Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Knut Anders Hovstad Silje Borvik Mikael OhlsonSammendrag
Questions: Is the red fox a potential vector for epizoochorous seed dispersal? Can seed attachment and retention be predicted from plant and seed traits? Location: Grasslands in southern Norway. Methods: Epizoochorous seed attachment on the red fox was studied by walking a dummy fox through the vegetation and comparing seeds found on the dummy with the estimated seed availability in the vegetation. Seed retention, i.e. the ability of different seeds to stay on the fox, was estimated in a separate experiment. Seed attachment and retention were related to plant and seed traits using statistical models that account for heteroscedasticity and zero-inflated data. Results: The majority of seeds attached to the fox originated from a few species, but also species without specific seed traits that are supposed to enhance epizoochory attached at least some seeds to the fox. The probability of seed attachment was positively related to plant height, bristle and hooked seed appendages, and negatively related to winged appendages, seed mass, and seed sphericity. Seed retention was positively related to theseed traits bristles, hooks and pappus. For several species, the results indicate a high potential for dispersal over long distances. Conclusions: In modern agricultural landscapes, large herbivores are often restricted in their mobility or are found at low densities, and other animal vectors may therefore be important for seed dispersal. In our study, a range of plant species were able to disperse by attaching seeds to, and having their seeds retained in, the fox fur some distance. We suggest that the red fox may be an important vector for epizoochorous seed dispersal in the agricultural landscape.
Forfattere
Belachew Asalf Tadesse Håvard Eikemo Andrew Dobson Anne-Marte Tronsmo Cecilie Hagen David M. Gadoury Robert C Seem Arne StensvandSammendrag
Several non-chemical control agents are now registered and available for control of powdery mildews. However, there is little or no information about their efficacy against strawberry powdery mildew, caused by Podosphera aphanis. Trials were conducted to compare the performance of non-chemical control agents to chemical fungicides under laboratory, greenhouse and high plastic tunnel conditions. The treatments included: AQ10 (active ingredient is Ampelomyces quisqualis, a hyperparasite on powdery mildew), AQ10 + Silwet Gold (organosilicon adjuvant, enhances distribution and wetting), Vacciplant (active ingredient is laminarin, an extract from brown algae), JMS Stylet oil (mineral oil), Rape seed oil + detergent, Thiovit (wettable sulphur), Topas 100 EC (penconazole) + Candit (kresoximmethyl) and water as control. In the greenhouse, one quarter of the recommended dose was used either daily in one experiment or three times per week in another. In the field, half of recommended rates were applied twice weekly. Both in the greenhouse and tunnel experiments, the chemical control Topas + Candit and AQ10 + Silwet Gold significantly reduced disease severity. AQ10,Vacciplant and Thiovit were moderately effective when applied daily in the greenhouse trial, but not significantly different from the water control when applied three time per week in the greenhouse and twice a week in the tunnel experiment. In the plastic tunnel, the JMS stylet oil and Rape seed oil + detergent treatments caused severe phytotoxic reaction (necrosis). AQ10 used alone had the poorest performance in the tunnel. This indicated that the spreader either enhances the effect of AQ10 and/or the spreader itself had an effect. In laboratory experiments with powdery mildew grown on strawberry leaflets in Petri dishes, spore germination after treatments with water, Stylet oil, Candit and Thiovit were 74, 53, 8 and 7%, respectively. The effect of Thiovit found in the laboratory was not reflected in the greenhouse and plastic tunnel trials. We will further explore the protectant, curative and eradicative effects of the compounds included here.
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Egil Prestløkken Aina LundonSammendrag
Oljevekstar har høgt innhald av både feitt og protein og kan bli av stor betyding dersom utfordringane i forhold til dyrking blir løyst. Ei anna utfordring ved bruk til drøvtyggarar er det høge feittinnhaldet som kan gi kvalitetsfeil på mjølk og redusere fiberomsettinga i vom. Vi har førebels avgrensa erfaringar med oljevekstar i økologisk landbruk. I eit fireårig prosjekt "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops" vil ein utvide desse erfaringane og i tillegg vurdere fôrkvaliteten til økologisk dyrka proteinvekstar som raps, rybs, camelina og erter, ved ulik nitrogen (N) og svovelgjødsling (S). Prosjektet blir leia av Bioforsk i samarbeid med UMB, SLU i Sverige, NIJOS, Meteorologisk institutt, Norfima Mat, Felleskjøpet Fôrutvikling, TINE-produsentrådgiving og Norsk Matraps AB. Så langt i prosjektet ser det ut til at økologisk dyrka vårrybs, haustrybs og erter har tilsvarande næringsverdi som konvensjonelt dyrka proteinvekstar. Aminosyre-profilen i vårrybs og haustrybs ser ikkje ut til å bli påverka av N-gjødsling og i liten grad av S-gjødsling. Det er forskjell i kjemisk samansetning av vår- og haust-rybs. Dette kan kome av ulike dyrkingsforhold på grunn av ulik vekstrytme, og kan dermed bli endra neste sesong. Pressrest av haust- eller vårrybs har høgare innhald av råprotein og mineral enn frø, og kan være aktuell i fôr til både drøvtyggarar og fjørfe, særleg i kombinasjon med erter. Utfordringa er å handtere feittet slik at ein kan ta inn nok av oljevekstane i fôrblandinga slik at det blir eit proteintilskot. Camelina kan vere eit alternativ til dei tradisjonelle oljevekstane raps og rybs i økologisk produksjon, da problema med skadegjerarar i vekstsesongen ser ut til å være betydeleg mindre. I forsøka så langt har camelina gitt litt høgare avling enn vårrybs, men både camelina, haust- og vårrybs har eit tilfredstillande avlingsnivå.
