Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Valg av sorter med ulik tidlighet i modning, valg av dyrkingsarealer, årlig nyplanting og bruk av klimaforbedrende tiltak som jorddekking og plantedekking er alle viktige tiltak som jordbærdyrkere kan og bør nytte seg av. Andre tiltak vil dreie seg om sikker pollinering og optimalisering av vanning og gjødsling. Gråskimmelråte er en trussel.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Artikkelen fokuserer på poteten som et produkt som skal markedsføres og selges. Her ligger sortsegenskaper som smak, form og konsistens i bunnen. Dagens og framtidas forbrukere vil i tillegg legge vekt på utseende og presentasjonsmåte. For mange vil også geografisk opprinnelse, dyrkingsmåte og spesielle bruksområder være av stor interesse.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Erling StubhaugSammendrag
Tre års forsøk med tilførsel av tre ulike mengder steinmjøl (pegmatittslam eller "Altagro") eller husholdning/hageavfallskompst i et økologisk planteproduksjonssystem viste ingen virkning på avling eller kvalitet av potet eller gulrot. Ettervirkningen på avling og kjemisk innhold i bygg var også liten, men kaliuminnholdet i bygghalmen viste likevel litt større respons til økende mengder kalium i kompost enn til økende mengder kalium i steinmjøl. Lettleire som i utgangspunktet har middels kaliumreserve (K-HNO3 mellom 50 og 100) ser ut til å tåle betydelige kaliumunderskudd over flere år uten at det går ut over avling eller produktkvalitet i økologisk landbruk.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åsmund AsdalSammendrag
Kompostert husholdningsavfall kan være en nitrogenkilde på økologisk bruk uten husdyr. Mye av nitrogenet går likevel tapt ved kompostering i åpne anlegg med regelmessig vending av komposten. I det økologiske dyrkingssystemfeltet på Landvik (1994-1999) ble det påvist liten eller ingen virkning av tre ulike kompostnivåer på avlinga av potet, gulrot, kvitkål og vårhvete. De tre ulike kompostnivåene (totalt 2.2, 3.9 eller 6.5 tonn tørrstoff/daa i løpet av de seks åra) hadde heller ingen ettervirkning på avlinga av bygg i 2000
Forfattere
Trygve S. Aamlid Sigbjørn Leidal John Harald Rønningen Trond Petter RistadSammendrag
Artikkelen viser resultater fra forsøk med mekanisk tynning av bladfaksfrøeng med seksjonsfres eller stubbkultivator og kjemisk tynning ved stripesprøyting med Roundup. De fleste behandlinger ble utført om høsten i første engår, men i noen forsøk ble det også prøvd stripesprøyting om våren. I sum for to engår ble det ikke oppnådd avlingsauke ved noen av de mekaniske behandlingene. Stripesprøying med Roundup ved veksstart (behandla areal 15 cm for hver 50 cm) gav 17% avlingsaukei behandlingsåret , men det kunne ikke påvises avlingsauke i ettervirkningsåret ( tredje engår).
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Økologisk frøeng av "Grindstad" timotei og "Fure" engsvingel ble sådd i reinbestand eller med en underkultur av "Milkanova" kvitkløver (600 g grasfrø + 100 g kløverfrø/daa) i seks forsøk med til sammen 15 (timotei) eller 12 (engsvingel) årshøstinger fra 1999 til 2001. I engåra fikk forsøka 0, 3 eller 6 kg tot-N/daa i blautgjødsel av storfe eller tørka kyllinggjødsel. I første engår var frøavlinga mindre på ruter sådd med enn på ruter sådd uten kvitkløver. Dette ble delvis kompensert i andre og tredje engår, men i sum for tre engår var frøavlinga likevel mindre på ruter sådd med kvitkløver enn på ruter sådd i reinbestand. Forurensing av kløverfrø, enten fra sådd kvitkløver eller av ville kløverplanter, førte dessuten til problemer med sertifiseringa av timoteifrøet, særlig i første, men også i andre engår. Optimal gjødsling til timotei og engsvingel var henholdsvis 3 og 0 tot-N/daa i første engår, 6 og 3 kg N/daa i andre engår og 6 og 6 kg N/daa i tredje engår. Kraftigere gjødsling reduserte forekomsten av kvitkløver både i enga og i frøavlinga, men det kunne ikke påvises sikkert samspill mellom såing med/uten kvitkløver og gjødsling. I en ny forsøksserie er det oppnådd lovende resultater med etablering av timoteifrøeng sammen med jordkløver. Foruten å fiksere nitrogen vil jordkløveren hindre ugras (herunder vill kvitkløver og alsikekløver) å etablere seg i frøenga.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Morten Eirik Engelsjord Kåre Oskar LarsenSammendrag
Forsøk med utprøving av 43 grassorter under realistiske green-forhold ble anlagt på Planteforsk-enhetene Landvik ved Grimstad og Apelsvoll på Toten i juni/juli 2003. Dette er de viktigste resultatene fra etableringsåret: 1. Krypkvein og hundekvein spirte og utviklet tett plantedekke raskere enn engkvein og rødsvingel. Rødsvingler med korte utløpere etablerte seg jamt over raskere enn rødsvingler uten utløpere. 2. Rødsvingel ble ikke angrepet av sopp i etableringsåret. Innafor kvein-artene var angrepet større i engkvein enn i krypkvein. Hundekvein kom i en mellomstilling. 3. På tvers av alle arter oppnådde hundekveinsorten "Greenwich" det beste helhetsinntrykket på Landvik. På Apelsvoll fikk "Penn A1", "Cato", "Providence", "Penncross", "Penn G1" og "SRX 1119" topp-score, hårfint foran de andre krypkveinsortene. 4. De beste rødsvingelsortene uten utløpere var "Calliope", "Bellaire" og "Center". Av rødsvingler med korte utløpere var "Barcrown" og "Cezanne" på topp. 5. Den norske engkveinsorten "Nor" var sterkest mot sopp, men hadde mindre skuddtetthet enn "Barking", "Denso" og "Lance". "Bardot" var sterk mot sopp og hadde samtidig høy skuddtetthet. 6. Den flerårige tunrappsorten "True-Putt" skilte seg ut med friskere, lysegrønn farge, men grovere blad enn de andre artene/sortene.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Frøavl av flerårig raigras i Norge avhenger av at det kommer gode norske sorter, og at det innføres en tollsats som verner norsk produksjon mot import fra utlandet. Statens landbruksforvaltning har nå signalisert at de ønsker en restriktv importpraksis for arter der vi har norsk produksjon. Etter reforhandlinga av EØS-avtalen er den tollfrie kvota for import av raigrasfrø 600 tonn. Dersom denne kvota brukes til italiensk og westerwoldsk raigras, vil det bli toll på import av flerårig raigras. Dette vil bedre konkurranseevnen til norsk frøavl av flerårig raigras, som i løpet av de neste 5 åra bør komme opp i et areal på 2-3000 daa.
