Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Redaktører
Lars Johan RustadSammendrag
EU innførte det produksjonsuavhengige enkeltbrukstilskuddet i årene 2005–2007. Dette var en radikal tilskuddsomlegging. Strukturutviklingen har i hele etterkrigstiden gått sin gang i retning færre og større enheter. Enkeltbrukstilskuddet forstyrrer dette bildet i enkelte land, fordi jordutleiere nå finner økt økonomisk motiv til å stå som brukere av jorda selv. I mange EU-land finner en derfor et sprang til flere jordbruksbedrifter etter innføring av enkeltbrukstilskuddet. Enkeltbrukstilskuddet stimulerer i liten grad til intensiv produksjon, men snarere til å holde jord i hevd med lavest mulig ressursinnsats. Det er derfor ikke overraskende at den langvarige tendensen til at jordbruket utgjør en avtakende del av det enkelte lands økonomi og sysselsetting er tydelig også for de siste årene, og spesielt markert er dette for de av EUs nyeste medlemsland i øst der jordbruket fortsatt har relativt størst betydning i Europa. På enkeltbruksnivå er hovedbildet at både inntekter og kostnader i gjennomsnitt har økt i perioden 2000–2006, mens nettoresultatet har endret seg lite. Det betyr at gjennomsnittsbonden i de fleste europeiske land opplever et økende gap i inntektsnivå sammenlignet med andre yrker, slik tilfellet også er i Norge. Produsentprisene på jordbruksvarer er fortsatt gjennomgående høyere i Norge enn i EU. Også på kostnadssiden er hovedbildet at Norge er i øvre europeiske sjikt. Her er det noen viktige unntak for diesel og handelsgjødsel. […]
Forfattere
Gunnhild Wærsted Takle Ian Toth May Bente BrurbergSammendrag
During the last years, Norway and several other countries have seen an increase in potato blackleg disease caused by the Gram-negative bacterium Pectobacterium atrosepticum (formerly known as Erwinia carotovora ssp. atroseptica). P. atrosepticum has a narrow host range, limited almost exclusively to potato plants in temperate regions, where it also causes soft rot of potato tubers. The pathogen spreads from infected seed tubers to progeny tubers either through the plant or over short distances in the soil. However, little is known about how seed potatoes are initially contaminated with the bacterium and what onsets the infection. Our overall aim is to understand the underlying molecular mechanisms behind potato infection by P. atrosepticum and to find possible means of controlling blackleg disease, as well as providing more knowledge of the overall lifestyle of the bacterium. The sequencing and annotation of the genome of P. atrosepticum strain SCRI1043 (Bell et al., 2004. Proc.Natl.Acad.Sci. 101: 11105-10) as well as a genome-wide mutant library (Holeva et al., 2004. Mol. Plant. Microbe. Interact. 17:943-50) provide valuable tools in examining the molecular aspects of both pathogenesis and environment related factors. Quorum-sensing seems to play an essential role in the pathogenesis of P. athrosepticum, and we are currently studying some of the many genes affected by this regulatory control as well as other putative virulence genes.
Sammendrag
Nøkkelen til lønsam drift på det arealet ein planteskule disponerar er sjølvsagt høg produksjon og låge kostnadar. Ein må unngå sjukdom og utgang av planter. God hygiene i alle ledd i produksjonen er avgjerande for å få til dette. Vi har sett dette omtala som eit kjede; dersom ei løkke ryk, er det til ingen nytte. På same viset kan svake ledd i produksjonskjeda av planter gi innpass for ulike skadegjerarar. Det hjelp lite med til dømes beisa frø, sjukdomsfrie stiklingar og desinfiserte potter dersom vekstmediet er sjukdomsinfisert. Dette er innlysande, men vi ser likevel at det i praksis er utallege døme på at mogelege smittevegar ikkje vert tatt omsyn til. For å lukkast må ein fokusera på hygiene i alle ledd frå produksjonsstart til utsal, ikkje minst fordi friske planter er avgjerande for planteskulen sitt omdøme. God hygiene er ofte snakk om gjennomgang av rutinar for å identifisera svake punkt. Det treng ikkje nødvendigvis vera kostnadskrevjande å få gjort noko med problema. Til dømes kan det vera så enkle grep som å skifta fot- og yttertøy før ein går over i eigen produksjon etter stell av importerte planter. Sjølvsagt kan større kostnadar også verta eit resultat av skjerpa hygiene, spesielt dersom det til dømes vert snakk om å løfta produksjonen opp frå bakkenivå for å unngå overføring av rotsjukdomar frå underlaget, men i det lange løp vil dette etter alt å døma løna seg.
