Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Heilårs grøngjødsel er ei viktig nitrogenkjelde til økologisk korn i eit omlaup utan tilgang på husdyrgjødsel. Dagens praksis med fleire gongars slått og grønmasse som vert liggjande på stubben for å rotne medfører stor risiko for nitrogentap. I feltforsøk på næringsrik jord vart det funne at grønmassen i svært liten grad bidrog til byggavlinga året etter.
Sammendrag
Ved økologisk kornproduksjon med et godt vekstskifte er det i hovedsak de frøoverførte sjukdommene som kan være problematiske. Ikke all såkornsmitte gir angrep på planter. Veksthusforsøk med smitteterskler viste at grønngjødsling og høyt innhold av organisk materiale i jorda ga redusert primærangrep av byggbrunflekk.
Sammendrag
Akkumulert varmesum kan berre delvis brukast som rettesnor for kvalitetsutvikling i gjenvekst. Ein må også ta omsyn til utviklingstrinnet hos graset slåtten før, artar og sortar i enga og om tørke eller næringstilgang kan ha begrensa veksten. Energiinnhaldet i andreslåttane på tjue undersøkte bruk i 2007 var høgt ut frå at dei fleste vart hausta lenge etter at førsteslåtten vart tatt.
Forfattere
Hege M. Ørpen Trond HofsvangSammendrag
Plantevernleksikonet er et helt nytt hjelpemiddel for alle som er interessert i, eller arbeider med planter, skadegjørere og nyttedyr. Det er et digitalt oppslagsverk på internett hvor man finner en bred omtale av skadegjørere på planter, enten det dreier seg om skadedyr, sjukdommer eller ugras. Internettadressen er: www.bioforsk.no/plantevernleksikonet
Sammendrag
Bioforsk Jord og miljø (BJM) fikk i 2007 en ekstra bevilgning til overvåking av grunnvann for å kartlegge ”de viktigste grunnvannsressursene i Norge som potensielt kan være påvirket av sprøytemidler”. BJM har i tillegg ansvaret for JOVA-programmet, som har en overvåking av pesticider hovedsakelig rettet mot overflatevann, men også noe grunnvannsovervåking på risikoutsatte arealer.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Livssyklus hos potetsikade (Empoasca vitis) har blitt kartlagt. Effekten av sikadeangrep av ulik størrelse på potetavlingen ble målt ved å telle opp voksne sikader i juni og nymfer i juli, og sammenholde angrepet med avlingen på høsten. Tilsvarende forsøk med teger ble startet opp i 2007.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
I tre års forsøk med ulike sorter av bygg og hvete som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng har byggsorten Annabell og vårhvetesortene Zebra og Bjarne gitt det beste økonomiske resultatet. Om lag 30 % reduksjon i såmengden av dekkveksten gav overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.
Sammendrag
Forsøk med vår- og høstrapssorter viser at disse artene har et høyt avlingspotensiale, men det er store forskjeller både mellom sorter og mellom forsøkssteder. Når overvintringen går bra, er det mulig å ta svært høye høstrapsavlinger så langt nord som Trøndelag. Det er viktig å velge rett sort, men samtidig byr oljevekstdyrkingen også på andre utfordringer som må løses for å få et godt resultat.
Sammendrag
Svartskurv kan gi mange ulike symptomer i potet. Et av disse er vekstsprekk i knoller.
Forfattere
Fredrik Bøhler Andreas Brunner Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Målet med denne feltstudien var å analysere høydeveksten hos toppkappede og fristilte trær etter en regulering med toppkappingsmetoden i renbestand av gran 4 vekstsessonger etter behandling. Studieområdene består av tre bestand i Nordmarka i Oslo som ble behandlet i 2001 og oppmålt i 2005. Resultatene tyder på at omstillingen til vertikal vekst hos en grein etter at apikaldominansen brytes, gir redusert toppskuddlengde første året. Denne forsinkelsen blir imidlertid mer enn kompensert ved at greina retter seg oppover slik at total høydeøkning første året er større enn påfølgende år. Variablene som best forklarte toppskuddlengdene hos toppkappede trær, var (1) en avstandsavhengig konkurranseindeks, (2) lokalitetsindeks på prøveflatenivå, (3) høydeforskjell mellom kappehøyde og fristilt tre og (4) høyde før inngrep i forhold til det fristilte treets høyde. Fristilte trær risikerer å bli forbivokst av toppkappede trær selv med et høydeforsprang på 2 m. Dette betyr at metoden bør modifiseres ved bruk i gran i forhold til de anbefalinger som tidligere er gitt for toppkapping i bjørk og furu. På grunn av risiko for at høydeforspranget innhentes, anbefales ikke metoden hvis man ønsker å behandle granbestand lavere enn 3,5-4 m eller hvis man har et mål om en nedtopping (nivellering) i reguleringen