Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Denne rapporten behandler resultater fra to proveniensforsøk med engelmannsgran som Norsk institutt for skogforskning anla i høyereliggende strøk på Vestlandet i 1977 og 1978. Det første feltet ligger 500 meter over havet på Brattabø i Jondal i Hordaland og det andre 450 meter over havet i Moldskreddalen i Stranda i Møre og Romsdal. Vekstforholdene er best på Brattabø. Forsøksmaterialet omfatter 14 provenienser anskaffet gjennom internasjonalt samarbeid (IUFRO), og to handelsfrø-partier. Feltet på Brattabø er tilplantet med 12 IUFRO-provenienser og feltet i Moldskreddalen med seks IUFRO-provenienser samt de to handelsfrø-partiene. Bare fire provenienser er felles for de to feltene. Overleving etter 20 år på Brattabø og etter 16 år i Moldskreddalen var henholdsvis 90% og 80%. På feltet i Moldskreddalen var det en tendens til at overlevingen økte med opprinnelsesstedets økende høyde over havet og sank med kortere avstand til kysten. Det var ellers bare små forskjeller mellom proveniensene med hensyn til overleving. På Brattabø var usedvanlig sterk vind sommeren 1987 årsak til toppbrekk på mange trær. De mest rasktvoksende proveniensene hadde flest skader. Skadene førte i sin tur til at en del trær senere utviklet dobbelt-topp. Noen skader etter beiting og feiing av hjort er blitt observert på Brattabø, men ellers ser det ut til at hjorten foretrekker andre treslag framfor engelmannsgran. Det er ikke blitt observert synlige skader etter høst- og vinterfrost, men på feltet i Moldskreddalen ble samtlige provenienser sterkt rammet av sen vårfrost i 1991. Proveniensforskjeller kunne ikke påvises, men sikre forskjeller mellom blokker tyder på at terrengforholdene på feltet har påvirket variasjonen i frostskader. På Brattabø viste en registrering av barfargen at nålene ble mer blålige med økende høyde over havet på opprinnelsesstedet. For høydevekst er det påvist sikre proveniensforskjeller ved alle revisjoner på begge felt, men bare provenienser som ligger langt fra hverandre på rankinglisten er signifikant forskjellige. Høydeveksten øker i store trekk med opprinnelsesstedets nordlige beliggenhet, og avtar med økende høyde over havet og økende avstand fra kysten. Signifikante samband kan imidlertid bare påvises i Moldskreddal-feltet. For alle provenienser var middelhøydene ved samme alder langt større på Brattabø enn i Moldskreddalen, et forhold som kan forklares med forskjeller i bonitet. Rekkefølgen for felles provenienser var imidlertid helt lik i de to feltene. Provenienser fra Alberta i Canada og Montana i U.S.A. har gitt best resultat. Dette indikerer at det ved planting av engelmannsgran i høyerliggende strøk på Vestlandet er sikrest å velge nordlige provenienser.
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
This thesis deals with effects of acidification, fertilisation and addition of Al on boreal vegetation as studied in different field- and laboratory experiments. The results are discussed in relation to the natural vegetation dynamics and critical loads of S and N for forest soils. Field experiments with artificial acid rain caused damage to bryophytes like Pleurozium schreberi and Dicranum polysetum at pH 2.5 and pH 3.0. The presence of Melampyrum pratense was reduced when treated with pH 2.5 and pH 3.0. For the pH 2.5 treatment, a decreased leaf production and decreased internal Mg concentration of Vaccinium myrtillus leaves were recorded. Treatment with pH 2.5 and 3.0 resulted in decreased base saturation in the O and E horizons, in particular Mg2, which may explain the effects on V. myrtillus. Repeated N-fertiliser additions caused vegetation changes, particularly at higher doses (1500 kg N/ha).An increase in cover of the species Deschampsia flexuosa, Molinia caerulea, Agrostis capillaris, Carex canescens, Rubus idaeus, Epilobum angustifolium and Dryopteris assimilis were found 8 years after the last N-application. Chemical analysis of leaves of V. myrtillus demonstrated an increase in N and a decrease in P concentrations on the fertilised plots compared to controls.The concentration of exchangeable Ca2, Mg2and K in the humus layer were reduced in fertilised plots compared to control plots. No differences in pH(H2O) or exchangeable acidity in the humus layer were found between fertilised plots and control plots. Laboratory