Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De siste fem åra har gras til grøntanlegg hatt høy prioritet i Planteforsks foredlingsprogram. I 2001 vil Klett, den første norske grøntanleggssorten av rødsvingel, bli satt i produksjon. Ca 150 daa vil bli lagt ut til sertifisert frøavl og ca 50 daa til basisfrøavl. Ulike dyrkingstekniske spørsmål vedrørende frøavl av Klett blir diskutert i artikkelen.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
I middel for to forsøksfelt i Trøndelag i 1999 og 2000 gav sprøyting med CCC 750 (267 ml/daa) 26% auke i frøavlinga av Vega timotei. Tilsvarende avlingsauke ved sprøyting med Moddus 250 EC (60 ml/daa) var 44%. I middel for fire gjødslingsfelt i åra 1998-2000 gav 2,5 kg N/daa ved vekststart pluss 5,0 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst mindre legde enn den motsatte kombinasjonen, men avlingsmessig kom de to kombinasjonene ganske likt ut.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Anne A. Steensohn Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Engsvingelfrøeng som ikke skal utnyttes til fôrproduksjon om høsten, gjødsles med ca 3 kg N/daa like etter tresking og fjerning av frøhalmen. Dersom en ikke har mulighet for vårbrenning, og det er lang og nedkjørt stubb i frøenga etter tresking, bør denne kuttes og helst fjernes før gjødsling. Brenning av engsvingelfrøeng tidlig om våren, før vekststart, gir større frøavling, særlig i år med lav temperatur og mye nedbør i mai. Ønsker en å utnytte gjenveksten i engsvingelfrøeng til fôr, bør det gjødsles med 5-6 kg N/daa like etter tresking, og fôrslåtten bør tas innen midten av september.
Forfattere
Espen Haugland M. TawfiqSammendrag
Competition between established Dactylis glomerata or Festuca pratensis/Taraxacum officinale swards and seedlings of Trifolium pratense was studied under field conditions in Norway. Root competition from the Festuca pratensis/Taraxacum officinale sward was significantly greater than that from a Dactylis glomerata sward. The balance in root and shoot competition varied between experimental years because of variation in environmental conditions. In the first experimental year root competition had a greater effect on seedling dry weight than shoot competition, while the opposite was found in the second year. However, both root and shoot competition (full competition) in comparison with no competition gave proportionally the same effects in both years, indicating that an alleviation in root competition will be followed by intensified shoot competition. An increasing effect of shoot competition with time on plant dry weight was found. In a second experiment, seedlings of Lolium perenne and Trifolium pratense produced the highest plant dry weights in competition with an established Phleum pratense sward, followed by seedlings of Poa pratensis, Phleum pratense and Trifolium repens in decreasing order. However, no interactions between seedling species and competition treatments were found, indicating no differences in sensitivity between seedling species to competition from the established grass sward. The results are discussed in the context of renovating grassland by direct drilling.
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Heftet fremstiller et vellykket brukerstyrt forsknings- og utviklingsprosjekt sett fra ulike synsvinkler. Etter prosjekteierens egen stemme, er neste innlegg rettet mot prosessen med å skape og drive et slikt prosjekt igjennom. Fire av innleggene presenterer resultater som er oppnådd i prosjektperioden. Disse resultatene har satt dyrkeren i stand til å produsere førsteklasses jordbær på friske planter gjennom hele den norske vinteren. De fire siste innleggene er debattinnlegg til en avsluttende paneldebatt rundt temaet: "Norske jordbær hele året, utfordringer og muligheter". Innhold: " Kort historikk om jordbær i veksthus i Hobøl. " Et brukerstyrt prosjekt blir til. " Produksjon av jordbær i den mørke årstid, blomstring og fruktsetting, resultat og muligheter. " Nyttesopp og klimastyring for å unngå råtesopper i veksthusjordbær. " Nyttedyr mot skadedyr; resultater og muligheter " Pollinering, resultat og hindringer/muligheter " Utvikling av jordbærsorter for lokal- og eksportmarkedet. " Bedre økonomi, mindre byråkrati; Ja takk, begge deler. " Norske jordbær hele året, utfordringer og muligheter - jordbærkvalitet og holdbarhet. " Produksjon av delikatessebær i Norge.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Markedene ønsker spesialprodukt, og urtemarkedene ønsker også dokumentasjon av innholdet i råvarene. Planteforsk Kise har undersøkt innholdet i eteriske oljer fra urter, og dette gir muligheter for å velge sorter/kloner innenfor urteartene, slik at markedets ønsker blir bedre oppfylt. Variasjonen hos viltvoksende arter som reinfann og rosenrot skal også undersøkes.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
I åra 1998 til 2000 vart det i alt prøvd ut fire sortar i brokkoli for tidleg dyrking. Sortane var Marathon SAK, Montop SG, Milady RS og Lord ASG. Det vart nytta 4000, 5000 og 6000 planter per dekar. Fleire planter per dekar ga auka avling i brokkoli, men hovudstørrelsen gjekk ned. Samla for åra 1999 og 2000 gjekk salgbar avling opp 24 % ved å auka plantetalet frå 4000 til 6000 planter per dekar. Dei same åra fann ein ikkje sikre skilnader mellom sortane som vart prøvde for salgbar avling. Montop SG kom best ut for kvalitetskriteriar som hovudform, forgreing i hovud, totalinntrykk og hole stilkar.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Generelle effekter av jorddekke, for eksempel bruk av plast eller planteavklipp, på ugras, skadedyr og sjukdomsorgansimer diskuteres. Som eksempler nevnes erfaringer med jorddekke i frukt og grønnsaker. Artikkelen konkluderer at bruk av jorddekke både kan løse problemer og skape problemer, og at man må tenke helhetlig når dyrkingssystemer skal komponeres.
Sammendrag
Bruk av næringsrikt plantemateriale som jorddekke ved dyrking av grønnsaker, er en aktuell måte for å tilføre plantene næring samtidig som det bidrar til å bekjempe ugras. Forsøk har vist at metoden gir betydelig avlingsøkning, når det tilføres tilstrekkelige mengder materiale relativt tidlig i sesongen. To gangers tilførsel øker avlingsgevinsten, men kan også øke risikoen for utvasking av nitrogen. Arealbehovet for dyrking av dekkematerialet kan reduseres ved å utsette planting av grønnsakene.
Forfattere
U. Dahlberg Therese With Berge H. Petersson C.P. VencatasawmySammendrag
This study estimate functions for predicting above-ground biomass and LAI for trees and shrubs. The functions are then used to estimate biomass and LAI for trees and shrubs in a test area in the Scandinavian mountains. Extensive field data, consisting of diameter at breast height for 13 000 trees and height for 550 trees, has been collected. Furthermore, biomass and leaf area measurements for 46 mountain-birch trees (Betula pubescens ssp. czerepanovii (Orlowa) Hämet-Ahti) and biomass and leaf area measurements for shrubs at 36 sample plots have been carried out. Multiplicative linear allometric models for trees were fitted to tree biomass and leaf area measurements using basal area at breast height, height, crown diameter, and diameter at stump height as explanatory variables. Additive linear models were fitted to shrub biomass and leaf area index measurements using coverage of shrubs, topographic variables, and soil type as explanatory variables. The mean total biomass were 27 493 kg/ha for the forest and 7650 kg/ha for snow-covered vegetation. The leaf area indices were 2.06 and 0.52, respectively.