Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Til dokument

Sammendrag

This paper addresses the impacts of degree of risk aversion, subsidy scheme and choice of utility function on optimal farm plans in Norwegian agriculture. Data from a farm business survey (1991-1997) are combined with subjective judgements to formulate a two-stage utility-efficient programming model. Under existing policy and market conditions, the ex ante expectation was that farmers' risk attitudes are unlikely to have a large effect on choice of enterprise mix. The results tend to confirm this view, and a farmer who is hardly risk averse at all would choose the same farm plan as a very risk averse farmer. Factors such as subsidy schemes, market conditions for the products and available labour on the farm are found to be more important determinants of the optimal plans than farmers' risk attitude or the form of the utility function.

Sammendrag

Omfattende skader på skog i Ottadalen, karakterisert som tilbakedøing av skuddene i krone og topp, var forårsaket av bormangel (Kohmann 1997). En senere undersøkelse (Kohmann 1999) viste at gjødsling med borax økte konsentrasjonen av bor til nivå langt over det kritiske. For å få oversikt over hvor store arealer bormangel kan gjøre seg gjeldende på, tok Skogavdelingen ved Fylkesmannen i Oppland initiativet til en mer omfattende registrering i den sentrale Gudbrandsdalsregionen. Målsettingen var også å finne parametre knyttet til de geografiske, edafiske og biotiske forhold som kunne gi indikasjoner på forventet bormangel. Hovedtyngden av undersøkte felt ligger i kommunene Skjåk,Lom, Vågå og Sel hvor i alt 148 av de 167 felt felt ligger. Det er 68 felt hvor hovedtreslaget er gran og 99 felt hvor hovedtreslaget er furu. I alt er det funnet at 22 felt (13 %) har sterk bormangel (konsentrasjonen av bor i siste nåleargang mindre enn 4 ppm B), mens 52 felt (31 %) har verdier som er klassifisert som moderat bormangel (4-8 ppm B).

Sammendrag

Together with Ryfylke forsøksring, Norsk Pyntegrønt applied for funds during the spring of 1998 for examination of stands of subalpine fir in USA and Canada. The application was forwarded based on observations in plantations in Rogaland county and elsewhere in Norway, were high quality trees from provenances in USA and Canada had been reported. The aim of the survey was to work out recommendations for suitable areas for seed collection in subalpine fir in three distinct regions, northeastern Oregon, southwestern Washington and southern British Columbia for Christmas tree production in Norway. The distinct regions includes Umatilla National Forest, Wallowa-Whitman National Forest, Mount Hood National Forest, Gifford Pinchot National Forest, Kamloops Forest District, Vernon Forest District and Salmon Arm Forest District. Within each region seed collection was recommended from one main and one alternative provenance. On the individual tree, 20 parameters with relevance to performance as Christmas trees were recorded, but most weight was devoted to number of whorl branches and occurrence of internodal branches, as these parameters properly express the density of the trees. Some weight was also given to needle morphology and growth. First priory collection is recommended from the provenances Tower Mountain from Umatilla National Forest, Red Mountain from Gifford Pinchot National Forest and Chuwhels Mountain from Kamloops Forest District in Oregon, Washington and British Columbia, respectively. Alternative provenances are Horse Meadows from Wallowa-Whitman National Forest, Sawtooth Mountain from Gifford Pinchot National Forest and Laurel Lake from Kamloops Forest District, respectively.

Sammendrag

Norsk institutt for skogforskning i Bergen etablerte for 10 år siden et juletreforsøk med 15 treslag på Hjeltnes gartnerskule, Ulvik i Hardanger. Hensikten med forsøket var å gi råd om rett valg av treslag til produksjon av juletrær i indre fjordstrøk på Vestlandet. Resultater fra forsøket viser at juletreutbyttet mellom forskjellige treslag kan variere fra 2% til 51%. Treslagene serbergran, fujiedelgran, engelmannsgran og fjelledelgran ga høyest juletreutbytte. Planting av rett treslag har stor betydning for lønnsomheten for jultredyrkerne

Til dokument

Sammendrag

Hensikten med arbeidet var å dokumentere egenskapene til trelast med store dimensjoner fra grov gran på Vestlandet. Årringbredde, tørrdensitet, densitet ved 12% fuktighet, elastisitetsmodul og skjærmodul ved statisk bøying og statisk bøyefasthet ble registrert på 89 planker med dimensjon 75x250 mm og 39 planker med dimensjon 100x350 mm. Materialet stammet fra to bestand av gran plantet i Kvam og i Granvin, og ett bestand av naturlig gran i Voss. Prøvetrærne ble tatt ut blant de medherskende trærne på alle tre feltene og blant de dominerende trærne på feltene i Voss og Kvam. Fra de med-herskende trærne ble det tatt ut to margplanker med dimensjon 75x250 mm. Resultatene viste bl.a. at forskjellene i bøyefasthet, elastisitetsmodul og tørrdensitet mellom materialene fra Kvam og fra Voss var små til tross for at det var betydelig lavere årringbredde i materialet fra Voss. Variasjonene i skjærmodul var store og tilfeldige og var bare i liten grad knyttet til de andre egenskapene. Ved sortering etter NS-INSTA 142 ble nedre 5% fraktil av bøyefastheten til kvalitetsklasse T3 undervurdert, mens nedre 5% fraktil av bøyefastheten til kvalitets-klasse T2 var som forventet. Den relativt store forskjellen i egenskapene til trelasten fra de dominerende og fra de medherskende trærne viser imidlertid at tynningen vil være avgjørende for utviklingen av egenskapene til trelasten. Ved å satse på de medherskende trærne fremfor de dominerende vil man over tid kunne oppnå gode egenskaper på enda større dimensjoner enn det man kan i dag.

Sammendrag

Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen etablerte for 10 år siden et juletreforsøk med 15 treslag på Hjeltnes gartnerskole, Ulvik i Hardanger. Hensikten med forsøket var å gi råd om rett valg av treslag til produksjon av juletrær i indre fjordstrøk på Vestlandet. Mellom de forskjellige treslag kan det være store variasjoner i juletreutbyttet. Forsøksresultater viser en differanse i utbytte mellom 2% og 51%. Treslagene serbergran, fujiedelgran, engelmannsgran og fjelledelgran ga høyest juletreutbytte. Planting av rett treslag har stor betydning for lønnsomheten for jultredyrkerne