experiments with Mg-limited Norway spruce seedlings showed that 80 M Al3 and a constant molar Ca/Al ratio of 0.2 decreased the uptake of Ca2 and Mg2, and reduced root length growth. However, no indication of an ameliorating effect of K on Al were seen, therefore these experiments give no support for including K into the critical load criterion. In the critical load calculation it seems that the molar Ca/Al ratio has been emphasised too much, and in particular that the scientific evidence of the critical chemical value (Ca/Al=1) is not well documented. A lot of the processes going on in the forest ecosystem are oversimplified or even left out in the present calculations. Long-term monitoring of forest vegetation at Karlshaugen, under moderate deposition regime of S and N, showed that other processes than deposition of S and N determine the vegetation dynamics, in particular the development of the dominant canopy species and field layer species seems to be much more important because of their influence on light and nutrients. Reduced frequency and persistence were shown for many field layer species and cryptogames during a 60 years period. A comparison of pH in soilwater from O-layer between 1961 and 1991 showed an increase in median pH of 0.1 pH unit for the area
Forfattere
Hans Haavardsholm BlomSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Her i landet har man stammekvistet siden ca. 1920, men tiltaket har aldri hatt noe stort omfang. I startfasen var det mest spredte forsøk hos spesielt interesserte skogeiere. Det er vanskelig å få tak i pålitelige oppgaver over omfanget i denne perioden, men for de siste årene har man relativt pålitelig statistikk. Tidlig på 90-tallet (før 1994) ble det kvistet 2 - 3.000 daa årlig. Fra og med 1994 ble det gitt statsbidrag til stammekvisting, hvilket resulterte i et kvistet areal på ca. 19.000 daa dette året. I 1995 og 96 ble det kvistet 8 - 9.000 daa årlig (Landbruksdeparte-mentet). I Norge startet forskning vedrørende stammekvisting i 1940. Det var professor Gustav G. Klem som anla de første forsøksfeltene, og materialet i den foreliggende undersøkelsen ble hentet fra noen av disse. Materialet bestod av treslagene furu, bjørk og osp, i alt 40 trær, hvorav halvparten var stammekvistet. Midlere brysthøydediameter ved kvisting hos furu var ca. 5 cm. Tilsvarende middeltall for bjørk og osp var ca. 9.5 og 7 cm. Hos alle treslagene var kvistingen utført i to omganger. Stokkene ble kappet i 6 seksjoner (kabber) á 1 m, og det ble skrellet finér av i alt 240 seksjoner (kabber). Finérutbyttet ble målt i antall ark. Arealet av et finérark var ca. 0.45 m² (0.96m x 0.48 m). Det totale tømmervolumet var 11.6 m³ (u. bark), og fordelingen mellom treslagene var: furu 6.3 m³, bjørk 2.5 m³ og osp 2.8 m³. Finérskrellingen ble utført ved Risør Finérfabrikk. Det ble skrellet i alt 9984 finérark, og arealet av produksjonen var ca. 4600 m². Fordelingen mellom treslagene var: furu 5566 ark, bjørk 2104 ark og osp 2314 ark. Midlere utbytte pr. seksjon hos stammekvistet furu, bjørk og osp var henholdsvis 47.0 , 33.3 og 39.4 ark.Tilsvarende resultat for ukvistede trær var 47.4, 36.8 og 37.7 ark. Midlere utbytte uttrykt som antall ark pr m³ tømmer var henholdsvis 897.7, 814.5 og 834.9 ark hos stammekvistede trær av furu, bjørk og osp. Tilsvarende resultat for ikke stammekvistede trær var 886.2, 857.6 og 817.7 ark. Finérarkene ble sortert i tre kvalitetsklasser: dekkfinér (A/B og B/B) og innleggsfinér. Andelen (% ark) dekkfinér (A/B) hos stammekvistede trær var: furu 65.9, bjørk 39.7 og osp 71.3. Andelen (% ark) dekkfinér (A/B) hos ikke stamme-kvistede trær var: furu 9.6, bjørk 20.5 og osp 15.5. Utbyttet av dekkfinér uttrykt som antall ark pr. m³ tømmer hos stammekvistede trær var: furu 589.1, bjørk 316.6 og osp 593.4. Hos ikke stammekvistede trær var tilsvarende utbytte: furu 85.3, bjørk 167.3 og osp 122.3. Utbyttet av dekkfinér (A/B) var betydelig lavere hos bjørk enn hos furu og osp. Dette skyldes i vesentlig grad at bjørka var betydelig grovere enn de andre treslagene på kvistingstidspunktet. Når det gjelder bjørk og osp, vet man at det kan forekomme råte/misfarging etter stammekvisting. I den foreliggende undersøkelsen var det ingen biologiske skader som kan relateres til stammekvistingen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per GårdenSammendrag
