Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

1999

Forfattere

Svein Solberg

Sammendrag

On the local county monitoring plots located throughout Norway a reduction of crown density has been noted during 1988-97. The aim of this study was to determine whether this change could be attributed to normal effects from increased age on the plots.The dataset comprised around 580 plots and 27 000 single trees of Norway spruce, where each tree was provided with ten years of crown density measures. A two step approach was used, firstly to search for an expectancy for normal reduction of crown density by age derived from the dataset, and then to compare this with the actual reduction. The interpretation was somewhat complicated as the various results were tangled into each other.Highly significant correlations were found between crown density and age. The relationship indicated an annual reduction of crown density around 0.12%-units, however, the relationship varied both between years and between regions, and it was not possible to definitely determine whether the relationship was best described by linear or non-linear models.Of major importance here is that the relationship appeared to be influenced by the presence of stresses, which effects tended to be more severe in old stands. Based on this it seems questionable whether an expectancy for normal ageing can be properly defined. However, in the present study it could still be definitely determined that the mean crown density change of -0.41%-units annually was too negative to be attributed to normal ageing, as it was clearly below all the suggested expectancies from the various models.This suggests that the amount of stress in the period under study has been higher than normal, and this encourages the search for causal agents in further studies. Changes in silviculture may have had some influence.The results were valid for most of Norway, with the exception of western and northern regions. Crown density assessments are subjective, which may possibly give erroneous time trends, however, it is argued that this is less likely to be of major importance in the present data.

Forfattere

Petter Nilsen

Sammendrag

Litteraturgjennomgangen gir en oversikt over resultatene fra de ulike typene av gjødslingsforsøk i skog på fastmark i Norge. Som andre steder i den boreale sone er nitrogen (N) gjennomgående det mest vekstbegrensende næringsstoffet i skog. Til tross for vedvarende N deposisjon i flere 10 år er det lite som tyder på at den vekststimulerende effekten av N gjødsling i skog er forandret. I eldre skog vil tilførsel av 150 kg N pr. ha i gjennomsnitt gi en tilvekstøkning på 1-2 m3 tømmer pr. ha og år i en 6-8 års periode. Slik gjødsling er i dag den mest rentable investeringen som kan gjøres i skogbrukets primærproduksjon. Også i ung skog (hogstklasse II og III) vil N gjødsling stort sett gi meget god vekstrespons. I granbestand kan man i enkelte tilfeller oppnå en tilleggseffekt av tilførsel av 20-40 kg fosfor (P) og 30-50 kg kalium (K) pr. ha. Det finnes indikasjoner fra Sørlandet om at P gitt alene i enkelte tilfeller kan føre til en økt høydetilvekst. Dette er foreløpig ikke godt nok klarlagt.Startgjødsling med P eller NPK (50-100 gram superfosfat eller fullgjødsel) har vist seg å gi meget gode resultater på veksthemningsmark på ytre strøk av Vestlandet, både på plantenes overlevelse og tilvekst. Nylig vedtatte standarder for skogbruket tilsier imidlertid at snaue områder med røsslyngmark ikke skal tilplantes, og dette er ofte den mest utpregede veksthemningsmarka. I andre deler av landet, både Østlandet og nordpå er det ikke funnet positive effekter i nevneverdig grad ved bruk av ulike typer startgjødsling. Dette tiltaket anbefales derfor ikke brukt i disse delene av landet. Lekkasje av nitrat kan være en viktig bieffekt av gjødsling. Det er bare ved høye akkumulerte doser etter gjentatte gjødslinger med N at nitratlekkasje er registrert i noe omfang. En generelt god vekstrespons hos trærne på N gjødsling vil medvirke til at nitratavrenningen vil være lav ved praktisk gjødsling. Faren for en forbigående økt nitratavrenning kan være større i områder med høy N deposisjon. Vegetasjonsendringer av betydning er også bare registrert i forbindelse med meget store doser N. Gjødsling i områder med høy N deposisjon kan muligens forsterke vegetasjonsendringer som kan tenkes indusert over lang tid under slike forhold. Andre sentrale prosesser i skogøkosystemet (immobilisering, mineralisering, gasstap) har også vist seg å være relativt lite påvirket ved de gjødseldoser som anbefales i praksis. Når det gjelder mottiltak mot forsuring av skog så anbefales det ikke å kalke skog i stor skala. Årsaken til dette er bl. annet manglende eller negativ tilvekstrespons hos trær, de økonomiske uttellingene og faren for vegetasjons-endringer. Det anbefales heller ikke å sette inn forebyggende vitaliseringsgjødsling (N-fri gjødsling) i skog.Dersom næringsmangel skulle opptre lokalt bør denne elimineres ved bruk av riktig tilpasset gjødsel og dolomitt. På grunn av liten interesse for skoggjødsling i det praktiske skogbruket, vil sannsynligvis framtidig forskningsvirksomhet konsentreres om næringssirkulasjon, næringsbalanse og N metning, og i mindre grad de praktiske aspektene ved skoggjødsling. I Ottadalen er det påvist bor (B) mangel i ung granskog i enkelte områder og behovet for gjødslingsforsøk vil her være tilstede for å kunne gi best mulig råd for forebyggende gjødsling til det praktiske skogbruket.

