Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
May-Guri Saethre Arnstein Staverløkk Trond HofsvangSammendrag
The history of Harmonia axyridis and a summary of surveillance & research in Norway till June 2009 are given. H. axyridis was assessed as a potential bio-control agent for use in Norwegian greenhouses in 2001. The risk of establishment outdoors was assessed too high and no permission was given. The first record in Norway was in 2006 when one adult was found on Thuja sp. imported from the Netherlands. In late 2007 and throughout 2008 adults were found indoors/outdoors at several locations in the Oslo-area. Establishment outdoors became evident. Observations in Aust-Agder and Vestfold revealed further spread/introduction to new areas. The bioclimatic potential of H. axyridis was assessed in 2007 by the aid of CLIMEX and national agrometeorological data, showed that suboptimal microclimates for the species can be found in the coastal areas of the south. In late 2008 a web-site was launched aiming to engage the public to submit observations on-line and has contributed to monitor development of the species across the country. Competition experiments with H. axyridis and Coccinella septempunctata in 2008/2009 showed that only H. axyridis eggs & larvae survived when the two species were mixed.
Forfattere
Romanee Thongdara Marit Almvik Ole Martin Eklo Nina Svae Johansen Einar Nordhus Hans J. Overgaard Tubtim Limsoontorn Chomchid Imvitthaya Lal Samarakoon S.L. RanamukhaarachchiSammendrag
The Project "Demonstrating and Scaling-up Sustainable Alternatives to DDT and other Toxic Chemicals and Strengthening National Integrated Pest and Vector Management (IPVM) Capabilities in Asia" is a collaboration between the Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research (Bioforsk) and Ministries of Health, Agriculture, and Environment in Sri Lanka, Thailand, and Vietnam in close liaison with the World Health Organisation (WHO); the United Nations Environment Programme (UNEP); and the Food and Agricultural Organisation (FAO). The Project is funded by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs through Bioforsk and covers an 30-month period (April 2007-September 2009). Bioforsk coordinates activities on IPVM Needs Assessments in the three project countries. The aim of the project is to lay the foundation for establishing and demonstrating an integrated, intersectoral approach for controlling agricultural pests and disease vectors (i.e. IPVM). The project outcome is to complete a funding application in interaction with national partners, WHO, UNEP, and FAO. The application will be submitted to the Global Environment Facility (GEF) and other donors to support a 5-year initiative to demonstrate and scale up sustainable alternatives to DDT, including IPVM, and to strengthen national vector control capabilities in Southeast Asia and the Pacific. Target groups are farmers, women, children and consumers; national and local governments; local environmental groups, NGO"s, village associations, traders, scientists and students.The main concept of the project is that agricultural pests and vector-borne diseases often occur around the same areas. In such areas, intensive agricultural pesticide use may negatively affect vector control programs by increasing the potential for vector resistance development and reducing populations of beneficial natural enemies. This may lead to more frequent use of insecticides for vector control, and to greater use or even re-introduction of persistent, cheap POPs insecticides such as DDT. Furthermore, the project aims to develop and test integrated intersectoral approaches to control both agricultural pests and disease vectors. This report is a result of activities conducted within the framework of the project.
Forfattere
Per K. BjørklundSammendrag
Vegetasjonskartet gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss informasjon om variasjonen i økologiske forhold (klima, næring og vann i jorda, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, artsmangfold m.m.). Norsk institutt for skog og landskap har kartlagt to områder i Nesseby og Vadsø kommuner i Finnmark, nevnt som Meskelv vest (17,8 km²) og Bergeby - Jakobselv (98,5 km²). Målsettinga med dette oppdraget var å utføre ei vurdering av beiteressurser for sau i begge områda. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for kartlegging i målestokk 1: 20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Kartleggingsområdet har et nordlig fjord-/kystklima med relativt låge temperaturmidler. Fra november til april er middeltemperaturen under 0 °C. Juli og august har månedsmiddel over 10 °C. Nedbøren er liten gjennom hele året. Mest nedbør kommer i de tre sommermånedene. Berggrunnen i kartleggingsområda består av sedimentære bergarter. Dette er hovedsakelig sandsteiner med mindre soner av skifrer, konglomerat og tillitt. Områda har et jevnt lausmassedekke. Karakteristisk og dominerende for området er tjukke moreneavsetninger, men med tynnere lag over fjellpartia. Breelvavsetninger ligger langs de største elvene. Myr og torvmark utgjør også areal av betydelig størrelse.
Forfattere
Lise AanensenSammendrag
Presentasjon av Bioforsk prosjektet; Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. 3 årig, tredelt prosjekt. Kartlegging av beitekapasitet, beitetaksering, vegetasjonskartlegging, registrering av velferd og helse parametre samt produksjonsresultater i 10 permanente gjerdeanlegg i Nord Trøndelag. Styrt beitedrift er ressurskrevende både arbeidsmessig og økonomisk. Foreløpige resultater viser at bruk av inngjerda sauebeiter kan gi god dyrevelferd og redusert dødlighet i forhold til bruk av utmarksbeite i rovdyrutsatte områder.Om utforming og krav til rovdyrsikre gjerder og beredskapsareal, og Direktoratet for naturforvaltning sine satndarder.Presentasjon av Norsk viltskadesenter.