Været i 1998 har vært varmere enn normalt, årsmiddel ble 0.4 °C over normalen. Det var en varm sommer, men vinteren var omtrent som normalt. Når det gjelder nedbøren så har det regnet 123 mm over normalen. Det meste av den økte nedbøren kom i mai og nov/des.Vekstfordelingen var i 1998 ensidig eng for slått. Jordbehandlinge, det har ikke vært noen form for jordbearbeiding i nedbørsfeltet i 1998. Gjødseltildelingen, når det gjelder tildelingen av næringsstoffer til eng så har det vært litt mer bruk av husdyrgjødel en de tidligere årene. Spredningen av husdyrgjødselen har vært ca 50/50 i vekstsesongen og om høsten/vinteren. Ser vi på gjødseltildelingen for hele feltet ble det spredd totalt 3,5 kg/daa mer nitrogen i 1998 en snittet for tidligere år. Den økte bruken av husdyrgjødsel gir seg utslag i den økt spredning av Kalium med 5,4 kg/daa, mens økningen av Fosfor ble på 0,9 kg/daa. Bruken av plantevernmidler, det har ikke vært brukt planteværnmiddler i nedbørsfeltet i 1998 Avrenningen var for 1998/99 bare litt mindre enn for de tidligere årene og det skyldes den tørre sommeren som var i 1998, ellers så var det 4 tilfeller av oppstuving av vann i rennen i løpet av vinteren, disse episodene er det korrigert for. Tap av næringsstoffer var i 98/99 noe mindre enn gjennomsnittet for de tidligere årene og det kan nok skyldes den tørre sommeren da det ikke var tap av næringsstoffer i juli og august. Ellers så var det størst tap av næringssalter i løpet av vinteren og på våren. Det ble tatt ut 20 blandprøver for analyse i 1998/99. Reduksjonen av tørrstoff skyldes i hovedsak at det ikke har vært jordarbeiding i 98/99 og at kanalene som ble etablert i 1993 nå har festet seg godt med plantedekke. Funn av plantevernmidler, det har ikke vært tatt ut prøve for analyse av plantevernmidler, og det har ikke blidt spredd noen form for planevernmidler i feltet.
Forfattere
Geir I. Vestøl Sjur FløtakerSammendrag
Bakgrunnen for arbeidet er de reduserte mulighetene for avsetning av massevirke av furu og lauv i Telemark og Agder. I den forbindelse vurderes mulighetene for å etablere ny industri som kan utnytte denne tømmerressursen. I dettet arbeidet vurderer man OSB (Oriented Strand Board) spesielt. OSB er en plate med lange, tynne spon med bestemt orientering. Platene har fysiske og mekaniske egenskaper som er bedre enn sponplater og tilnærmet lik kryssfiner. Platene produseres av rundvirke av mange forskjellige treslag. Produksjon av OSB i Nord Amerika er basert på osp (Populus tremuloides & P. Grandidenta) eller furu (Southern yellow pines), mens man i Europa bruker nesten bare furu (Pinus sylvestris). Utbyttet ved produksjon av OSB er mellom 55 % og 60 %. Produksjonen av OSB foregår i følgende trinn: barking, flising, tørking, limpåføring, orientering av flis og pressing. Produksjonsprosessen er beskrevet generelt og spesielt for CSC Forest Products’ fabrikk i Inverness, Skottland. Produksjonen av OSB i Europa var ca 690 000 kbm i 1997. Det er fem fabrikker i Europa i dag, o
Sammendrag
The effects of hot water treatments of carrot seeds on seed-borne fungi, germination, emergence and yield were studied. Seeds infected with Alternaria dauci were hot water treated at different temperatures.
Forfattere
Per Ivar Våje Bal Ram Singh Rattan LalSammendrag
Nitrogen and water are both major limiting factors for agronomic production in Africa. The effect of erosion on the availability of N and water for plants is not known for major soils of the tropics. Therefore, a study was conducted to assess erosional effects on N- and water-balance on a Mollic Andosol of 9-17% slope at Lyamungu Agricultural Research and Training Institute (ARTI), Kilimanjaro region, Tanzania. Soil erosion phases were established on the bases of the topsoil depth (TSD) as an indicator of previous erosion: <1 cm; severely eroded, 16-25 cm; moderately eroded and 26-35 cm; slightly eroded. Fill-in lysimeters (80 cm diameter, 80 cm deep) and field runoff plots (4x10 m) were used to monitor evapotranspiration (ET) and seepage, and N losses through erosion, runoff leaching and plant uptake. Maize (Zea mays var. Kilima) was planted in lysimeters and runoff-plots over two cropping seasons (1995 and 1996). Rainfall and evaporation (E) were measured daily. Sediment samples from runoff plots were analysed for total N, P and C, and water samples from leachate, runoff, and