Forfattere

Sveinung Nersten Morten Hedegart

Sammendrag

Harvesting christmas trees from regenerations in cutting class II - young growth stands - has been practiced for a long time. It is often the forest owner himself who performs the cutting, transportation of the trees to the market place, and the actual marketing. In some cases the forest owner sells the trees to a wholesale or a market dealer. The new aspect of the production model described in the this report - the Birkenes model - is that the trees in advance are selected and marked by competent persons. Information is then given to the wholesale dealer on the number of trees that has been marked at each site, and the dealer reports on the number of trees he wants to buy. The forest owner cuts the relevant number of trees and transports them to the roadside. The trees are controlled by the dealer when loading. Some trees may be discarded, but usually not many. The scope of the present study is to look into the profitability of cutting christmas trees in cutting class II by: Estimating possible reductions in the expectation value when trees are removed from a regeneration. Record time consumption and costs, and calculate net values connected with harvesting christmas trees by various methods and under various conditions. Look into the profitability of establishing more dense plantations for later removal of surplus plants as christmas trees. The field work consists of two parts, surveying of fields for christmas tree harvesting, and recording of the labour used for cutting and transporting the trees to the roadside. The factors affecting the expectation value are the number of trees left after harvesting, and effects on age and quality. The recordings and calculations show that it is primarily the reduction of the number of trees left in the regeneration that affects the expectation value negatively. The costs of manual labour are assumed to be NOK 2 per minute and the costs of machines NOK 3 per minute. The cost connected to marking and delivery of the christmas trees are set to NOK 7 per tree. A rate of interest of 2.5 percent is applied in the expectation value calculations. The sales price per tree to the dealer is set to NOK 45 per tree. The cost of harvesting as well as net price are estimated per tree. The cost of hauling the trees manually depends strongly on the person doing the job, and on hauling distance. If tractor transport is applied, the hauling distance can be considerably increased. Net price per tree increases with increasing number of trees before harvesting and for lower site classes, and decreases a bit with increasing number of trees harvested. For site class G14, initial number of trees 1,600 per ha, number of trees harvested 400 per ha, and hauling distance 50 m, the net price per tree is NOK 15.10. Under the same conditions, except that the hauling distance is 500 m, the net price is NOK 3.

