Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Janet G. Atandi Noah Adamtey Agnes W. Kiriga Edward N. Karanja Martha W. Musyoka Felix M. Matheri Chrysantus M. Tanga Danny L. Coyne Komi K. M. Fiaboe David Bautze Solveig HaukelandSammendrag
Despite their important ecological roles for soil health and soil fertility, free-living nematodes (FLN) have received relatively limited research attention. The present study evaluated the community structure and diversity of FLN in a field setting. The experiments were conducted in on-farm and on-station field plots sown to maize (Zea mays) and beans (Phaseolus vulgaris) under four cropping practices. These farming systems included organic (compost and biopesticide use), conventional (synthetic fertilizer and pesticide applications), farmer practice (organic and synthetic amendments) and a control (non-amended plots). Nineteen genera of free living nematodes, belonging to bacterivores, fungivores, omnivores and predators were recorded. Among these, bacterivores (Cephalobidae and Rhabditidae) were the most dominant group in the organic systems when compared to the conventional and control systems. Farming systems influenced the abundance and diversity of free living nematodes, with the organic farming system having higher values of maturity, enrichment and structural indices than other farming systems. This would indicate greater stability in soil health and improved soil fertility. This implies that the organic farming systems play a key role in improving the biodiversity and population buildup of FLN, compared with other systems. Our study helps to improve our understanding of how farming systems influence soil biodynamics, while studies on the longer-term effects of organic and conventional farming systems on the build-up or reduction of free living nematodes for improved ecosystem services are needed.
Forfattere
Anne-Grete Roer Hjelkrem Heidi Udnes Aamot Morten Lillemo Espen Sannes Sørensen Guro Brodal Aina Lundon Russenes Simon G. Edwards Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peter Annighöfer Martina Mund Dominik Seidel Christian Ammer Aitor Ameztegui Philippe Balandier Ieva Bebre Lluis Coll Catherine Collet Tobias Hamm Franka Huth Heike Schneider Christian Kuehne Magnus Löf Any Mary Petritan Ion Catalin Petritan Peter Schall Jürgen BauhusSammendrag
Just as the aboveground tree organs represent the interface between trees and the atmosphere, roots act as the interface between trees and the soil. In this function, roots take-up water and nutrients, facilitate interactions with soil microflora, anchor trees, and also contribute to the gross primary production of forests. However, in comparison to aboveground plant organs, the biomass of roots is much more difficult to study. In this study, we analyzed 19 European datasets on above- and belowground biomass of juvenile trees of 14 species to identify generalizable estimators of root biomass based on tree sapling dimensions (e.g. height, diameter, aboveground biomass). Such estimations are essential growth and sequestration modelling. In addition, the intention was to study the effect of sapling dimension and light availability on biomass allocation to roots. All aboveground variables were significant predictors for root biomass. But, among aboveground predictors of root biomass plant height performed poorest. When comparing conifer and broadleaf species, the latter tended to have a higher root biomass at a given dimension. Also, with increasing size, the share of belowground biomass tended to increase for the sapling dimensions considered. In most species, there was a trend of increasing relative belowground biomass with increasing light availability. Finally, the height to diameter ratio (H/D) was negatively correlated to relative belowground biomass. This indicates that trees with a high H/D are not only more unstable owing to the unfavorable bending stress resistance, but also because they are comparatively less well anchored in the ground. Thus, single tree stability may be improved through increasing light availability to increase the share of belowground biomass.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
FNs klimapanel (IPCC) foreslår å utvide klimagassregnskapet med tall fra alternative beregningsmåter for gassenes oppvarmende effekt. En av metodene kalles GTP, som er en forkortelse for Global Temperature-change Potential. Brukes denne, vil landbrukssektoren halvere sin andel av globale klimagassutslipp fra dagens anslag på 14 prosent til 7,2 prosent. Hovedårsaken til denne reduksjonen er at metanutslippene vektes mindre med GTP enn med gjeldende metode (GWP; Global Warming Potential). Legges GTP til grunn, har altså sauen og kua vesentlig mindre del av skylda for global oppvarming enn hva vi har trodd fram til nå. Dette bør ha konsekvenser for hvilke tiltak som igangsettes for å nå en samlet klimagassreduksjon. Kanskje er ikke 60 prosent færre sauer og ammekyr i Norge løsningen på klimakrisa, slik enkelte hevder?
