Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Det vi kaller vanlig marikåpe omfatter 24 arter. Alle disse artene vokser i Norge, og kan brukes som medisinplanter. I tillegg kan vi finne fjellmarikåpe som også kan høstes til samme formål.
Sammendrag
There is growing interest in production of arable crops on organic farms with few or no livestock. This calls for more detailed knowledge on how to optimize the fertilization effect from preceding crops. As part of a research programme started in 1998 we are studying to what extent undersown clover can supply successive grain crops with neccessary nutrients, in particular nitrogen (N). We are also examining if and how release of N can be manipulated, in order to synchronize it with the N demand. In this paper we discuss central hypotheses and present some preliminary results from experiments with undersown clover crops. Considerable amounts of N (50-90 kg ha -1) were found in above ground clover biomass in a field experiment with undersown clover. In a laboratory experiment, above ground biomass of clover and straw (harvested in autumn) was mixed into the soil in amounts proportional to the measured field yields. This resulted in an insignificant net N mineralization during the first 80 days. The reason was immobilization of N during straw decomposition. By day 160, however, considerable amounts of N were remineralized. In a following experiment, both above and below ground biomass of clover and straw (harvested in spring) was incubated. This resulted in net N mineralization from the start of the incubation. Probably, mineralization of straw C during winter had reduced the N immobilization potential. We hypothesize that the N effect of clover subcrops, in principle, can be improved by separating in time straw C mineralization from clover N mineralization. We also speculate that this can be implemented in farming practices. Moreover, roots were disregarded in the first experiment, but included in the second. In a third incubation experiment, with red clover, we found that root N contributed with 30% of mineralized N from the clover biomasss after 25 days. Thus, root-derived inorganic N may explain the differences between the two first experiments.When assessing the N effect of crop residues on successive plant growth, root N and root degradability must, therefore, be taken into consideration. In organic arable crop systems with small amounts of animal manure, microbial fixation of atmospheric N must be maximized and losses of N from the system must be minimized. This is the subject of further research in this programme.
Forfattere
Per GårdenSammendrag
Været i 1998 har vært varmere enn normalt, årsmiddel ble 0.4 °C over normalen. Det var en varm sommer, men vinteren var omtrent som normalt. Når det gjelder nedbøren så har det regnet 123 mm over normalen. Det meste av den økte nedbøren kom i mai og nov/des.Vekstfordelingen var i 1998 ensidig eng for slått. Jordbehandlinge, det har ikke vært noen form for jordbearbeiding i nedbørsfeltet i 1998. Gjødseltildelingen, når det gjelder tildelingen av næringsstoffer til eng så har det vært litt mer bruk av husdyrgjødel en de tidligere årene. Spredningen av husdyrgjødselen har vært ca 50/50 i vekstsesongen og om høsten/vinteren. Ser vi på gjødseltildelingen for hele feltet ble det spredd totalt 3,5 kg/daa mer nitrogen i 1998 en snittet for tidligere år. Den økte bruken av husdyrgjødsel gir seg utslag i den økt spredning av Kalium med 5,4 kg/daa, mens økningen av Fosfor ble på 0,9 kg/daa. Bruken av plantevernmidler, det har ikke vært brukt planteværnmiddler i nedbørsfeltet i 1998 Avrenningen var for 1998/99 bare litt mindre enn for de tidligere årene og det skyldes den tørre sommeren som var i 1998, ellers så var det 4 tilfeller av oppstuving av vann i rennen i løpet av vinteren, disse episodene er det korrigert for. Tap av næringsstoffer var i 98/99 noe mindre enn gjennomsnittet for de tidligere årene og det kan nok skyldes den tørre sommeren da det ikke var tap av næringsstoffer i juli og august. Ellers så var det størst tap av næringssalter i løpet av vinteren og på våren. Det ble tatt ut 20 blandprøver for analyse i 1998/99. Reduksjonen av tørrstoff skyldes i hovedsak at det ikke har vært jordarbeiding i 98/99 og at kanalene som ble etablert i 1993 nå har festet seg godt med plantedekke. Funn av plantevernmidler, det har ikke vært tatt ut prøve for analyse av plantevernmidler, og det har ikke blidt spredd noen form for planevernmidler i feltet.