Forfattere

Knut Solbraa

Sammendrag

Undersøkelsene tok sikte på å undersøke virkningen av barklag i forskjellige tykkelser på eldre furutrær og av et 5 cm dekklag av råslam på unge planter, i begge tilfeller på næringsfattig, sedimentær jord. Slameffekten sammenlignes med effekten av fullgjødsel D. Registreringene dekker 19-24 vekstsesonger. Resultatene viste at det kan legges ut opptil 80 cm bark uten å skade trærne. Barklag med tykkelser på 40-80 cm ga størst vekstøkning, som startet 6-7 år etter utlegging. Det var i en periode tre ganger så rask vekst i barkruter som i ruten uten bark. Råslam ble brukt for å bedre vekstforholdene etter skogbrann på næringsfattig mark og ga en vedvarende rask vekst gjennom registreringsperioden. Plantehøyden økte 2,5 ganger i forhold til ubehandlet rute. Til tross for at vekstforholdene opprinnelig var dårligere, var veksten større i slamruten enn i ruter som var intensivt gjødslet med fullgjødsel i perioden 1983-1988. Det var liten påvirkning fra slamlaget på konsentrasjonen av andre grunnstoffer enn makronæringsstoffer i plantenes nåler, og det skjedde liten anrikning i utfellingslaget under slamdekningen. Gjødsling med fullgjødsel økte elgbeitingen på forsøksplanter.

Forfattere

Ingvald Røsberg Dan Aamlid

Sammendrag

Within the framework of the Programme for Terrestrial Monitoring (TOV), soil water has been collected from four monitoring plots in 1998 (Fig. 1). Three of the plots are located in birch forest, and one (Solhomfjell) is located in spruce forest. Height above sea level, annual precipitation and growing season temperature show significant variation between plots. Bilberry or bilberry-crowberry are the main vegetation types.Results from 1998 are reported and compared with results from preceeding years. On all plots soil water has been sampled from three soil depths (except Gutulia); the organic layer, the upper and the lower part of the mineral soil (5, 15 and 40 cm soil depth, respectively).The chemical composition of the soil water depends largely on the chemistry of the soil and the amount and quality of the precipitation. The soil chemistry in humic layer and from 5-15 cm depth in the mineral soil is shown in Table 1 and 2, respectively. The concentrations of some of the main elements in soil water from 1998 are shown in Table 3.The pH in soil water increases usually with soil depth. The annual variations in pH from 1991 to 1998, are shown in Figure 2. In Lund there has been a slight decrease in pH in these years, although continous measurements are lacking at 5 cm. Figure 2 also show the same tendencies for Ca2 as for pH in Lund.There is greater annual variation in concentrations of Ca2 and other element in the humic layer than mineral layers. Also other nutrients, such as Mg2 and K, were found with the highest concentrations in the organic soil layer and decreased with increasing soil depth.The concentrations of SO42- were in 1998 below 1 mg/l and only with a few exceptions larger than 1 from 1991 to 1998 (Fig.3). SO42- generally show a decreasing trend in that period. Total Al were lower than 1.0 mg/l for most of the samples. The amount of inorganic Al, which is known to be toxic for plant roots at certain concentrations was first time measuered on the plots in 1998. However, the values were small, well below 1.0 mg/l.That were simular to results from The Forest Monitoring Programme in Norway (OPS) which shows that the concentration of inorganic Al varies between plots and soil depths. Here, however, at some plots there were concentrations of inorganic Al up to 2.0-3.4 mg/l. Results from experiments with Norway spruce seedlings (Picea abies) in nutrient solution show slight decline of the roots at concentrations of unorganic Al at 2.0 mg/l (Eldhuset pers. comm.). This may suggest that even if the concentration of unorganic Al at the TOV-plots were below 1.0 mg/l, there could be periods with higher concentrations that could have effected the plant roots.The concentration of Cl- varied greatly between the plots (Fig. 3), due to the deposition of sea salts. The plot in Gutulia had minimal variation between years and Cl- concentrations were always below 1.0 mg/l. In contrast, the plot in Lund had both the highest concentrations of Cl- and the highest seasonal and annual variation. The between layer differences were usually small each year.Analyses of precipitation show that Lund has the highest supply of acidity, Mg2, SO42-, Na and Cl- of all plots (Trseth og Man 1997). Even if the supply of N also is highest in Lund, soil water from all plots has shown low amounts of N (mostly at detection levels for NH4 and NO3, Table 3) throughout the monitoring period. This may be explained by the low content of plant available nitrogen in Norwegian soils, and plant uptake would minimize any leaching.At present these results give no indication of forest decline in Lund despite decreasing pH and concentration of Ca2 in the soil water. At present it is not possible to confirm that the changes observed in pH and Ca2 are caused by long range air pollution. They may also be due to natural variations in the chemical composition of soil water. It is recommended to continue the soil water monitoring.