Forfattere
Aksel GranhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2021
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer resultat av en studie av 20 melkebruk i Møre og Romsdal fylke, ti fra hver av driftsformene økologisk og konvensjonelt. Målet med studien var å analysere og evaluere miljømessig og økonomisk bærekraft på disse gårdene. Vi undersøkte effekt av driftsform og intensitet uttrykt som mengde innkjøpt nitrogen per daa gårdsareal. Vi fant at overskuddet av nitrogen, fosfor og kalium, energiforbruket og klimagassutslippet per daa var høyere ved konvensjonell enn økologisk produksjon og steg ved økende intensitet. Det var imidlertid stor variasjon mellom gårdene innafor hver driftsform og målt per enhet melk og kjøtt var forskjellen mellom driftsformene mindre. Resultatene kan i neste omgang brukes til å foreslå strategier for å forbedre miljømessig og økonomisk bærekraft på gårdsnivå for begge driftsformer. Miljøindikatorer ble brukt til å beskrive effekt av produksjonsform og intensitetsnivå. Intensitetsnivå ble estimert som mengde kjøpt nitrogen per daa gårdsareal og år. Miljøindikatorene ble beregnet per daa gårdsareal, per kg levert energikorrigert melk (EKM), per kg netto tilvekst for storfe på gården, per MJ fordøyelig energi og kg fordøyelig protein i levert melk og kjøtt-tilvekst. De viktigste indikatorene var: nitrogenoverskudd per daa og per kg nitrogen i produkt; fosfor- og kaliumoverskudd per daa; energiintensitet definert som energiforbruk per enhet spiselig energi i melk og kjøtt tilvekst. Energiforbruk er summen av direkte energi og energi brukt til å lage materialer til bygninger, maskiner og andre innsatsfaktorer; klimagassutslipp definert som globalt oppvarmingspotensial i kg CO2-ekvivalenter; lønnsevne per storfeenhet og per arbeidstime. Produksjonsnivå. Gårdene som ble drevet konvensjonelt i prosjektet produserte mer kjøtt og melk per arealenhet enn de som drev økologisk, men det var stor variasjon innafor begge grupper. Det ble brukt mer kraftfôr på gårdene som drev konvensjonelt, men mengden varierte mye innafor begge grupper. Melkeytelsen var stort sett høy, men også her var det stor variasjon. De gårdene som hadde lavest melkeytelse drev økologisk. Høy melkeytelse og mye innkjøpt fôr gav grunnlag for høy produksjon per arealenhet. Nitrogen. Gårdene som drev økologisk, hadde høyere nitrogeneffektivitet enn de som drev konvensjonelt. Gårder med økologisk drift hadde derfor lavere risiko for utslipp av nitrogen til luft og vann. Beregnet for hele driftssystemet hadde gårdene som drev konvensjonelt dobbelt så stort N-overskudd som de som drev økologisk. Forskjellene mellom driftsmåtene var enda større for det fulldyrka arealet på egen gård. Gjennomsnittlig overskudd var 22 kg nitrogen per dekar og år på gårder som drev konvensjonelt og 9 kg nitrogen på gårder som drev økologisk. Regnet per enhet produkt i form av melk og kjøtt var nitrogenoverskuddet 50 % større på driftssystemnivå på de gårdene som drev konvensjonelt, sammenlignet med de som drev økologisk. Mengde innkjøpt nitrogengjødsel var den faktoren som førte til størst forskjell i nitrogen-effektivitet mellom de to driftsformene. Variasjonen i nitrogeneffektivitet innafor hver av de to driftsformene skyldtes i stor grad andre sider ved gårdsdrifta. Fosfor og kalium. Alle gårdene hadde overskudd av fosfor og kalium, men det var stor variasjon mellom gårdene i overskudd av både fosfor og kalium. På noen gårder var overskuddet svært lite. Det var en tendens til økende overskudd av både fosfor og kalium med økende innkjøp av nitrogen og tendens til høyere overskudd på gårder som drev konvensjonelt enn gårder som drev økologisk. Energi. Energiintensiteten var høyere ved konvensjonell driftsform enn ved økologisk. Det skyldes i hovedsak større energiforbruk for å produsere kunstgjødsel. Det er viktig å inkludere maskiner og bygninger i energiregnskapet da energi brukt til å produsere materialer til maskiner og bygninger varierte fra 15 til 44 % av all energibruk på gårdene. Klimagassutslipp. Klimagassutslippene, registrert som CO2-ekvivalenter beregnet som GWP100 (IPCC 2006), steg per daa ved økende intensitetsnivå uttrykt som mengde innkjøpt nitrogen per daa og var signifikant lavere ved økologisk enn ved konvensjonell drift. Når utslippene ble regnet per produsert mengde melk og kjøtt eller per enhet energi eller protein minsket forskjellen mellom driftsformene, men den var fortsatt signifikant. Utslipp fra produksjon og bruk av innkjøpt gjødsel, er hovedårsaken til høyere klimagassutslipp ved konvensjonell enn ved økologisk melkeproduksjon. Estimert oppvarmingseffekt av beregnede klimagassutslipp fra melkeproduksjonen ble lavere når de ble uttrykt med GTP100 eller GWP* enn med GWP100. Det ble størst reduksjon der utslipp fra selve husdyrholdet betydde mest for de totale utslippene når det ble beregnet med GWP100. Dette var gårder med lav ytelse per dyr og små innkjøp av gjødsel og kraftfôr. Global oppvarming beregnet som kg CO2-ekvivalenter per kg EKM melk for økologisk drift ble redusert fra 87 % av konvensjonelt drift til rundt 70 % når CO2-ekvivalentene ble uttrykt med GTP100 eller GWP* i stedet for GWP100.Økonomi. Gjennomsnittlig arbeidsinnsats og lønnsevne per storfeenhet og arbeidstime var omtrent lik for de to driftsformene. Gårdene med best økonomisk resultat gjorde det best på de globale miljøindikatorene N-overskudd per produkt, energiintensitet og klimagassutslipp registrert som global oppvarmingseffekt målt med GWP100. Det var liten sammenheng mellom lønnsevne og nitrogenoverskudd per daa. Usikkerhet. Studien viser tydelig hvor mye modellutforming, usikkerhet i tilgjengelige gårdsdata og valgte avgrensinger har å si for hvilken verdi ulike miljøindikatorer får: Spesielt tydelig er dette når det gjelder valg av beregningsmåte for klimagassutslipp.