Sammendrag
Neozygites floridana is a fungus in the order Entomophthorales that infects and kills the two-spotted spider mite, Tetranychus urticae. The fungus is therefore of interest in the biological control of T. urticae. To obtain information that might help in the use of this fungus under practical conditions in strawberries and cucumbers we have tried to answer the following questions in a series of studies: 1) When, and at what infection levels does N. floridana occur in T. urticae populations in field grown strawberries in Norway? 2) How does N. floridana survive harsh climatic conditions (i.e winter) in Norway? 3) Where do N. floridana infected T. urticae move and sporulate on a plant? 4) How can N. floridana be inoculated in augmentative microbial control of T. urticae? Results show that the N. floridana infection level varies considerably throughout a season. T. urticae killed by N. floridana was found to sporulate surprisingly early in the season (first observation March 18) and infection early in the season is important for a good control of T. urticae. N. floridana was observed to over-winter as hyphal bodies in hibernating T. urticae females throughout the winter. Cadavers with resting spores were found from October to the end of January only. Cadavers then probably disintegrated, and resting spores were left on leaves, soil, etc. In a bioassay where a Norwegian N. floridana isolate was tested for numbers and distance of spores thrown at three different temperatures relevant to Norwegian conditions (13o, 18o, 23o C), results show that the highest numbers of spores (1886 and 1733 per cadaver) were thrown at 13o and 18o compared to 23o C (1302 per cadaver). Spores were thrown at the same distance (up to about 6 mm) at all three temperatures. These results show that the fungus may be a promising agent at temperatures relevant for strawberry production in countries located in Northern areas. Our attempt to inoculate N. floridana artificially in a strawberry field and also in greenhouse cucumbers has not been successful yet, but we are working to improve the methods in a new project titled "BERRYSYS -A system approach to biocontrol in organic and integrated strawberry production".
Forfattere
Mikael Ohlson Barbro Kristina Dahlberg Tonje Økland Kendrick J. Brown Rune HalvorsenSammendrag
Forest fires release significant amounts of carbon dioxide into the atmosphere(1), but also convert a fraction of the burning vegetation to charred black carbon. Black carbon is hard to break down, and formation of this reserve therefore creates a long-term soil carbon sink(2-7). However, although soil black carbon pools are important for global carbon budgets, the spatial variation and dynamics of these pools are poorly understood(6-9). Here we examine the charcoal content of 845 soil samples collected from a broad range of boreal forest landscapes and climates in Scandinavia. We show that there is considerable variation in the distribution and carbon content of soil charcoal between forest landscapes; the landscape-level amount of soil carbon stored in charcoal ranged from 0 to 222 g Cm-2, with an average of 77 g Cm-2. The carbon concentration in the soil charcoal is significantly lower than that found in recently produced fresh charcoal, suggesting that charcoal carbon content decreases with time. Indeed, the median age of a subset of C-14-dated soil charcoal particles was 652 years, implying a rapid turnover compared with the expected median age of approximately 5,000 years if charcoal is persistent. Assuming that our measurements are representative of boreal forests worldwide, we estimate that boreal forest soils store 1 Pg of carbon in the form of charcoal, equivalent to 1% of the total plant carbon stock in boreal forests.