Forfattere

Peder Gjerdrum

Sammendrag

In pine, heart- and sapwood can in some respect be considered two different timber species, with divergent wood properties. The knowledge of their occurrence has thus been a task for wood scientists ever since the fundamental work of Pilz (1907) a century ago. Close to 1800 observations from all over Scandinavia are analysed. Conclusion is that the physiological conversion from sap- to heartwood in the living tree is under the sole control of time, i.e. years past since activity in the apical. Other factors (height in tree, tree or stand characteristics) seem to be without influence The prediction of heartwood amount in individual trees in a stand of known age is thus attainable. Accordingly, the estimation of age in a log cross-cut, and thus of mean annual ring width, is also feasible, once diameter and heartwood ratio is known. Experiments using IR photography indicate the potential of using such equipment in heartwood detection.

Forfattere

Kjell Vadla

Sammendrag

Interessen for stammekvisting har variert betydelig. I Tyskland var interessen sterkt økende utover 1800-tallet, særlig siste halvdel. Det kan nevnes at man i 1876 fikk en «arbeidsplan for skoglige kvistingsforsøk». Etter forannevnte periode med økende interesse, kom en periode med lav aktivitet. Interessen for stammekvisting var imidlertid stor igjen omkring 1920. Her i landet har man stammekvistet siden ca. 1920, men tiltaket har aldri hatt noe stort omfang. I startfasen var det mest spredte forsøk hos spesielt interesserte skogeiere. I 1992 og 93 ble det stammekvistet henholdsvis ca. 3200 og 5200 daa. Fra og med 1994 ble det gitt statsbidrag til stammekvisting, hvilket resulterte i et kvistet areal på ca. 20 000 daa dette året. I 1995, 96 og 97 ble det kvistet henholdsvis ca. 10 000, 9500 og 7200 daa.Enkelte feil hos stokker eller trær har en større eller mindre kvalitetsreduserende effekt ved alle typer foredling. Kvist er kanskje den som er mest betydningsfull. Innen skogbruket har derfor mye eller lite kvist ofte blitt synonymt med dårlig eller god kvalitet. Virke med kvist kan i noen tilfeller bety god kvalitet, men for de aller fleste formål vil imidlertid kvistfritt virke ha en langt høyere verdi. Til bl.a. dekkfinér er det en forutsetning at virket er kvistfritt. Særlig svartkvist er uheldig for virkeskvaliteten. Selv døde greiner sitter lenge på stammen. Disse har ingen biologisk funksjon, men etterlater seg kvalitetsreduserende spor i tømmeret. Stammekvisting er behandling av enkelttrær for å bedre virkeskvaliteten, og prinsippet er at greinene på den nederste delen av stammen fjernes i relativt ung alder. Furu anses som det best egnede treslag for stammekvisting. Forholdet mellom stokkdimensjon og kvistkjernens utbredelse er avgjørende for verdiøkningen. Samme verdiøkning kan oppnås ved forskjellige kombinasjoner av forannevnte variabler. Det vil si at sein kvisting og grove dimensjoner ved avvirkning kan gi samme verdiøkning som en tidligere kvisting og mindre tømmer-dimensjoner. Kvistes altfor grove stammer, oppnås bare en minimal kvalitets-forbedring innenfor normal omløpstid. Stammekvistet tømmer er ikke noe entydig sortiment. Ved en uheldig utført kvisting, kan verdiøkningen utebli, og resultatet bli massevirke. Et vellykket resultat bør kunne gi stokker som tilfredsstiller kravene til de mest verdifulle tømmer-sortimentene. Verdien av stammekvistede stokker kan således variere betydelig. Variasjonen er trolig minst like stor som hos stokker som ikke er stammekvistet. Det er mange spørsmål man må ta stilling til i forbindelse med stammekvisting, og ett av disse er hvor høyt man skal kviste. Det er vanskelig å argumentere for en bestemt kvistingshøyde, da man vet heller lite om hvilke lengder industrien ønsker om 50 til 100 år. I våre retningslinjer anbefales en kvistingshøyde på 5 m, men det kan føres gode argumenter for å kviste både høyere og lavere. Sluttresultatet er avhengig av det grunnlaget som er lagt. For at stammekvisting skal gi et godt økonomisk resultat, er det viktig at arbeidet utføres omsorgsfullt og nøyaktig. Det er viktig å bruke tid på å velge ut de riktige trærne, det vil si de trærne som skal danne sluttbestandet. Alt dette krever kunnskaper og godt skjønn. Det er derfor viktig å bruke ressurser på informasjon og opplæring av de som skal utføre arbeidet. Alle økonomiske vurderinger av tiltak i skogbrukets primærproduksjon vil være beheftet med en rekke usikre faktorer. Dette gjelder i høy grad også for stammekvisting. En avgjørende forutsetning er hvilken prisøkning rotstokkene vil oppnå som følge av kvistingen, og her er det grunnlag for store ulikheter i forventning. Hvilken merpris som eventuelt kan oppnås for stammekvistet virke i framtida, er det vanskelig å ha noen sikker formening om. Men det må være realistisk å anta at industrien kan betale en betydelig merpris for tømmer som er garantert fritt for kvist inn til en bestemt diameter.

