Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Håkon SkarstadSammendrag
Rapporten omhandlar landbruket og reiselivet i dal- og fjellbygdene på Austlandet og i Sør-Trøndelag. Området omfattar 52 kommunar som har 21% av arealet i Norge, men knapt 4% av folketalet. Folketalet er redusert med 2,9% på 10 år. Seks kommunar er større enn Vestfold fylke, men ingen kommune har meir enn 7000 innbygjarar. Dei to hovudnæringane i området, landbruket og reiselivet, er inne i ei negativ utvikling og er av dei næringane med dårlegaste økonomi i landet. Det er vist til Norges Turistråd AS som uttalar at skal reiselivet koma på offensiven må det satsast meir på naturbasert turisme og lokalkultur. Ein konklusjon i rapporten er at dette vil Norge ikkje klare å levere utan aktiv medverknad frå landbruket. Rapporten tek for seg utviklingstrekk og utfordringar i landbruk og reiseliv og internasjonale og nasjonale føringar som har betydning for næringane. Hovudkonklusjonen er at fjellbygdene bør få ei førande rolle når det gjeld å utvikle det multifunksjonelle landbruket i Norge. Grunnen er at fjellbygdene har felles identitet, kultur og levesett og ein internasjonal status som gjer at regionen er konkurransedyktig på området. Multifunksjonelt landbruk vil seia eit landbruk som kan levera lokalproduserte matvarer, naturopplevingar, kultur og kulturlandskap, og som kan ivareta biologisk mangfald og desentraliserte levesett. Stølsdrifta er ein sentral del av dette. For å få til ei slik utvikling er kompetanse, rammevilkår og samandling mellom fagmiljø og ei jord- til bordtenking sentral. Det er tilrådd at arbeidet blir fylgd opp ved å setja ned eit breitt samansett fagleg og politisk utval.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Store mengder tang og tare høstes globalt til industrielt bruk, men betydelige mengder biprodukt mangler anvendelse og kan forårsake skader på miljøet ved tilbakeføring til havet. Potensialet for å bruk disse biprodukt i plantedyrking er derfor av interesse. Algefiberavfall fra en stor alginatfabrikk i Norge ble undersøkt med tanke på potensialet for jordforbedring og som næringskilde til poteter. Materialet inneholdt perlitt, som er et velkjent dyrkingsmedium, og som ble brukt for å filtrere fiberen i fabrikkprosessen. Virkningene på jordas vannlagringsevne og lufttilgang av å tilføre opp til 80% fiberavfall eller ren perlitt ble studert på fem vidt forskjellige jordtyper. Algefiberavfall hadde den samme virkningen som ren perlitt på lufttilgang og andelen av vann som ble tilbakeholdt ved lavt sug i jorda. Det hadde imidlertid en langt større virkning enn perlitt på vannmengden som ble bundet ved høyere sug. Den pantetilgjengelige vannmengden økte med 3.6 vol.% når et volum av 10% algefiber ble innblandet i jorda, mens økningen var bare 1.2 vol.% når det samme volumet med ren perlitt ble brukt. Disse virkningene var nokså like på alle jordtyper. Virkningene på potetavling og kvalitet av å spre 2 eller 4 Mg daa-1 algefiberavfall, ble sammenlignet med bruk av ulike mengder fullgjødsel. Algefiberavfallet inneholdt store mengder plantenæring. Uten gjødselbruk, økte potetavlingen med 30% og 70% ved bruk av hhv. 2 og 4 Mg daa-1algefiberavfall. Utslagene for algefiber var mindre, hhv. 7% og 17%, når det ble brukt en relativt stor mengde fullgjødsel i tillegg (12 kg N daa-1, 5,5 kg P daa-1 og 19 kg K daa-1). Virkningen av 1 Mg daa-1 algefiber ble anslått til å samsvare med bruk av 2-2,5 kg N i fullgjødsel. Bruk av algefiber gav lite utslag på jordas innhold av AL-ekstraherbart P K, Ca eller Mg, men innholdet av Na steg markert. Jordas elektriske ledningsevne steg likevel ikke til et uakseptabelt nivå. Etter bruk av algefiber ble en betydelig restmengde med mineral N funnet i jorda om høsten, men mesteparten av dette gikk tapt før raigraset som ble dyrket året etterpå kunne nyttiggjøre seg av det.
Sammendrag
Det er observert naturlig spredning av poinsettiamosaikkvirus i norske veksthus. Det er ikke tidligere publisert noen naturlig spredningsveg for dette viruset. Vi har forsøkt å vise overføring med jord ved å vanne virusfrie julestjerner med virusløsninger. Vi fant smitte i 3 av 164 planter men avskriver vann og jord som årsak til observert spredning.
Forfattere
Birger VoldenSammendrag
Et storskalafelt hvor to ulike såmetoder for engfrø innblandet i gylle til etablert eng ble anlagt medio mai i Bodø (stripespredning på overflata, nedmylding med rulleskjær). Registreringene av spiring, vekst og utvikling i parsellene med de to såmaskinene viste at kløver i reinbestand og frøblanding spirte bedre og jevnere etter stripespredning på overflata enn ved nedmylding. Ved utgangen av august var det på deler av arealet vel 40% rødkløver i avlingen etter stripespredning. Raigraset spirte seinere og hadde moderat andel av avlingen ved andreslåtten, men viste god gjenvekst og utvikling utover høsten, slik at det kan bli bra bestand av den neste år etter begge maskiner.Prøvingene viser at det er muligheter for god etablering ved supplerende såing i bestående eng, men at tilslaget varierer mye. Det er derfor behov for å arbeide videre med å klarlegge faktorer som påvirker etableringen.