Forfattere
Per GårdenSammendrag
Været i 1998/99 har vårt bra med en tørr og varm sommer som var langt over gjennomsnittet for distriktet både når det gjelder temperatur og nedbør. Vinteren var mer en normalvinter.Når det gjelder vekstfordelingen i 1998 var det mer eng i forhold til foregående år, dette skyldes nok i hovedsak overvintringssakdene i 1996 som førte til at mye eng måtte etableres på nytt, og det er dermed mye ny eng i feltet. Det ser nå ut til at det begynner å kom tilbake til det nivået som var før 1996 med forholdet mellom eng og andre vekster. Jordbehandlingen viser at det i 1998/99 stort sett var jordarbeiding på våren med litt om høsten, det har vært noe mindre jordarbeidingen 1998 enn snittet for de tidligere årene. Gjødseltildelingen, for hele arealet har det vært tildelt noe mer N/P/K enn de tidligere årene ( 2,5 kg/daa). Husdyrgjødselpredningen har vært stort sett som de tidligere årene med 2/3 i vekstsesongen og 1/3 om høsten/vinteren. Bruken av plantevernmidler, de har ikke vært brukt plantevernmidler i nedbørsfeltet i 1998/99. Avrenningen har vært mindre enn de tidligere årene og det kan skyldes at det drenerte myrområdet som bekken starter i nå har begynt å tømmes for vann slik at det vi ser nå er mer normale avrenning for feltet. Om det er dette som er tilfelle gjenstår å se, men vi vil kunne si noe mer når vi får en sesong til å sammenligne med. Tap av næringsstoffer, det har totalt blidt tatt ut 27 blandbrøver i perioden 1998/99. Tapet av næringsstoffer har vært mindre enn tidligere år og det kan nok skyldes den tørre sommeren med lite avrenning spesielt i perioder ved spredning av gjødsel. Tapet av Total-nitrogen er ca 600 g/daa mindre enn gjennomsnittet for de tidligere årene og tapet av Total-fosfor ca 170 g/daa mindre enn tidligere gjennomsnitt. Tapet av suspendert tørrstoff pr.daa er ca 50% av tidligere år. Funn av plantevernmidler, det har ikke vært tatt ut prøver for analyse av plantevernmidler.
Forfattere
T.S AamlidSammendrag
Som ledd i prosjektet "Produksjon av engfrø i økologisk landbruk" drog sommeren 1999 tolv norske frøavlere på tur til Danmark. Artikkelen formidler inntrykk fra økologisk frøavl av raigras og rødkløver.
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Med matvareberedskap i et i-lands perspektiv på et nasjonalt plan kan en forstå at hele landets befolkning har tilgang til nok og sunn mat i krise- eller krigssituasjoner nasjonalt eller internasjonalt. Mål om matvareberedskap har i hele etterkrigstida vært et sentralt element i norsk landbrukspolitikk. Tidligere var en opptatt av matvareberedskap i forhold til krig og handelskonflikter (avsperring). De senere åra er trusselbildet utvidet med krisetyper som økologiske katastrofer av ulike slag og verdens matvareforsyning på lang sikt. Forhåpentligvis vil en ikke få noen kriser som truer nasjonal matvareberedskap i Norge, men det er en viss, men ukjent, sannsynlighet for at et eller flere av krisescenariene kan inntreffe. Det kan nyttes flere strategier for å sikre nasjonal matvareberedskap i tilfelle en krise: 1. omlegginger i husholdningenes kosthold 2. lagring av produkter og innsatsfaktorer 3. sikring av leveranser fra andre land 4. opprettholde en løpende produksjon [...]
Sammendrag
I dette notat vurderer vi en metode for å beregne marginal avkastning for jord, og viser en del beregningsresultater for kornbruk. Vi tar for oss problemstillinger som vedrører funksjonstype og spesifisering av tilleggsinformasjon til den ordinære funksjonen. Vi har i de økonometriske beregningene tatt utgangspunkt i en produktfunksjon med avling målt i fôrenheter som avhengig variabel og tre innsatsfaktorer; kapital, arbeid og areal, som forklaringsvariabler. De marginale avkastningene har vi verdsatt med gjennomsnittlig, korrigert driftsoverskudd per FEm. Beregningene gir marginale avkastninger for areal på gjennomsnittspunktet på 400 kr per dekar pluss minus ca. 10 prosent for de aller fleste beregninger. Denne verdien vil gjelde for gjennomsnittskvalitet på jord. De ikke-logaritmiske funksjonstypene har jevnt over størst forklaringsgrad. Det er vanskelig å si utfra estimeringene hvilken funksjonstype som er best. R2-beregningene peker mot generaliserte Leontieffunksjoner. [...]