Forfattere

Sveinung Nersten Tron Eid Jo Heringstad

Sammendrag

Elgstammen i Norge har økt kraftig de siste 20-30 årene, blant annet på grunn av rettet avskyting og større tilgang på beiteplanter. Dette betyr at en må legge større vekt på elgforvaltningen. For det første har økt avskyting ført til at inntektene av elgjakten har økt betydelig. Fordi skadene øker, er det også viktig å balansere elgstammen slik at en oppnår så høy inntekt av elgjakten som mulig, samtidig som skadene holdes på et akseptabelt nivå.Problemstillingene i dette arbeidet er som følger: Gjennomføre skaderegistreringer i ungskog med innslag av furu på noen skogeiendommer i Gran og Birkenes kommuner. Beregne de økonomiske virkninger av elgskadene bestandsvis og for hele skogeiendommen. Sammenholde reduksjon i inntekt på grunn av elgskadene med den inntekten elgjakten gir eller kan gi ved utleie av jakt. Ved hjelp av beiteplanteregistreringer se hvor stort press det er på ulike beite-planter. Ved hjelp av noen konstruerte skoger, søke å belyse de økonomiske konsekvenser av at det ikke er mulig å få opp furuforyngelse. Det er foretatt skaderegistreringer i 8 skoger med i alt 20 bestand og et samlet areal på 289 daa i Gran. I Birkenes er tilsvarende tall 3 skoger, 49 bestand og 1.213 daa. Registreringen ble utført på prøveflater med størrelse 40 m2. Ved skaderegistreringen ble 5 skadetyper benyttet. I tillegg til selve skadebeitingen ble beite-trykket på en del beiteplanter registrert på prøveflatene. I tillegg til dataene fra selve skaderegistreringene er det konstruert 3 skoger som er brukt for å vise konsekvensene av å ikke få opp furuforyngelse når dette er ønskelig. Reduksjon i nåverdi på grunn av elgbeiting for de tre konstruerte skogene er beregnet med AVVIRK3.Skadeberegningene i bestand er utført som venteverdiberegninger før og etter skade. Beregning av inntekter og andre fordeler av elgproduksjonen framgår av avsnitt 3.3. Ved beregning av de rene leieinntektene er det forutsatt en kilopris på kr 50,-. I skogene i Birkenes, spesielt i skog nr. 10, har en visse opplysninger om produsert elgkjøtt i en del år bakover. Det forutsettes en årlig kjøttproduksjon på 100 kg i skog nr. 9 og 11, og 400 kg i skog nr. 10. For skogene i Gran har en ikke slik statistikk, og elgkjøttproduksjonen er derfor beregnet ved hjelp av fellingsstatistikk for kommunen og antatte elgvekter. Produksjonen er beregnet til i gjennomsnitt 0,035 kg pr. daa eller kr 1,75 pr. daa. Dette tallet multipliseres så med antall daa på den enkelte eiendom for å komme fram til årlig avkastning framover. Beregning av jaktinntektene i all framtid utføres ved hjelp av formelen I / (0,0p), der I er den årlige inntekten og 0,0p kalkulasjonsrentefoten. Denne er satt til 0,025, og det er benyttet samme rentefot ved skadeberegningene. I tillegg til leieinntektene, kan en ha inntekter i form av redusert lauvrydding og gjestejakt m.m. De viktigste skadetypene på furuplantene i begge kommunene er sterk beiting av barmassen og beiting av toppskott. Det er relativt sett mange flere døde furuplanter i Gran enn i Birkenes, mens andel massevirke i stedet for skurstokk på nederste 3 meter av treet er mye større i Birkenes enn i Gran. På grunn