Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1986
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sten StureSammendrag
Tre gjødslingsforsøk i Meråker kommune er beskrevet. Feltene er gjødslet tre ganger. Høydeutviklingen i tre tilvekstperioder og grunnflate- og volumtilveksten i den siste av tilvekstperiodene er analysert. Kombinasjonene N+P, N+K og N+P+K ga gjødslingseffekt. Det var verken effekt av P eller P+K. På felt 849 ble tre ledd som ble tilført P+K i 1963 og 1975 og P i 1969 også tilført 150 kg N/ha. To av leddene fikk dette tillegget som kalkammonsalpeter og urea hhv. ved alle de tre gjødslingene, mens det tredje leddet fikk tillegget som kalksalpeter i 1963 og ammoniumnitrat i 1969 og 1975. Alle tre leddene hadde signifikante mertilvekster på høyden i alle tre periodene og på grunnflaten og volumet. For kalkammonsalpeter-leddet var mertilvekstene uttrykt i % av kontrollrutens tilvekst 57, 78, 79, 135 og 198 hhv. Det var ingen forskjell i gjødslingseffekt ved anvendelse av N-mengde 75, 150 og 225 kg/ha. På felt 850 hadde et ledd som ble gitt fullgjødsel i 1963 og 150 kg N/ha som urea i 1969 og 1975 signifikante mertilvekster på høyden i alle tre periodene og på grunnflaten og volumet. Mertilvekstene uttrykt som over var 73, 71, 67, 193 og 198 hhv. Et ledd som ble gitt N+P+K i 1963 og P + 150 kg N/ha som ammoniumnitrat ved de to øvrige gjødslingene hadde også signifikante mertilvekster på høyden i alle tre periodene og på grunnflaten og volumet. På felt 851 ga fullgjødsel anvendt alle tre ganger signifikante mertilvekster på høyden i alle tre periodene og signifikante mertilvekster på grunnflaten og volumet. Tallene var her 61, 96, 55, 154 og 235 hhv. P + K ble tilført i kombinasjon med forskjellige mengder N som kalksalpeter. N-mengden 31 kg/ha ga ingen gjødslingseffekt, mens mengdene 62, 93 og 123 kg/ha ga gjødslingseffekt.
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Tømmermålingsforeningene i Norge målte i 1983 inn et totalkvantum av rundvirke på 7,36 mill. m3 under bark. Av dette var 42,8% massevirke, 53,2% skurtømmer, 2,5% helstammevirke og 1,5% spesialvirke. Av massevirkekvantumet ble 80% FMB-målt, 13% vektmålt og 7% stokkmålt. Av det innmålte skurkvantum ble 64% stokkmålt. Av totalkvantumet ble 89% innmålt på terminal i 1983. Av det resterende kvantum ble 7% innmålt på velteplass og 4% ble målt i skogen.
Forfattere
Bjørnvald ArnøySammendrag
Formålet med undersøkelsen er å sammenligne høydevekst, planteavgang, skader og kvalitet hos 12 treslag, som er plantet på myr i Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland. Forsøkene er lagt ut i tidsrommet 1961-74, og plantene har stått 17-24 vekstsesonger etter utplanting. Alle forsøk har vært fulgt med regelmessige registreringer av plantehøyder, planteavgang, skader og kvalitet. Resultatene fra siste revisjon er satt opp i 2 tabeller for hvert forsøk. Ved den endelige vurderingen er det tatt hensyn til alle registrerte data. Konklusjonen av forsøksresultatene så langt er at sitkagran og gran fortsatt bør være hovedtreslagene ved planting på myr i kyststrøkene på Vestlandet. Vrifuru er et aktuelt treslag på myrer med noe svak tørrlegging, og på de svakere myrtypene. Den er ellers det eneste treslaget som har klart seg noenlunde tilfredsstillende på sterkt frostutsatte myrer. Ingen av de andre treslagene har så langt i forsøkene kvaliteter som tilsier at de bør velges istedenfor sitkagran, gran eller vrifuru, men utviklingen videre vil være avgjørende for enkelte treslags verdi til bruk på myr.
