Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1994
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Siden 1988 har skogoppsynet over hele landet subjektivt bedømt trærs vitalitet, ut fra kronetetthet og kronefarge. I 1994 har 41198 trær fordelt på 745 flater inngått i beregningene. Siste år har kronetettheten gått ned, og det har blitt flere gule trær. Siden 1988 har det ikke vært så lav kronetetthet og så mange gule trær som nå. Denne negative utviklingen har vært tydeligst hos eldre gran i Sørøst-Norge. Kontrollregistrering på 48 flater viste god overensstemmelse for kronetetthet, og relativt bra for kronefarge.
Forfattere
Karl Hilding ThunesSammendrag
Fruktlegemer av Piptoporus betulinus (Bull. ex Fr.) Karst. og Fomes fomentarius (L. ex Fr.) Kickx ble innsamlet i perioden mars til desember 1991 fra fem forskjellige skoger på Vestlandet. Billefaunaen er beskrevet i detalj. Flere faktorer bidrar i nedbrytningen av fruktlegemet og faunaen forandres betydelig i løpet av denne prosessen. Vertsspesifisitet hos de obligat levende kjukebillene er sannsynligvis også bestemt av andre faktorer en kjuken selv, fordi faunaen forandrer seg med skogtype og bonitet. Videre, den nesten vikarierende fordeling av Cis alter og C. jacquemarti kan best forklares med interspesifikk konkurranse. Det presenteres en enkel fenologi for Cis bidentatus, C. alter, C. lineatocribratus, C. jacquemarti, Leptusa pulchella, L. fumida og L. ruficollis.
Forfattere
Anita Jensen Tore FrognerSammendrag
Beskrivelse og analyse av jordstatus skjer regelmessig på de intensive skogovervåkingsflatene i regi av Overvåkingsprogram for skogskader. Flatene er geografisk spredt over hele landet. Jordprøver ble tatt fra hvert diagnostisk sjikt ved etableringen i 1987, og ved ny prøvetaking i 1992. I hovedtrekk er kjemiske endringer i sjiktene relatert til endring i innhold av organisk materiale. Denne endringen skyldes hovedsakelig at innhold av organisk materiale har økt i øvre mineraljordsjikt som følge av ulik sjiktvurdering ved de to prøvetakingene. På grunn av dette avtok innholdet av utbyttbare kationer i råhumus, mens det økte i øvre mineraljordlag for flere av flatene. Ved å se på innholdet i de tre øverste sjiktene på volumbasis ble det funnet få forskjeller i mengde utbyttbare basekationer etter 5 år. Derimot har aciditeten økt signifikant på de fleste flatene. Variasjonen i datamaterialet er stor som følge av ulik sjiktvurdering, forskjellig prøvetakingstidspunkt og ulike værforhold. Dette gjør at sammenligningsgrunnlaget for en rekke jordkjemiske parametere er dårlig, og bør av den grunn tolkes med varsomhet. En beregning antyder at det bør gå minst ti år før ny jordprøvetaking foretas.
Forfattere
Petter D. Jenssen Trond Mæhlum Roger Roseth Bent C. Braskerud Nina Syversen Arnor Njøs Tore KrogstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1993
Forfattere
Mekjell Meland B GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita JensenSammendrag
Registrering av jordstatus skjer regelmessig på de intensive skogovervåkingsflatene i regi av Overvåkingsprogram for skogskader. Flatene er geografisk spredt over hele landet. Her beskrives endringer i jordas faste fase på flatene fra etableringen i 1986 til ny prøvetaking i 1991. For alle flatene sett under ett, var det få endringer i de jordbunnskjemiske egenskapene i løpet av de fem årene. De få observerte endringene finner vi hovedsakelig på de sørligste flatene, og de kan i første rekke tilskrives prosedyrer ved prøvetaking i felt. De registrerte endringer i jordas faste fase er ikke av en slik størrelse at de kan fanges opp etter fem år. Eventuelle endringer må være store nok til at de overskygger naturlige variasjoner i jorda. Det kan slås fast at fem år er en for kort tid til at dette har skjedd.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
I denne undersøkelsen ble treslagsskifte fra naturskog (selvsådd furuskog og løvskog) til gran kartlagt i 20 prøveområder (3142 da hver) i Hordaland og Sogn og Fjordane. Målsetningen var å beskrive hvordan treslagsskiftet påvirker sammensetningen av skoglandskapene på Vestlandet, og diskutere hvilke effekter dette kan ha på faunaen. I prøveområdene var 12% av det produktive naturskogsarealet treslagsskiftet, og andelen varierte mellom 0.1% og 28.5%. Hittil har derfor treslagsskiftet i liten grad ført til en oppsplitting av naturskogene. Arter knyttet til naturskog på de mest produktive marktypene opplever imidlertid en langt større grad av habitatfragmentering som følge av treslagsskifte.Av lavereliggende furuskogsområder på svært høy bonitet var 31% av arealet erstattet med gran, og i noen prøveområder var hele 50-70 % treslagsskiftet. Disse arealene bestod hovedsakelig av lågurt/småbregne-furuskog og blåbærfuruskog isprengt flekker med løvskog. Prøveområder dominert av løvskog hadde mindre treslagsskifte (4%) enn områder dominert av furuskog (14%). Flekker med løvskog i furuskogsdominerte områder var imidlertid like utsatt for treslagsskifte som furuskogen. Totalt sett var det liten forskjell mellom barskog (13%) og løvskog (11%). Ca halvparten av alle plantefelt var mindre enn 10 da.Gjennomsnittsstørrelsen for granplantefelt var 64 da, og kanter (ytteste 50m av plantefelt) mot naturskog utgjorde hele 48% av granarealet. For noen arter knyttet til naturskog vil en høy andel kanter trolig bety at effektene av treslagsskiftet vil være mindre enn tapet av naturskogshabitat skulle tilsi, fordi deler av granarealene kan innlemmes i leveområdene.De ulike artenes avhengighet av naturskog på de mest produktive marktypene, og deres respons på forskjellig landskapsmosaikk må imidlertid avklares gjennom feltstudier. Det produktive skogarealet på Vestlandet har økt med ca 55% de siste 30 årene. Nydannelsen av naturskog har vært større enn avgangen ved treslagsskifte. Økningen i skogarealet de siste tiårene er hovedsakelig et resultat av gjengroing av snauarealer i lyngheiregionen og kulturlandskap, og det er usikkert i hvilken grad slike arealer kan erstatte habitat som treslagsskiftes i mer sammenhengende, boreale skogområder på Vestlandet. Følgende satsingsområder foreslås for det videre arbeidet med faunahensyn i Vestlandsskogbruket: (1) Lokalisere og ta vare på spesielle habitattyper, (2) unngå treslagsskifte i marginale områder med god bonitet, (3) øke kvaliteten av granplantefelt som habitat, og (4) Gjennomlandskapsplanlegging tilstrebe en optimal fordeling av gran.