Sammendrag
I Nord-Norge blir storparten av arealet brukt til å produsere grovfôr som skal foredles gjennom husdyr på samme gardsbruket. Avlingsresultat vil derfor bestemme tilgangen på egetprodusert grovfôr. Dette stiller bøndene overfor mange tilpassingsproblemer i husdyrholdet, og det har stor betydning for kostnader og lønnsomhet. Erfaringer fra mange år tilsier at overvintringsskade på eng er et betydelig problem for mange brukere. I dette notatet forsøker vi å kvantifisere avlingsvariasjon og forskjeller i økonomisk resultat mellom bruk med stor og bruk med liten variasjon. Vi benytter NILFs driftsgranskinger i jord- og skogbruk for årene 1993 til 1997. I analysene har vi med bruk fra Nordland, Troms, Finnmark og Jæren som har vært med i driftsgranskingene i alle 5 årene. Dermed har vi data for alle bruk over en periode med både gode og dårlige avlingsår og år med problemer med overvintringsskader. Jæren er tatt med i analysene for å belyse forskjeller i avlingsvariasjon mellom landsdeler i Norge. For å belyse hvor stor variasjonen er mellom år i avlingsresultat for eng og beite og grønnfôr på mjølkeproduksjonsbruk i Nord-Norge beregner vi på bruksnivå gjennomsnittlig avling per dekar, avlingens standardavvik innenfor bruk, og tilhørende variasjonskoeffisient. Vi finner at Jæren har mer stabile avlinger enn de tre nordlige fylkene. Avlingsvariasjonene mellom fylkene i nord for samme vekst er ikke vesentlig forskjellige. Grønnfôr har gjennomgående større variasjon enn eng og beite. Beregningene viser at for eng og beite i Nordland, Troms, Finnmark og Jæren ligger gjennomsnittlig relativ variasjon omkring hhv. 18 %, 18 %, 15 % og 11 %. For grønnfôr er tilsvarende tall hhv. 44 %, 28 %, 38 % og 19 %. [...]
Sammendrag
This report focuses on agriculture and its impacts in rural areas. Agriculture is an important activity in the Norwegian periphery, directly and indirectly. A deregulation of agriculture will most probably have negative impacts on agricultural production and employment. This, in turn, will have negative impacts on other sectors. Since agriculture is overrepresented in the periphery, and there are few alternative sources of employment, reduced activity in agricultural can lead to increased centralisation. This can be a problem since the relatively low population densities already imply a danger of depopulation in the periphery. Some motivations for regulating agriculture are based on the sector's importance in the periphery. Regulations are also motivated by other facts. It is very difficult to distinguish precisely between rurality and other motivations. However, part of the motivation is agricultural production itself, or aims that can be deducted from production. Distribution of income is an example of this. From a theoretical point of view, subsidies should, in order to be as efficient as possible, be directed directly towards the problems they are meant to cure. If the aim for granting agricultural support is rural development and not agricultural production, then it is better to grant subsidies that do not depend upon production. Rural development (RD) can be thought of as complementary to agricultural production (AP): (*) RD = f(AP), f'(AP) > 0 This means that you get more RD if AP increases, and less RD if AP decreases. By subsidising AP, you will automatically get more RD. The function (*) does not, however, say anything about the efficiency of subsiding AP for gaining RD, compared to using the same amount of subsidies directly at gaining RD. The function does not describe whether subsidies that are production dependent are preferable to non-production subsidies from a rural development point of view. Using the function (*) and the fact that the secondary effects of reducing agricultural subsidies may be substantial in the peripheries, one may argue, however, that agriculture is important and that agricultural production is an essential industry for rural development. We would also like to underline the fact that agricultural has several non-food impacts and that multifunctionality is much more than rural development. It is especially difficult to distinguish between «rural development» and «cultural landscape». The relationship between them should probably be discussed further.