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Rapporten omhandler et 11 år gammelt proveniensforsøk med sitkagran på Vestlandet. Forsøket inngår i en internasjonal serie anlagt med 10 provenienser fra IUFRO\"s frø-innsamling i 1968/69. Proveniensene representerer sitkagranas utbredelsesområde mellom 45°49\" N i Oregon og 58°22\" N i Alaska, i høydelaget 0-150 m.o.h. Frost var årsak til stor avgang hos sørlige provenienser i planteskolen og for den sørligste, fra Oregon, var avgangen total allerede etter første vinter. De øvrige 9 proveniensene ble plantet ut i feltforsøket som ligger på Osterøy i Hordaland, 60°27\"N, 5°3l\"Ø, ca. 75 m.o.h. Det er blitt utført registrering av overleving, høyde, diameter, høstskuddfrekvens, skader og morfologiske karakterer. De sistnevnte ble registrert ved totalalder 8 år og omfattet antall greiner, greinlengde, greindiameter og greinvinkel. Overleving ved totalalder 11 år var for hele feltet 93 %, og avgangen var ikke proveniensbetinget. Best vekst hadde provenienser fra nordlige kystområder i British Columbia, områdebetegnelser Mas. og Pri., og veksten avtok både for nordligere og sørligere provenienser. Signifikante proveniensforskjeller ble funnet for høyde, diameter og høstskuddfrekvens. Det var ingen sikre forskjeller mellom proveniensene for morfologiske karakterer, bortsett fra greinlengde og greindiameter. Det er funnet god sammenheng mellom proveniensens breddegrad og kriteriene høyde, diameter, høstskuddfrekvens og frostskader. Forsøksresultatene antas å ha gyldighet for det meste av Vestlandet sør for Stad.
Forfattere
Finn H. Brække T. Knudsen K. SexeSammendrag
Bakgrunnen for forsøksresultatene på Gislevoldmoen var en ca. 5 år gammel hogstflate hvor den naturlige foryngelse hadde uteblitt. Dette skyldtes flere forhold, men det er sannsynlig at etableringen av et meget tett og frodig «smyleteppe» etter hogsten var hovedårsaken. Dernest er lokaliteten sterkt utsatt for strålingsfrost i vekstperioden. Følgende behandlinger ble testet: urørt mark (kontroll), markberedt med Bräcke kultivator, flekksprøyting med herbicider, flekkgjødsling. Det ble nyttet to plantetyper, barrot og plugg, og tre «plantemetoder»: i urørt vegetasjon, i mineraljordflekk og i omvendt torv.Markberedningen gav de største utslag. Etter tre vekstår i urørt vegetasjon var avgangen ca. 45% for barrotplanter og 21 % for pluggplanter. For planter i markberedningsflekker var avgangen bare ca. 9% uansett plantetype og planteplass. Plantene i urørt vegetasjon hadde også lavest indeks for sunnhetstilstand, størst høstfrostfrekvens, lavere totalhøyde og kortest toppskudd i 1985. Flekksprøyting øket totalhøyde og toppskudd i 1985 og minsket høstfrostskader. Flekkgjødslingen gav utslag, men disse var ikke signifikante på 5%-nivået i 1985. I dette forsøket hadde pluggplantene bedre tilslag og vekst enn barrotplantene. Dette kan i noen grad forklares med en frostnatt som gav alvorlig skuddfrost allerede 12 døgn etter utplanting. Denne skadet hovedsakelig barrotplantene fordi disse hadde startet strekningsveksten.
Forfattere
Knut Rumohr BlingsmoSammendrag
I samarbeide med Trysil-Engerdal forsøksring var det anlagt tre gjødslingsforsøk. Forsøkene ligger i furuskog med brysthøydealder 100-120 år og bonitet Fll-F14. Ved anlegg ble det pr. ha tilført gjødselmengder tilsvarende 100-150 kg nitrogen, 0-24 kg fosfor og 0-147 kg kalium. Seks år etter oppgjødsling ble feltene revidert. Feltene viser tilvekstøkning først 2. året etter gjødsling, med kulminasjon 3. -4. året. Det er en sikker mertilvekst for alle de gjødslede rutene i forhold til ugjødslede. Mellom de ulike gjødselslagene er det for små forskjeller til å foreta noen sikker rangering. Mertilveksten for de gjødslede rutene i 6-års perioden etter gjødsling er ca. 2 m3 pr. ha og år. Når kostnadene ved gjødsling ble satt i forhold til verdien av mertilveksten i 6-års perioden, blir forrentningen i gjennomsnitt for alle behandlingene l0% p.a.
