Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen i fôrvekster er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i fôrvekster er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving, der de samme oppgavene gjentas fra år til år. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Utlegging av forsøk, feltnotater i vekstsesongen og høsting av forsøkene gjennomføres i stor grad på Planteforsks resultatenheter, men det legges også en del felt i forsøksringer på Sør-Østlandet. All datainnlesing og resultatberegning foregår ved Apelsvoll forskingssenter. Siden dette er en kontinuerlig prøving, vil nye sorter komme med i prøving hvert år, og sorter som er ferdig prøvd, vil gå ut av prøvingen. Dette gjør at alle forsøksfelt har med sorter som har kommet med i prøvingen til ulik tid. I denne utredningen er kun sorter som er ferdig testet tatt med. I 2000 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, rødkløver og italiensk raigras som var ferdig testet. I timotei ble feltene anlagt 1995 og 1997. Engsvingel/raisvingel ble anlagt i 1996 og 1997, og rødkløver ble anlagt både i 1994, 1995, 1996 og 1997, på grunn av stor utgang i 95 og 96. Italiensk raigras ble anlagt i 1996, 1997, 1999 og 2000. I alt 25 sorter var ferdig testet og av disse er kun 6 anbefalt godkjent, (1 raisvingel og 5 rødkløver).
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
Hva er en fangvekst? Kort om prosjektet. Kort om utvintring og utvasking. Vekstvilkåra for fangvekstene i 2000. De fire ulike forsøkene i prosjektet, resultater og diskusjon. Det er foreløpig for lite materiale til å trekke sikre slutninger. Resultatene er bare for ett år og vekstforholdene dette året har vært gode for både korn og fangvekster. I år kan det se ut som såtiden har betydd mer for fangvekstdekke om høsten enn såmåten og såmengden, og kanskje såmåten mer enn såmengden. Videre er det vanskeligere å få til et godt fangvekstdekke i havre enn i bygg og vårhvete. Det ser også ut til at det er enklere å få til et brukbart fangvekstdekke med sorter av ulike raigrastyper enn norske sorter av hundegras, engsvingel og timotei, men da må en trolig regne med et større avlingstap (selv om det ikke er påvist her). Ved bruk av gras som fangvekster og underkultur i korn bør en regne med et avlingstap på 5-6 %, avhengig av kornart/sort og type gras.Denne typen forsøk forsetter i 3-4 år til.
Forfattere
Mekjell Meland Magne Eivind Moe Eivind Vangdal Z. PutnamSammendrag
Kompost frå våtorganisk avfall omdanna i reaktor har vorte prøvd i ulike mengder og mogningsgrader i feltforsøk og som vekstmedium til karplanter i åra 1999 og 2000. Fersk kompost i trerekkjene nytta som dekkemiddel i frukthagar var spirehemmande på frøugraset første året. Nitrogen vart frigjort og teke opp av trea. Mogen kompost som tilskot i jorda ved planting av prydtre og innblanding ved etablering av plen hadde positiv verknad på tilveksten. Innblanding av 7,5 og 15 tonn pr. daa med fersk og mogen kompost i jorda hemma ikkje oppspiringa av gras. Særleg fersk kompost i mengdetilhøve 25 og 50 % i blanding med veksttorv hemma tilveksten sterkt av både plommetre, jordbærplanter og blåkorg i karforsøk. Den negative verknaden av kompost i vekstmedia kan rettast opp med gjødsling og bruk av mogen kompost.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Kortvarig eng er samanlikna med langvarig eng ved økologisk drift i forsøk på Løken i Valdres i eit sauesystem med vårbeite, høyslått og haustbeite og i eit storfesystem med to slåttar. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellane er små i sauesystemet. Den langvarige enga har gitt stabile avlingar på 5-600 kg tørrstoff pr. dekar. Vegetasjonen på den langvarige delen har endra seg frå å vera dominert av timotei, engsvingel og raudkløver til meir varige artar som engrapp, raudsvingel, kvitkløver og løvetann. Ulike frøblandingar er lagt inn i forsøka. I den langvarige enga har ruter med mykje løvetann gitt like stor avling som ruter med mykje gras. Proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten i storfesystemet og i høyslåtten i storfesystemet.