Sammendrag
Den mest aktuelle proteinveksten i økologisk produksjon i Norge er erter. Nye og mer oppreiste sorter gir bedre dyrkingssikkerhet enn tidligere. Dyrkingssikkerheten kan økes ytterligere ved å blande inn korn ved såing. Lupiner og åkerbønner er seine under norske forhold, selv i områdene med lengst veksttid. De er først og fremst aktuelle der en kan høste dem som grønnfôr hvis det blir en dårlig vekstsesong. Skårlegging kan være aktuelt for å lette høstingen i seine år, men dette forutsetter nokså stabilt finvær en ukes tid etter skårleggingen. Ved hyppig ertedyrking vil jordboende sopp kunne bli et problem. Det er vanskelig å gi eksakt råd om hvor mange år det bør gå mellom hver gang det dyrkes erter, og mellom for eksempel erter og lupin/åkerbønne. Men det bør gå minst 5 år (helst 7 - 8 år)mellom hver gang det dyrkes erter. Oljevekstene vil også være aktuelle proteinvekster i økologisk landbruk. De kan imidlertid bli et problematisk ugras, så en bør ikke ukritisk anbefale dette. Høstoljevekstene er de minst problematiske både med tanke på skade av glansbille og som ugras. Selv om en bedrer overvintringsevnen ved dyrkingstekniske tiltak, vil dyrkingsområdet i Norge være svært begrenset. Det er behov for forsøksvirksomhet på økologisk oljevekstdyrking, spesielt ved dyrking av våroljevekster. Det bør gå seks år mellom hver gang en dyrker vekster i korsblomstfamilien på grunn av klumprot. På grunn av risiko for storknollet råtesopp, bør det gå minst tre år mellom oljevekster og erter/åkerbønne i et vekstskifte.
Forfattere
Bjørn Nielsen Marit Jørgensen Magne Mo Åshild T. Randby Per Herman Rønning Rasmus SkjervagenSammendrag
Innblanding av Norstar Kvitkløver i såfrøblanding for engdyrking i et tradisjonelt 2 slåttsystem ved Planteforsk Vågønes Forskingsstasjon har gjennom 4 engår vist en gjennomsnittlig avlingsreduksjon per vekstsesong på 23 % tørrstoff per daa, i forhold til graseng uten innslag av kløver. Et gjødslingsnivå på 19 og 7 kg N per dekar per år for henholdsvis graseng og kvitkløvereng, samt høsteregimene som ble brukt er faktorer som må anses for å ha hatt innflytelse på de resultater som er oppnådd. Avlingsreduksjonen i forhold til grasenga har vært større ved 1. slått enn ved 2. slått. Kvitkløveren har vært bedre representert i enga ved 2. slått enn ved 1. slått, og har etablert seg med en jevnere bestand i de siste engår. Gjennomsnittlig andel av kløver i enga har vært 13 og 23 % av tørrstoff ved henholdsvis 1. og 2. slått. Forventede effekter på kjemisk sammensetning ved kløverinnblanding er i større grad oppnådd ved 2. slått enn ved 1. slått. Dette skyldes sen vekststart om våren hos kløveren og lav konkurranseevne i forhold til de øvrige artene i bestanden frem mot 1. slått. Ensileringsforsøk har ikke påvist problemer med å oppnå godt gjæringsforløp og god surfôrkvalitet ved kløverinnblanding og ved ulike utviklingsstadier i enga. I fordøyelighetsforsøk gjennomført på sau har kløverinnblanding i surfôr gitt økt fordøyelighet av både tørrstoff, organisk stoff, fett, og NDF. Gjennom fôringsforsøk på melkeku er det ikke påvist signifikante effekter av kløverinnblanding verken på fôropptak, melkeytelse, melkekvalitet i form av kjemisk sammensetning og smak, eller på vektendring hos dyra.