Forfattere
Helge Braastad Harald EikelandSammendrag
Rapporten beskriver et forsøk i gran på bonitet G23.8, som ble tynnet til ca. 2000 trær pr. ha ved 13 meters overhøyde og senere tynnet til 1600 og 1100 trær pr. ha. Siste måling ble utført i 1984, da brysthøydealder var 35 år. Sambandet mellom tetthet, diametertilvekst og volumtilvekst stemmer med tidligere resultater. Middeldiameteren av alle trær i bestandet øker med økende tynningsstyrke, og volumtilveksten er svakt avtagende når tynningsstyrken øker. Diameterspredningen i de svakt tynnede og i den utynnede ruten er stor. Volumet av de 800 grøvste trær pr. ha viser ikke forskjell mellom behandlinger ved siste revisjon. Dette er overraskende, sammenlignet med eldre tynningsforsøk. Den store diameterspredningen kan i noen grad forklares med høy bonitet, relativt lav utgangstetthet og sen tynning. Det er ca. 20 år før bestandet er hogstmodent og endelige resultater kan beskrives.
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Kvalitetsbestemmelse av industriflis skjer på grunnlag av sålding av flisen i 5 fraksjoner samt registrering av barkandel. I dette materialet var det i gjennomsnitt 0,4% av fraksjon 1 (grovflisandelen), 6,2% av fraksjon 2 (tykkflisandelen), 82,1% av fraksjon 3 (normalflisandelen), 8,8% av fraksjon 4 (stikkerflisandelen), og 2,5% av fraksjon 5 (bøssandelen). Dessuten var det 1,0% bark i flislassene. Ved verdiberegningen av flislassene gjøres det fradrag i verdien når andelene av flisfraksjonene 1, 4, og 5 samt barkandelen overstiger visse grenser. Maksimum verdifradrag for et flislass er 30%. I dette materialet var det 51,7% av lassene som fikk verdireduksjon, og 18,7% av lassene fikk maksimum verdireduksjon på 30%. I gjennomsnitt var verdireduksjonen 7,5%. Verdireduksjonen er størst midt på vinteren (18%), og minst midt på sommeren (3%).
Forfattere
Ragnar StrømnesSammendrag
Avdeling for driftsteknikk gjennomførte sommeren 1982 en undersøkelse av avstandsregulering med motorrydningssag i ung granskog i Mathiesen-Eidsvold Værks skoger i Hurdal. Formålet var ved hjelp av tidsstudier å undersøke hvilke faktorer som er av betydning for tidsforbruket ved avstandsregulering og analysere hvordan prestasjonene varierer med disse faktorer. Det ble tilstrebet å finne forsøksfelter hvor det var stor variasjon i skogtilstand og terrengforhold fra felt til felt. Vanskelig terreng er imidlertid underrepresentert i materialet. Studiene ble gjennomført på 125 forsøksfelt av 0,5 dekars størrelse. To meget erfarne skogsarbeidere fra firmaets egen stab utførte reguleringen. Tidsstudiematerialet er med meget godt resultat utjevnet ved hjelp av regresjonsfunksjoner. Tidsforbruket pr. dekar avhenger av bestandets gjennomsnittshøyde før regulering (Hfg) og antall trær fjernet pr. dekar (Tu). Andre faktorer som f.eks. terrengforhold kunne det ikke påvises noen merkbar innflytelse av. En virkestidsfunksjon for tidsforbruket i min. pr. dekar er beregnet (tab. 3). Ved hjelp av virketiden og tapstidene (tab. 5) er arbeidsplasstiden pr. dekar beregnet (tab. 6). Prestasjonene i antall dekar regulert pr. dag varierer i sterk grad med bestandshøyde og antall trær fjernet pr. dekar (fig. 13). Begge faktorer spiller størst rolle når høyden er lav og treuttaket lite. For praktisk bruk er det derfor i slike tilfeller særlig viktig at disse faktorer bestemmes mest mulig nøyaktig.