Forfattere
Inger Martinussen Jens Rohloff Eivind Uleberg Olavi Junttila Anja Hohtola Laura Jaakola Hely HäggmanSammendrag
Bilberry (Vaccinium myrtillus), also called European blueberry, is one of the most significant wild berries in the Nordic countries. The berries are recognized for their bioactive properties and distinctive aroma and flavour. The effects of climate on production and the quality of bilberries have been studied in a controlled experiment in a phytotrone using clonal material. In the experiment individual plants from two Northern clones and two Southern clones of bilberry have been grown at 12° and 18°C. At each temperature 2 different light treatments have been tested; 1) 24 hour (h) natural light (long day) and 2) 12 h natural light (short day). All plants were kept outside during flowering to ensure pollination by insects. Berries were sampled when ripe, weighed and stored at -80°C for later analysis
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Sommeren 2009 ble det gjennomført en re-registrering av biomangfoldverdiene i kulturlandskapet ved Åsterød, Hørta, Båserød og Plassen i Skien kommune. Kulturlandskapet i dette området inneholder både gamle seterområder, skogsbeiter og mindre landbrukseiendommer. Området ble i 2009 valgt ut som et typeområde i forbindelse med oppstart av Arvesølvprosjektet i Telemark fylke. Denne rapporten fra re-registreringen er ment å danne bakgrunn for skjøtselsplanen for området som er under utarbeidelse. Arvesølvprosjektet setter fokus på aktiv og målbevisst skjøtsel som tar vare på det kulturavhengige biomangfoldet i de mest verdifulle områdene som er kartlagt i kulturlandskapet. Prosjektet pågår pr 2009 i 5 av landets fylker.
Forfattere
Anne-Kristin Løes Liv SolemdalSammendrag
Bioforsk Organic Food and Farming coordinated a pilot project in the introduction of organic food in the public sector in Norway during 2002-06, when St.Olavs Hospital in Trondheim worked for and achieved a goal of 30 % organic food. Many papers, training manuals and a text book were produced, and many lectures were given about the activities already during the project period. Currently, many Norwegian municipalities are starting to introduce organic food in their kitchens, and hence the experiences learned at St.Olavs Hospital are very useful and attract much interest.
Forfattere
Yibrah Beyene Trond Hofsvang Ferdu AzerefegneSammendrag
Fenologien og migrasjon hos den plantespisende marihønen Chnootriba similis ble undersøkt i Etiopia i årene 2003-2005 langs to elver og i byggåkre 2004-2005. Arten overlever i tørkeperioder langs elvene som voksne i diapause som avsluttes ca. midt i januar. De migrerer til åkre i mars - april. Opphøret av diapause og migrasjon påvirkes av nedbør. Det er to generasjoner i året. Voksne fra den andre generasjonen migrerer til elvene i september - oktober. Arten er først og fremst et skadedyr på unge planter.
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Tiltaksveilederen for jordbrukspåvirka vassdrag (http://www.bioforsk.no/tiltak) er utarbeidet for å bistå i arbeidet med å gjennomføre EUs Rammedirektiv for vann (RDV) i Norge. Målgruppen omfatter derfor først og fremst fylkesmenn og kommuner, men kan selvsagt benyttes av andre interesserte. Tiltaksveilederen er finansiert av Statens Landbruks Forvaltning (SLF), som også var initiativtager til prosjektet. Den er utarbeidet av Bioforsk, samt SLF (virkemidler) og Universitet for miljø og biovitenskap, UMB (økonomi). I forbindelse med arbeidet ble det opprettet en referansegruppe bestående av representanter fra Fylkesmenn, Landbrukskontoret, Direktoratet for naturforvaltning, Statens forurensingstilsyn og Statens landbruksforvaltning. Den offisielle nettsiden for gjennomføringen av Rammedirektivet for vann (RDV) i Norge er Vannportalen. På Vannportalen er det link til Hovedveilederen for tiltak, som gir en komplett gjennomgang av alle prosedyrer, rollefordelinger og tidsfrister for gjennomføring av tiltaksplaner.
Sammendrag
The molecular composition of plant residues is suspected to largely govern the fate of their constitutive carbon (C) in soils. Labile compounds, such as metabolic carbohydrates, are affected differently from recalcitrant and structural compounds by soil-C stabilisation mechanisms. Producing 13C-enriched plant residues with specifically labeled fractions would help us to investigate the fate in soils of the constitutive C of these compounds. The objective of the present research was to test 13C pulse chase labeling as a method for specifically enriching the metabolic carbohydrate components of plant residues, i.e. soluble sugars and starch. Bean plants were exposed to a 13CO2-enriched atmosphere for 0.5, 1, 2, 3 and 21 h. The major soluble sugars were then determined on watersoluble extracts, and starch on HCl-hydrolysable extracts. The results show a quick differential labeling between water-soluble and water-insoluble compounds. For both groups, 13C-labeling increased linearly with time. The difference in δ13C signature between water-soluble and insoluble fractions was 7% after 0.5 h and 70% after 21 h. However, this clear isotopic contrast masked a substantial labeling variability within each fraction. By contrast, metabolic carbohydrates on the one hand (i.e. soluble sugarsRstarch) and other fractions (essentially cell wall components) on the other hand displayed quite homogeneous signatures within fractions, and a significant difference in labeling between fractions: δ13C=414±3.7% and 56±5.5%, respectively. Thus, the technique generates labeled plant residues displaying contrasting 13C-isotopic signatures between metabolic carbohydrates and other compounds, with homogenous signatures within each group. Metabolic carbohydrates being labile compounds, our findings suggest that the technique is particularly appropriate for investigating the effect of compound lability on the long-term storage of their constitutive C in soils.