Sammendrag
I forbindelse med gjennomføring av et økologisk veilednings- og informasjonsprosjekt i bær (solbær, rips og stikkelsbær), i regi av ringleder Sigrid Mogan fra LFØ frukt- og bærring, ble det 4- - 6. september 2002 arrangert fagtur til Danmark for å studere danskenes produksjon av økologisk ribes. Inntrykk fra to solbærdyrkere presenteres i artikelen.
Sammendrag
Nye gras- og kløversorter har dårligere frøavlsegenskaper enn de eldre. Alt prebasisfrø blir nå produsert fra foredlerfrø, og vi får ingen forbedring av frøavlsegenskapene som tidligere ved at prebasisfrø blir produsert fra prebasisfrø. Dette betyr at frøavlsegenskapene må bli en del av foredlingsprogrammene. Siden 1995 har lovende nye sorter eller kandivarer blitt testet for frøavlsegenskaper omtrent samtidig som de er i offisiell verdiprøving. Fra i år (2002) starter vi å teste kandivarene på et tidligere stadium, samtidig med at de blir lagt ut i interntest. Senere vil de mest lovende kandivarene testes grundigere. Et forsøk med seleksjon for frøavlsegenskaper i tetraploid rødkløver, der en populasjon har blitt selektert i to omganger, viser liten eller ingen økning i frøavling, mens frøavling fra 100 tilfeldige hoder viser en økning. Parallelt med frøtesten ble det lagt ut avlingsforsøk. Det er for tidlig å si om det har skjedd en endring i avlingsmengde pga seleksjonen for frøavling. I 2000 ble prosjektet "Bedre frøavlsegenskaper hos nye norske grassorter" startet. Det skal blant annet se på forholdet mellom frøavling på enkeltplanter og frøavling på avkommet til disse enkeltplantene, ved parkryssing og i åpen blomstring. Resultatene hittil viser at det er stor variasjon i frøavling og frøavlskomponentene på enkeltplanter. Dersom dette henger sammen med frøavlingen til avkommet kan vi velge ut planter med gode frøavlsegenskaper på et svært tidlig stadium i foredlingsprogrammet
Sammendrag
Det synes å være et stort potensiale for økt holdbarhet hos kristtorn ved rett behandling av plantematerialet før og etter høsting. En bør også utvikle emballasje som hindrer stort vanntap, samtidig som en må unngå at etylen hoper seg opp i emballasjen under lagring og transport.
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å vise hvordan store mengder avløpsslam påvirker plantevekst, vekst og reproduksjon av meitemark og hvilken miljøfare sigevann fra avløpsslam utgjør. Innholdet av tungmetaller, arson og organiske forurensninger, lineære alkylbenzensulfonater og nonylfenol og nonylfenoletoksilater ble bestemt i avløpsslam og i avrenning. Bruk av avløpsslam i store mengder krever at sigevannet ikke må renne direkte i resipient, men bør infiltreres for eksempel i jord for å redusere miljøbelastningen.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
For å undersøke nærmere hvordan intensiv fôrutnyttelse om høsten i frøeng av "Grindstad" timotei påvirker neste års frøavling ble det i perioden 1995-98 utført forsøk i Østfold (2 felt) og Aust Agder (4 felt) hvor det ble gjødslet med 5 kg N/daa like etter frøhøsting i kombinasjon med slått 15. september og 15. oktober. Nitrogengjødslingen like etter frøhøsting ble i alle felta utført i perioden 8-22. august. Stubbehøyden etter tresking varierte fra 5-15 cm. De største tørrstoffavlingene ble i middel av alle felt oppnådd ved sein slått i oktober (190 kg/daa). Kvaliteten på fôret, både protein- (g PBV pr FEm) og energiinnholdet (FEm pr kg TS), ble imidlertid redusert ved utsatt slåttetid. Dårligst fôrkvalitet ble oppnådd på felt hvor stubbehøyden etter tresking var høy. For å oppnå best mulig fôrkvalitet er det derfor viktig å stubbe lavt ved tresking (evt. pusse stubben etter tresking) for å unngå innblanding av stubb i fôret, i tillegg til at fôrslåtten ikke bør utsettes for lenge om høsten (bør ikke ta slåtten senere enn midten/slutten av september). Resultatene fra forsøksserien viser at en slik intensiv fôrutnyttelse om høsten ikke virker negativt inn på frøavlingen året etter sammenlignet med andre høstbehandlingsmetoder. Når gjenveksten ble utnyttet var 5 kg N/daa like etter frøhøsting tilstrekkelig til å dekke plantenes behov, slik at overgjødsling etter fôrslått ikke var nødvendig.
Forfattere
Arnfinn Nes Johs Øydvin Gjermund BergaustSammendrag
Frida" er ein heilt ny jordbærsort frå Norges Landbrukshøskole. sorten er lite prøvd enno, men erfaringar frå NLH og frå felt på Kise og hjå Gjermund Bergaust i Vestfold, har synt at sorten har fleire gode eigenskapar: stor avling, store bær, middels tidleg modning, friske planter.