Forfattere
G.H. Ludvigsen Olav LodeSammendrag
In this paper the results from 12 locations concerning streams and rivers are presented from the years 1995-1999. During this period 851 samples have been collected giving the result that 63% contained pesticide residues. Of a number of 53 substances have 33 pesticides been detected in surface water.Of these, 21 were herbicides, 8 fungicides and 5 insecticides. A number og 13 different pesticides were detected in concentrations, supposed to have environmental impact on algae, daphnia or other aquatic species. The different pesticides showed very different pattern according to the frequency and concentrations that were measured.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
I år hvor grovfôrproduksjonen svikter kan det være aktuelt å benytte alternative fôrregimer til sau. To nivåer av kraftfôr (høyt og lavt) og tre typer grovfôr (surfôr, høy og ammoniakkbehandlet halm (NH3-halm)) ble sammenlignet. Forsøket gikk over to år (1996 og 1997) og totalt inngikk det 121 søyer i forsøket. Vekt hos søyene og søyens produksjon (antall lam, fødselsvekt og gjennomsnittlig daglig tilvekst hos lammene) ble undersøkt. I tillegg ble slaktedata (slakteklasse, -verdi og -vekt) undersøkt. 14 uker etter forsøkstart var søyer som fikk lite kraftfôr og NH3-halm etter appetitt 6 til 12 kilo lettere enn alle andre søyer. Lam som var født av disse søyer var opp til 1,5 kilo letter enn alle andre lam ved lamming. Det ble ikke funnet noen forskjell på vekten hos lammene om høsten. Dekningsbidraget var 205 kroner høyere pr søye som var fôret med mye kraftfôr og NH3-halm i forhold til søyer som fikk lite kraftfôr og høy etter appetitt. Søyer som fikk mye kraftfôr og surfôr fikk noen problemer med gnaging av ull og treverk.
Forfattere
Sverre Kobro Trond RafossSammendrag
Characteristics of 46 setae of the second stage larvae of four Hoplothrips species (Thysanoptera) are discussed with respect to their diagnostic value. Two different approaches, of which one is mathematical, for identifications of the larvae are given.
Sammendrag
Potato leaf samples infected by Phytophthora infestans were collected from several potato fields at Jæren, Rogaland county in Norway, at different periods of the growing seasons in 1998 and 1999. Two conventional field and one organic field were sampled at intervals of one to two weeks throughout each season ("test fields"). Isolates of P. infestans were assessed for mating type and metalaxyl sensitivity. In 1998 and 1999, 21.7 % (n=50) and 52.7 % (n=170) of the isolates respectively, were A2 mating type. In most fields, both mating type A1 and A2 were present. A relatively stable frequency of mating type A1 and A2 was found during the season. Among 72 isolates from 1998, 29.2 % of the isolates were metalaxyl-resistant. In 1999, 19.2 % of 83 isolates were metalaxyl-resistant. No significant differences in metalaxyl sensitivity between different sampling dates were found in the test fields. Bulked data from all early and late samples showed a significantly higher percentage of metalaxyl-resistant isolates late in the growing season. A lower frequency of resistant isolates was found in samples from early potato cultivars than in early samples from late potato cultivars. The implications of the mixed mating type situation and reduced sensitivity to metalaxyl are discussed.
Sammendrag
Tørråte har vært fraværende på Island i mange år, men var vanlig forekommende i 1990 og 1991. Sjukdommen ble ikke observert i 1992-1998. I 1999 ble det igjen funnet tørråteangrep. Blader med tørråte ble sendt til Planteforsk Plantevernet som isolerte soppen og gjennomførte tester av krysningstype og metalaksylsensitivitet. En av 15 undersøkte isolater var A2, de resterende var A1. Metalaksylresistens ble også påvist. Undersøkelsen viser at den "nye" tørråtepopulasjonen også er tilstede på Island.
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn NesSammendrag
Bringebær til friskkonsum dyrkes i økende grad i plasttunneler i England. Plasttunnelene brukes både for å beskytte bærene mot klimaskader samt til å forskyve modningstidspunkt. Ved dyrking i plasttunell modner bærene 3-4 uker før enn på friland. Ved sein utplanting av ettårige planter med lange skudd forskyves modningen utover høsten. Flere dyrkingsteknikker er beskrevet i artikkelen.