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Grassland legumes are essential in organic ruminant livestock production due to their ability to fix atmospheric nitrogen (N), providing high yields of high feeding value without N fertilization. White clover (Trifolium repens L.) and red clover (Trifolium pratense L.) are the most important legumes of temperate grasslands with white clover as the most widely used. New research has reviled new properties of red clover that may affect animal performance and product quality significantly. Red clover containing diets have increased the production of milk and meat (compared with grasses) and the content of beneficial fatty acids in milk and meat (compared with grasses and other legumes), improved the efficiency of feed N utilization (compared with Medicago sativa L.), and increased the milk content of isoflavones (compared with grass and white clover). Red clover contains high levels of the enzyme polyphenol oxidase that might reduce the extent of lipolysis and proteolysis. The paper presents a review on resent results from own and others" research on the use of red clover in the diet of ruminants and the likely mechanisms by which red clover affects production and product quality
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge ØstgårdSammendrag
Norsk institutt for skog og landskap i Bergen plantet våren 1999 ut åtte forsøk med omkring 50.000 barrotsplanter fra 76 provenienser av fjelledelgran (Abies lasiocarpa) og korkedelgran (Abies lasiocarpa var.arizonica). To av forsøkene er imidlertid blitt nedlagt pga gjentatte angrep av rustsopp, vårfrost og for dårlig jordsmonn. I de gjenværende seks forsøkene har plantene etablert seg meget godt og overlevd godt. Etter seks overvintringer og sju vekstsesonger (2005) hadde forsøkene i gjennomsnitt 80 % overlevelse og en middelhøyde på 91 cm. Provenienser fra Oregon hadde i gjennomsnitt høyest overlevelse, mens provenienser fra Arizona hadde lavest overlevelse. Provenienser fra British Columbia hadde størst høydevekst, mens provenienser fra Colorado hadde minst vekst. Provenienser fra British Columbia er vurdert til å gi det høyeste juletreutbyttet, mens provenienser fra Colorado er vurdert til det laveste utbyttet. De beste proveniensene med høyest juletreutbytte er Spring Mt., Cunningham Creek, Grizzly Lake og Inzana Lake, alle fra British Columbia i Canada. Proveniensen Spring Mt., hadde faktisk høyest utbytte i fire av seks forsøk. Etter noen flere vekstsesonger kan imidlertid andre provenienser bli rangerte som bedre provenienser. Resultatene for juletreutbytte må derfor se på som foreløpige etter sju vekstsesonger.
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Klepp kommune. De fleste resipientene i kommunen er omfattet av samarbeidsprosjektet Aksjon Jærvassdrag. Flere av disse vassdragene er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse antas å representere en vesentlig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. Kommunen har derfor besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Kommunen har i løpet av 2007/2008 gjennomført en kartlegging med besøk hos aktuelle husstander. I tråd med prioriteringene i Aksjon Jærvassdrag har hovedfokus vært på Figgjovassdraget og Orrevassdraget. I dette arbeidet har man benyttet avløpsmodellen WebGIS avløp fra Bioforsk. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 548 anlegg. Sammen med 210 anlegg som er hentet fra kommunens egne registre, utgjør dette 758 separate avløpsanlegg i Klepp kommune. Utslippsmengder er deretter summert for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter i Klepp er beregnet til 613 kg fosfor, 7165 kg nitrogen og 7464 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at ca 37% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks, og dette betyr et omfattende behov for oppgradering av mindre avløpsanlegg.
Forfattere
Sissel Hansen Anne Kjersti BakkenSammendrag
Innhold av svovel (S) I eng på 27 økologiske gårder i Norge med melk- eller saueproduksjon ble undersøkt i 2001 og 2002. I en stor del av prøvene var innholdet lavere enn anbefalte normer (2 g S per kg TS) for både planter og drøvtyggere. The gjennomsnittlige innholdet var 1.4 g S per kg TS på melkeproduksjonsgårder og 1.5 g S per kg TS på sauegårder. Svovelgjødsling førte ikke til høyere avlinger, og økte bare Svovelinnholdet i fôret i liten grad.
Sammendrag
Agurkgrønnmosaikkvirus (Cucumber green mottle mosaic virus, CGMMV) har blitt funnet i fire gartnerier i Norge i 2007. Avlingstall fra et gartneri indikerer at CGMMV kan forårsake avlingstap opp mot 40-50 % i salgbar avling. Kartleggingsdata fra 2007 tilsier at CGMMV er en skadegjører som kan anses å være av begrenset utbredelse i veksthusagurk. CGMMV har trolig ikke vært til stede i norsk agurk produksjon siden 1983 og tilfellene som har blitt funnet i 2007 kan ansees for å være nye introduksjoner inn i PRA området. På grunn av potensielt høye avlingstap i moderne agurkproduksjon, rask spredning og vanskelighetene og kostnadene forbundet med å bekjempe viruset, må CGMMV ansees for å være en trussel for moderne, intensiv agurkdyrking i Norge. Den potensielle skaden består av avlingstap, direkte kostnader forbundet med bekjempelse (arbeid, kjemikalier, opphold i dyrkinga) og indirekte kostnader knyttet til vanskeliggjort samarbeid med andre dyrkere og usikkerhet i markedssituasjonen.
Sammendrag
Klassifisering av jordsmonn er nødvendig for å forstå likheter, forskjeller og slektskap mellom jordtyper. Dette gjør at man kan forutsi jordas egenskaper, forutsi produktiviteten, identifisere problemer med å forvalte jorda og foreslå tiltak. I Norge er det til nå kartlagt 270 jordsmonnenheter (WRB-enheter) fordelt på 13 jordsmonngrupper (WRB-grupper). Dette heftet gir en oversikt over de jordsmonngruppene som er kartlagt på dyrka mark i Norge til nå. I tillegg er de 50 mest utbredte jordsmonnenhetene på dyrka mark beskrevet. Hver jordsmonngruppe og -enhet er beskrevet med karakteristikk, agronomiske egenskaper, beliggenhet og utbredelse. Det er det internasjonale jordklassifikasjonssystemet World Reference Base (WRB) som i dag brukes ved Norsk institutt for skog og landskap (heretter Skog og landskap).
Forfattere
Knut G Berdal Jihong Liu Clarke Merethe Aasmo Finne Helge Klungland Casper Linnestad Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Vibeke ThraneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag