Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Dyrkingssystemforsøket ble anlagt i 1989 med mål om å utvikle dyrkingsmetoder som gir: minst mulig avrenning av næringssalter og plantevernmidler, sunne produkter med optimal næringsverdi og tilfredsstillende avlinger og økonomi. Avlings- og avrenningsresultater for årene 2000-02 blir her presentert. Avlingsforskjellene mellom økologisk dyrket korn og konvensjonelt dyrket korn var større enn tilsvarende for eng. Økologisk kornproduksjon uten tilgang på husdyrgjødsel ga dårligere avlinger enn tilsvarende med bruk av husdyrgjødsel. · For potet var det ingen forskjell verken på avling eller kvalitet om jordarbeiding var grundig vårharving (OPT0-) eller høstpløying (REF0-). · Samlet produksjon (FEm/daa) var på samme nivå for alle dyrkingssystemene med unntak av ØKO25- som lå omlag 65% lavere. Dette illustrerer først og fremst "kostnaden" ØKO25- har ved å bruke 25% av arealet til produksjon av "grønn gjødsel" (her kløvereng). · Høstpløying etterfulgt av mildvær og regn gir svært stor N-utvasking. I løpet av månedene oktober-desember 2000 ble det målt til sammen 3,9 kg N/daa i grøftevannet fra det høstpløyde referansebruket. Det var en klar sammenheng mellom jorderosjon og tap av total-P. Det ser ut til å være en positiv effekt av redusert jordarbeiding på P-utvasking også i år med lite erosjon. Overvintrende eng øker risikoen for P-tap. For dyrkingssystemene med 50% eng og mer var det en tendens til større tap av total-P, og spesielt fosfattapet var større her enn fra de andre systemene. · OPT50+ og ØKO75+ hadde størst produksjon (FEm) per enhet N tapt via grøfte- og overflatevann. Eng i omløpet var en klar fordel her, siden eng har stor produksjonsevne, og fungerer samtidig som en effektiv fangvekst utover høsten, slik at risikoen for N-utvasking reduseres. ØKO25- hadde dårligst forhold mellom produksjon og målt N-tap. Dette var først og fremst på grunn av betydelig mindre høstet avling, da 25% av arealet er satt av til grønngjødsling.
Sammendrag
Moddus bør bare brukes der risikoen for legde er stor. En lav dose Moddus, vil ofte kunne redusere risikoen for legde tilstrekkelig. Unødig høy dose kan føre til redusert kornstørrelse og redusert avling. Største tillatte dose Moddus bør derfor bare brukes ved svært stor risiko for legde. Utviklingsstadiet ved behandling har stor betydning for virkningen i havre, men synes å bety mindre i de andre kornartene. I havre blir virkningen sterkere ved sein behandling, og det er viktig å justere doseringen etter behandlingstidspunktet. Virkningen av Moddus er svakere i bygg enn i havre. I høsthvete vil CCC på 3 - 5 bladstadiet være en god forsikring ved kraftig vekst og der en erfaringsmessig er utsatt for legde. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller Moddus være aktuell alene eller i tillegg til CCC-behandlingen. En stråforkorting i hvete øker normalt angrepet av septoria. Ved stråforkorting i hvete er det ekstra viktig å vurdere behovet for soppbekjempelse. Innblanding med et soppmiddel ser ikke ut til å forsterke virkningen av Moddus.
Sammendrag
Økonomisk optimal gjødsling er forskjellig i åker uten og med legde. Legde er imidlertid vanskelig å forutsi, og derfor bør en ha en strategi som gjør det mulig å justere veksten gjennom vekstsesongen. En oppdeling av nitrogengjødslinga gir mindre legde, og dermed noe større avling, mindre treskeproblemer og større muligheter for at rugen avregnes som matrug. Ved en deling av gjødslinga har en også mulighet til å sløyfe eller redusere den siste tildelinga dersom vekstforholdene tilsier det. Ut i fra forsøkene vil en gjødsling på noe i underkant av 10 kg nitrogen om våren supplert med 3 - 4 kg nitrogen i strekningsfasen være optimalt. Delgjødslingen bør ikke utføres for seint, da økt proteininnhold i rugen ikke gir ekstra betaling. Tett og kraftig rugåker bør stråforkortes. Dersom det er behandlet med CCC tidlig, er en dosering på 25 - 35 ml Moddus tilstrekkelig i de fleste tilfeller. CCC kan også følges opp med en Cerone-behandling. I en del år vil to ganger behandling med stråforkorter være nødvendig for å unngå legde og dermed sikre høyt nok falltall.
Sammendrag
Svært tidlig nitrogengjødsling om våren i høsthvete ga ingen avlingsgevinst i årene 1999 - 2002. I områder med en del regn etter den svært tidlige gjødslinga, ble det avlingstap der all gjødslinga ble gitt tidlig. Delt gjødsling med en liten mengde tidlig og resten av vårgjødslinga til normaltid har i gjennomsnitt gitt det samme resultatet som all gjødsla gitt til normaltid. Den ekstra arbeidsoperasjonen har ikke gitt noen gevinst. En bør fortsatt være forsiktig med svært tidlig gjødsling til høstkorn, da det gir risiko for tap av nitrogen og liten avlingsgevinst.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det er om lag 200 år sidan ein starta å dyrke timotei i Norge. For 50 år sidan hadde me fortsatt fleire lokalsortar eller gardsstammer av timotei både i Sør-Norge og i Nord-Norge. På dagens sortsliste har me 4 norske timoteisortar, Grindstad, Engmo, Vega og Noreng. Grindstad er ein lokalsort frå Rakkestad, og den som gir størst avling i Sør-Norge. Engmo skal bli erstatta av Noreng, som er meint for Nord-Norge og høgareliggande strøk i Sør-Norge. Vega er også nordleg men ikkje så ekstrem som Engmo og Noreng, og er også interessant der ein er ute etter ein stor første slått. Det er i dag mange nye potensielle sortar i offisiell verdiprøving og interntest, som kan passe både for Nord-Norge og Sør-Norge og i utlandet med.
Sammendrag
Artikkelen omhandlar parasittsoppar og andre soppar som vart funne på dyrka bjørnebær. Totalt vart det påvist 33 ulike soppar i 18 kultivarar frå 23 plantingar (19 på friland og 4 i veksthus) i Sør-Noreg. Av desse var 12 patogene soppar, mens 21 var ikkje-parasittære, sekundære soppar.
Sammendrag
Forsøk ble utført med rødbete og hodekål i 1998-2001 for å vurdere virkningene på avling og næringsstoffutnyttelse ved bruk av overflatedekking med plantehakk av gras- eller kløvermateriale. Ingen annen næring ble tilført. Nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) innhold ble målt i dekkematerialet, i grønsaksavlingen og i planterestene etter høsting. En tilførsel av ca. 1,2 Mg TS daa-1 økte avlingene av begge grønnsakvekstene. Middelavlingene av salgbare produkter ble økt fra 2,7 til 3,3, og fra 4,4 til 5,6 Mg daa-1 for hhv. rødbete og hodekål. Likevel var gjenvinningsgraden av næringssfene tilført i dekkematerialet (beregnet ved å trekke fra opptak i en kontrollbehandling uten dekkemateriale) bare 13%, 14% og 18% for hhv. N, P og K. Ca. 3-10% av N-mengden tilført med dekkematerialet ble gjenfunnet i mineralsk form i 0-60 cm jorddybde etter høsting, og sent på høsten ble ca. halvparten av P-mengden og nesten all K tilført ble funnet som P-AL eller K-AL pluss syreløselig K i matjorda. Bruk av dekkemateriale økte også avlingene i vårkorn sådd året etter grønnsakene, med i middel 60 kg daa-1, eller 20%.
Sammendrag
I denne undersøkelsen ble det først sett på hvilken betydning ulike plantedeler av jordbær har som smittekilde for gråskimmel (Botrytis cinerea Pers. ex Fr.) i jordbærfelt. Det ble også tatt ut prøver av ugras, halm og jord. Prøvene ble tatt over 3 år hos 5 jordbærdyrkere i Sør-Norge. Alle overjordiske plantedeler av jordbær kunne være infisert av B. cinerea. De viktigste var visnende blad, døde blad og døde blomsterstilker. Smitte av gråskimmel fra halm, jord og planterester i jord var ubetydelig, mens visnende eller dødt tofrøblada ugras kunne være en viktig smittekilde. Videre ble det undersøkt hvilken betydning sklerotier (mørk klump av tettpakka, tjukkvegga soppmycel) har for overvintringen i forhold til ordinært mycel. Sklerotier utgjorde i gjennomsnitt 50% av smittepotensialet, men det varierte mye mellom år og felt (fra 5 til 99%). Sklerotier er antatt å være mer motstandsføre overfor fungicider enn vanlig soppmycel. Ved sprøyting høst og vår med fenheksamid var det klart redusert sporulering (konidiedanning). Det var mulig å redusere sprøytingen under blomstringen ved bruk av fenheksamid høst og vår, uten at avlingen ble vesentlig forringet i forhold til normal sprøyting. Tolylfluanid hadde ikke tilsvarende virkning som fenheksamid. I laboratorieforsøk var det klart redusert konidiedanning fra sklerotier behandlet med fenheksamid, mens det ikke var effekt av tolylfluanid. Konidier som var eksponerte for tolylfluanid, reduserte derimot spiringsevnen betydelig.
Sammendrag
Artikkelen sklidrar kvar i frukthagen bitterrote fins og symptom på ulike plantedelar av kirsebær, plomme og eple.
Sammendrag
Arbeidet viser at dekking med plasttak i søtkirsebær reduserer angrep av rotesoppar og kan erstatta bruk av soppmiddel. Di lengre periode fruktene er dekka med tak, di mindre trong er det for soppmiddel. Dekking heilt frå blomstring uten sprøyting gav like godt resultat som dekking 3 til 4 veker før hausting og 2 til 5 sprøytingar.