av svært små skader er skadetyper på gran utelatt. Totalt er skadeomfanget størst i de tre skogene i Birkenes på grunn av mye større areal av ungskog av furu. Uttrykkes derimot skadeomfanget pr. daa, er omfanget mye større i Gran.I Gran er skadene i betydelig utstrekning skjedd siste år før registrering eller det har vært gjentatte skader. I Birkenes er skadene i stor utstrekning skjedd i tidligere år. At det er begrenset skade siste år før registrering i Birkenes, skyldes nok først og fremst reduksjonen i elgstammen de siste årene. Totalt sett er skadene på furuskogen i Birkenes små. Dette kan synes merkelig med bakgrunn i den store elgtettheten en har i kommunen. Det er imidlertid ikke vinterbeitet som er minimumsfaktoren i kommunen, men sommerbeitet. Registreringer av beitetrykket viser at beitingen på de mest attraktive beiteplantene - salix-arter, rogn og osp - er svært sterk. I tillegg er det beitet sterkt på eik i den ene skogen hvor dette treslaget er registrert i noe omfang. I Gran er det beitet svært sterkt på salix-arter og osp. Rogn er også beitet sterkt, men det er registrert uskadd rogn i noen av skogene. Bjørk er også beitet sterkt i begge kommunene, men ikke så mye som de før nevnte beiteplantene. AVVIRK3-beregningene viser at en får en betydelig reduksjon i nåverdi når en ikke får opp furuforyngelse på steder hvor vi ønsker dette - det vil si på lave boniteter og råteutsatt mark. På grunn av mye større elgtetthet i Birkenes enn i Gran, er leieinntektene i Birkenes betydelig større i denne kommunen. Dette er også tilfellet om en sammenligner inntektene i samme årantall, for eksempel i 5 år. Dersom vi forutsetter at jegerne skal ha betalt for de timene de går på jakt, blir inntektene av elgproduksjonen betydelig lavere. I tillegg til leieinntektene kan en også ha fordel av at elgen holder uønsket lauvvegetasjon nede. En del større skogeiere har også betydelige inntekter av organisert gjestejakt. Dersom vi sammenligner inntektene av elgproduksjonen med de utgiftene skadebeitingen forårsaker, vil differansen være positiv for alle de tre skogene i Birkenes, og for de fleste skogene i Gran. Tar vi hensyn til eventuelle fordeler av lauvbeitingen, vil nettoinntektene av elgproduksjonen bli enda større. Dersom en imidlertid tar hensyn til at det i mange av skogene i Gran kommune er ønskelig med større innslag av furuforyngelse på dårlige granboniteter og råteutsatt mark, og dette ikke er mulig på grunn av elgbeiting, kan nettoinntekten av elgproduksjonen fort bli negativ med nåværende elgtetthet. Det er derfor all grunn til å redusere elgstammen i Gran noe.

Forfattere

John Skartveit Torstein Solhøy Reidun Pommeresche Elisabeth W. Myrseth

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Albert Winsents

Sammendrag

Describes results of a comparison of logging with running skylines on low bearing capacity terrain and typical skyline terrain in Norway. Study addresses technical issues of the same growing concern to minimize logging impact on sensitive terrain. Study also describes use of running skylines over special intermediate supports. Future research needs for mobile tailholds and supports, plus mechanized harvesting opportunities are suggested.