Sammendrag
Neozygites floridana is a fungus in the order Entomophthorales that is a natural enemy of several spider mite species including the two-spotted spider mite, Tetranychus urticae. When conditions are right, this fungus may cause epizootics in spider mite populations and kill high numbers of mites. The fungus is therefore promising for biological control of T. urticae in strawberry and can be used in combination with other pest management strategies. Our previous studies have shown that N. floridana is compatible with other biocontrol methods such as predatory mites. Phytoseiulus longipes fed on fungus-infected T. urticae laid equal number of eggs to those fed on healthy prey. This indicates that the fungus does not affect this predatory mite negatively. In a choice experiment (hosts with and without N. floridana), P. longipes fed indiscriminately irrespective of the presence of the fungus. The compatibility of biological control methods with pesticides is of great importance for an integrated pest management system to work well. Some acaricides and fungicides have the potential to affect both beneficial fungi and predatory mites and careful selection of pesticides that are not harmful to these beneficial organisms can promote their biocontrol potential. Our studies have shown that the fungicides captan, mancozeb, tolylfluanid, fenhexamid, cyprodinil + fludioxonil affect N. floridana in a way that may be detrimental to the biocontrol potential of this beneficial fungus in the field. Use of resistant varieties is also important in integrated pest management because pests are known to be more vulnerable to pathogens if they feed on poor or resistant plants and our studies on effects of host plants of spider mites confirms this.
Sammendrag
Due to the exponential increase in production of engineered nanomaterials, concerns are raised about their inevitable spreading and fate in the environment. In this study we examined the uptake and excretion kinetics of cobalt and silver nanoparticles (NPs) in Eisenia fetida, as well as their internal distribution within earthworms. We hypothesised that the uptake, retention time and internal distribution of cobalt and silver depend on their speciation, i.e. whether they are absorbed as ions or nanoparticles. Nanoparticles were subjected to neutron activation prior to the experiment, in order to facilitate tracing and quantification in earthworms by gamma counting and autoradiography. Ions and NPs were added to the food, horse manure (HM). The treatments were Co2+ 0.70 µg/kg HM, CoNP 0.69 mg/kg HM, Ag+ 0.54 mg/kg HM, AgNP 0.45 mg/kg HM, and control. The experiment followed the OECD guidelines, with one month uptake and two months excretion for silver treatments, and four months excretion for cobalt treatments. The patterns of accumulation were highly different for cobalt and silver. The concentration ratios (Bq/g worm / Bq/g food) after one month uptake were 0.93 ± 0.36 and 2.02 ± 0.65 for CoNP and Co2+ respectively, and almost all absorbed CoNP and Co2+ remained within the worms after 4 months excretion. The Ag concentration ratios after one month uptake were 0.015 ± 0.016 and 0.054 ± 0.024 for AgNP and Ag+ respectively, with a subsequent excretion of almost all AgNP and Ag+ within a few days. In addition to information on uptake and excretion kinetics, gamma counting on individual organs, coupled to autoradiography on worm transects gave information on distribution of cobalt and silver NPs within the body, and the target organs for these NPs.
Sammendrag
I denne rapporten redegjøres for et mindre studie av produktiviteten ved uttransport av ukomprimert vegkantvirke som er tenkt benyttet som biobrensel. Tre forskjellige maskiner har blitt studert; tømmerbil, lassbærer og landbrukstraktor med kran og tømmerhenger. Lassbæreren og landbrukstraktoren ble benyttet til å samle virke langs vegen og kjøre det til lunneplass. Tømmerbilen ble benyttet til videre transport til terminal. Bestandene var lauvtredominerte vegkanter som ble manuelt ryddet noen dager før utkjøring. Den gjennomsnittelige størrelsen på trærne i hvert lass varierte fra 10 til 40 liter per tre. Lessetiden var det enkeltmomentet med størst variasjon og med størst innflytelse på kostnadene i hele kjeden. Tidsforbruket for lessing var sterkt avhengig av hivstørrelsen, noe som stemmer godt overens med hva andre studier har vist. I dette studiet var den totale opplessingstiden i de fleste tilfeller mellom 5 og 10 minutter per fastkubikkmeter (fmP 3 P), og i ett tilfelle oppe i 18 minutter per fmP 3 P. Dette gir en arbeidskostnad i intervallet 70 - 210 kr per fmP 3 P for opplessingen. Det store spennet skyldtes i hovedsak stor variasjon i hvor lett det var å samle sammen virket på bakken i forbindelse med opplessingen. Den store variasjonen i dette arbeidsmomentet tyder også på at det er mye å hente på å endre arbeidsmetodene allerede i fellingsmomentet, slik at virket i større grad blir konsentrert og ”lettgripelig”. Landbrukstraktoren kom godt ut sammenlignet med lassbæreren i dette studiet, noe som hovedsakelig skyldtes en lavere timekostnad. Produktiviteten var den samme for begge maskiner. På lengre transportavstander vil landbrukstraktoren være mer effektiv enn lassbæreren på grunn av noe høyere transporthastighet på veg.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering. I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg. Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i 2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet. I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland. I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering. I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg. Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i 2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet. I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland. I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.