Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering. I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg. Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i 2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet. I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland. I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.
Forfattere
David M. Gadoury Belachew Asalf M. Catherine Heidenreich Maria Luz Herrero Mary Jean Welser Robert C. Seem Anne Marte Tronsmo Arne StensvandSammendrag
A collection of clonal isolates of Podosphaera aphanis was heterothallic, and was composed of two mutually exclusive mating types. Cleistothecial initials approximately 30 µm were observed within 7 to 14 days after pairing of compatible isolates and developed into morphologically mature ascocarps within 4 weeks on both potted plants maintained in isolation and in field plantings in New York, USA and southern Norway. Ascospores progressed through a lengthy maturation process over winter, during which (i) the conspicuous epiplasm of the ascus was absorbed, (ii) the osmotic potential of the ascospore cytoplasm increased, resulting in bursting of prematurely-freed spores in water, and finally (iii) the development of physiologically mature, germinable, and infectious ascospores. Release of overwintered ascospores from field collections was coincident with renewed plant growth in spring. Overwintered cleistothecia readily dehisced when wetted, and released ascospores onto glass slides, detached strawberry leaves, and leaves of potted plants. Plant material so exposed to discharged ascospores developed macroscopically-visible mildew colonies within 7 to 10 days while non-inoculated controls remained mildew free. Scanning electron and light microscopy studies revealed that cleistothecia of P. aphanis were enmeshed within a dense mat of hyphae on the persistent leaves of field-grown strawberry plants, and were highly resistant to removal by rain while these leaves remained alive. In contrast, morphologically mature cleistothecia on leaves of 11 deciduous perennial plant species were readily detached by simulated rain and seemed adapted for passive dispersal by rain to other substrates. Contrary to many previous reports, cleistothecia appear to be a functional source of primary inoculum for strawberry powdery mildew. They furthermore differ substantially from cleistothecia of powdery mildews of many deciduous perennial plants in their propensity to remain attached to the persistent leaves of their host during the intercrop period.
Forfattere
Carl Einar Amundsen Thomas HartnikSammendrag
Perfluorinated organic compounds (PFCs) have been emitted to the environment through the use of aqueous film forming foams (AFFF) at fire training facilities at airports and oil refineries in Norway since the 1960s. Since 3M decided to phase out the production based upon 1-perfluorooctane sulphonylfluoride (POSF) in year 2000, more foams are based upon fluorotelomer AFFFs products. To consider how the terrestrial and aquatic environments at previous and active training facilities have been affected by fluorine-containing foam the last decades, the occurrence of 19 PFCs were determined in samples of soil, sediments, biota and water collected at four selected fire training facilities in Norway in 2008. Concentrations of perfluoroctylsulfonate (PFOS) in most soil samples (range 29-11923 ng/g) exceed the proposed Norwegian guideline value for PFOS in soil (100 ng/g). Laboratory bioaccumulation experiments using polluted field soils resulted in mean bioaccumulation factors (BAFs, n=12) for 6:2 fluortelomersulfonate (6:2 FTS), PFOS and perfluoroctylcarboxylate (PFOA) of 2.4 (0.76-6.7), 2.6 (0.49-6.4) and 5.9 (0.31-14.0), respectively. For perfluorinated sulfonates (PFS) and perfluorinated carboxylates (PFCA), BAF increased with increasing chain length. The PFOS precursor N-Et-FOSA had BAFs for earthworms in the range 188-770, and mean BAF of C9-C14 PFCAs in the range 10-100. Analysis of samples from soil profiles (0-80cm) show that PFCs with long carbon chains (C9-C14) are less mobile than PFCs with shorter chain lengths (C4-C8). Due to leaching in the soil profile, high concentrations of PFCs have been found in groundwater at one of the sites. High concentrations of PFCs in marine biota, sediments, surface water and groundwater in the vicinity of the training facilities, relatively high mobility in soils, and high bioaccumulation potential of some PFCs, make PFCs a potential environment threat at fire training and testing sites that should be additionally assessed.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Høye og stigende lammetap i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdommen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det i 2008 tatt blodprøver fra lam i 35 besetninger og smitte med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist i alle besetningene. I 2009 ble ti utvalgte besetninger med høye tap fulgt nøye med bruk av radiomerking, tilsyn, prøvetaking og besetningsgjennomgang med mål om å avdekke faktiske tapsårsaker. Utstrakt bruk av radiobjeller og lammemedaljonger førte dessverre ikke til funn av tapte dyr, slik at det også i 2009 er store udokumenterte tap. Analyser viser at smittet med bakterien A. phagocytophilum skjedde både på vår og sommerbeite, men det var flest tilfeller som ble smittet på sommerbeite. Det var flere varianter av bakterien A.phagocytophilum til stede på de prøvetatte gårdene. Tilveksten i perioden vår-høst er svært lav for de ti besetningene. Det er ikke funnet andre faktorer enn smitte med A.phagocytophilum som kan forklare den lave tilveksten og høye tapsprosenten på sommerbeite i de undersøkte besetningene.
Sammendrag
Comparisons of individual DNA-profiles between different laboratories require that the data can be standardized. In this study, we compared DNA profiles of brown bears (Ursus arctos) from Sweden with DNA profiles of Norwegian brown bears. Brown bear samples from Sweden were analyzed at Laboratoire d’Ecologie Alpine (LECA) in France, while the samples collected in Norway were analyzed in the DNA laboratory at Bioforsk Svanhovd. In April 2008, DNA from 38 different bears were analyzed both at LECA in France and at Bioforsk Svanhovd in Norway, which allowed to estimate a first calibrations keys and normalise the data. In this study, new calibration keys were determined in order to make the genotypes from Norwegian bears comparable with the whole Swedish bear genetic database. The comparison based on the new calibration key included 163 individuals from Norway (time period 2005-2009) and gave 42 matches with individuals from the database for Swedish brown bears (time period 2001-2009). Marker MU59 did not function well in this calibration and additional analyses are needed to sort out the problems with this marker.
Forfattere
Siv Grete Aarnes Eva Bellemain Hans Geir Eiken Ingvild WartiainenSammendrag
Comparisons of individual DNA-profiles between different laboratories require that the data can be standardized. In this study, we compared DNA profiles of brown bears (Ursus arctos) from Sweden with DNA profiles of Norwegian brown bears. Brown bear samples from Sweden were analyzed at Laboratoire d"Ecologie Alpine (LECA) in France, while the samples collected in Norway were analyzed in the DNA laboratory at Bioforsk Svanhovd. In April 2008, DNA from 38 different bears were analyzed both at LECA in France and at Bioforsk Svanhovd in Norway, which allowed to estimate a first calibrations keys and normalise the data. In this study, new calibration keys were determined in order to make the genotypes from Norwegian bears comparable with the whole Swedish bear genetic database. The comparison based on the new calibration key included 163 individuals from Norway (time period 2005-2009) and gave 42 matches with individuals from the database for Swedish brown bears (time period 2001-2009). Marker MU59 did not function well in this calibration and additional analyses are needed to sort out the problems with this marker.