydde kulturlandskapet på. Et akkumulerende klippeaggregat er et aggregat som feller og kan samle flere trær før trærne legges i haug. Det kan også kappe trærne. Når de felte trærne ligger i haug, er det lettere å få til en rasjonell transport til bilvei. Råstoffet kan brukes til ulike formål, som f. eks. bioenergi, plater, fyllmasse i vei.
Forfattere
Lone RossSammendrag
Ved oppføring av bygg og andre konstruksjoner forbrukes det en lang rekke materialer og produkter, og et felles ønske og krav for alle enkeltkomponenter er at de er av god kvalitet og har lang holdbarhet. Dette er en utfordring ved bruk av alle typer materialer, ikke bare tre. I stedet for holdbarhet kan man også benytte uttrykkene bestandighet eller levetid. Levetid blir definert slik: «Tiden som bygget eller dets deler oppfyller krav til ønsket funksjon». Da omtaler man gjerne den tekniske levetiden. Estetisk levetid er blitt mer aktuell de senere årene, og angir den tiden frem til man ønsker å skifte ut applikasjonen fordi utseende ikke er som ønsket. Levetiden bestemmes av den egenskapen som raskest når sin kravgrense, d.v.s. den kritiske egenskap.
Sammendrag
Artikkelen fokuserer på bruk av skogsveger for friluftslivet. Vegtypene skogbruket bygger i dag er traktor- og bilveger. De fleste skogsvegene bygges etter bestemte standardkrav i vegnormalene (Landbruksdepartementet 1997), en forutsetning for offentlig tilskudd og investeringslån Landbruksdepartementet 1994a og b). Planene må byggemeldes og være godkjent av kommunen (Landbruksdepartementet 1996). Et krav for å få bygge skogsveger, er at det skal tas hensyn til helhetsløsninger i et område, noe som bl.a. medfører at eiendomsgrenser ikke har noen betydning for hvor vegen skal legges og at vegen kan bygges i kombinasjon med jordbruk og andre formål. Miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv skal også vektlegges. Flerbrukshensyn skal innarbeides i vegplanene for alle skogsveger. Foruten vegnormalkravene til bl.a. teknisk og geometrisk utforming, skogrydding og etterarbeid, er det lagd en veiledning for vegplanleggere, entreprenører og skogeiere som tar for seg begrensninger og tilpasninger av inngrepet til naturen (Landbruksdepartementet 1991). Under planleggingen av traseen skal det bl.a. tas hensyn til synsinntrykk av vegen, harmonisering med omgivelsene, terrengformasjoner, randsoner, viltbiotoper og fornminner. I anleggsfasen skal både dimensjonering, utforming, utførelse og opprydding være i tråd med retningslinjene.
Sammendrag
På oppdrag frå Stasskog SF, Forvaltningssekretariatet SVR og kommunane Bykle, Sirdal og Valle har Norsk inst. for skog og landskap utført ei beitegransking for delar av beiteområdet til Jæren smalelag i Setesdal vesthei. Granskinga byggjer på ei ressurskartlegging utført ved ei utvalsundersøking i eit nett av flater lagt ut med ein avstand på 9 kilometer. Dette er ei fortetting av Skog og landskap sitt landsdekkande nett for prosjektet AR 18x18. Det Kgl. Selskapet for Norges Vel sine beitegranskingar for Agder frå 1940-talet har òg vore viktig grunnlag for ressursvurderinga. Det er vidare nytta satellittfoto tolka i 5 arealklasser for å få uttrykk for beitekvalitet ned på heienivå. For kvar hei er det sett ein verdi for kvalitet av beite, og ut frå berekning av nyttbart beiteareal, er det tilrådd eit sauetal. Eit særpreg for området er det sterkt kuperte terrenget med mange høgder og ryggar, små dalar, botnar og vatn. Vatn utgjer omlag 13% av arealet. Berggrunnen er fattig med omsyn på næringsstoff for plantevokster. Lausmassedekninga er god i dalar og botnar. Mot høgdene blir dekket tynnare og ein finn store parti med nakne sva som særleg er karakteristisk i nordvestre delar. Klimatisk har området kystpreg. Nedbøren er høg, men det er ein klar gradient der nedbøren aukar frå nordaust mot vest og sør. Det meste av nedbøren kjem frå september til og med januar. Mykje av dette vil da koma som snø. Dei undersøkte heieområda har varierande beitekvalitet. Beitet i heiane har ikkje høg produksjon, men det finst likevel jamt med gode beiteareal. Friske risheiar med god smylevokster utgjer største delen av beiteressursen. Det som gjer desse beita særleg verdfulle er den høge snøleieprosenten ein finn over det meste så nær som lågtliggande areal i sør og ned mot skoggrensa. […]
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Ved produksjon av juletre er det mye en bør tenke på i forhold til skader og sjukdommer. Hvilket treslag en vil satse på er gjerne avhengig av markedet, men en må også vurdere hvilke treslag som klarer seg i forhold til for eksempel klimaforholdene på stedet. Både treslag og proveniens må en vurdere. Hvis mulig er det ønskelig at juletreplantasjer med gran anlegges et stykke fra granskog. Ved valg av edelgran er dette gjerne lettere, men husk at om det er enkeltstående edelgraner like ved så kan disse gi smittepress av sjukdommer.
Forfattere
Karl ThunesSammendrag
Sibirsk Edelgranlus (Aphrastasia pectinatae) er vidt utbredt i Norge. Den kom til Norge i 1960 og finnes nå vest til Seljord og til Bodø i nord. Innen dette området er den til stede, eller potensielt til stede i edelgranplantasjer i et mer eller mindre kontinuerlig belte. Utover dette er den tidligere funnet i Målselv i Troms. Siden 2002 er lusa funnet i bestand av edelgran i Kaupanger og i Luster i Sogn og Fjordane, Ørskog i Møre og Romsdal og Moi i Rogaland. Den til dels kraftige ekspansjonen til områder vest og sørvest i landet er bekymringsfull fordi den smitter lett mellom bestand og den er følgelig nå påvist i det området i Norge som har størst produksjon av juletrær og pyntegrønt. For produsenter av edelgran til juletre og pyntegrønt er Sibirsk Edelgranlus uten tvil den største trusselen mot industrien.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
En ny formulering av Hussar er prøvd med tanke på bekjemping av grasugrasene markrapp, knereverumpe og tunrapp i frøeng av timotei, engrapp, rødsvingel, sauesvingel og i bladfaks.