Sammendrag
Denne rapporten omhandler et dyrkingsforsøk for å undersøke effekten av klopyralid i flytende organisk gjødsel på erter og tomat, utført ved NORSØK i 2020. Rapporten belyser problemer som kan oppstå i plantedyrking hvis driftsmidler som kompost, husdyrgjødsel eller flytende gjødselprodukter inneholder uønskede stoffer, for eksempel rester av plantevernmidler, og gir en kort gjennomgang av hvordan klopyralid og aminopyralid virker på plantevekst og hvilke konsentrasjoner som kan gi planteskade. Flytende gjødsel som er basert på restprodukter fra sukkerproduksjon (vinasse) har vært mye omtalt de senere årene. Mange dyrkere, både profesjonelle og hobbydyrkere, har rapportert om skader på planteveksten etter bruk av slik gjødsel. Undersøkelser i ulike land har bekreftet funn av herbicidrester i ulike gjødselprodukter. I samarbeid med Norsk landbruksrådgivning og NIBIO sitt pesticidlaboratorium utviklet NORSØK et prosjekt for å undersøke dette. Med ert og tomat som forsøksplanter gjennomførte vi et dyrkingsforsøk der en næringsfattig såjord ble tilsatt flytende organisk gjødsel i ulike konsentrasjoner. Til sammenlikning brukte vi en flytende mineralsk gjødsel. Det ble betydelige skader på planteveksten når plantene ble gjødslet med flytende gjødsel basert på vinasse som inneholdt klopyralid. Ved lavest gjødselstyrke (1 % næringsløsning) fikk erteplantene en unormal strekningsvekst. Tomatplantene utviklet betydelig færre blomsterklaser og blomster, og fruktenesom dannet seg hadde dårlig utvikling av frø. Med sterkere gjødselstyrke ble både erte- og tomatplantene sterkt skadet eller døde. Konsentrasjonen av klopyralid i gjødselproduktet var 0,48 mg per liter. Forsøket ved NORSØK viste en klar sammenheng mellom bruk av gjødsel som inneholder rester av klopyralid og planteskade på tomat- og erteplanter. Klopyralid er et virksomt stoff i ulike ugressmidler som blant annet brukes i sukkerbeteproduksjon.EU-kommisjonen har nylig bestemt en innstramming i vurderingen av ugressmidler som inneholder klopyralid. Det er god bioøkonomi å kunne utnytte biologisk restavfall til nye (gjødsel)produkter, så EUs bestemmelse er et viktig skritt på veien for å få begrenset problemet med rester av klopyralid i jord, kompost og organisk gjødsel. Dette er spesielt viktig for økologiske dyrkere, som ofte er avhengig av innkjøpte, organiske gjødselslag. Flytende organisk gjødsel er et krevende substrat å analysere fordi det inneholder en rekke organiske forbindelser. NIBIO har utviklet en metode som kan påvise aminopyralid og klopyralid med en deteksjonsgrense på 2 µg per kg jord/kompost og 7µg per kg organisk gjødsel. Grenseverdien på 2 µg per kg er over skadeterskelen for flere planteslag. Det er behov for å utvikle analysemetoder og bioassays (standardiserte dyrkingsforsøk) som kan sikre at de som trenger flytende gjødselprodukter kan bruke disse uten fare for å skade plantene.
Sammendrag
Utvalgte sorter av bygg og havre er dyrket sesongene 2019 og 2020 i feltforsøk på garden Mogstad i Surnadal på Nordmøre. Et langsiktig mål for gardbrukeren er å dyrke økologisk matkorn som foredles lokalt. Feltverten, som har drevet konvensjonell korndyrking i mange år, har begynt omlegging til økologisk produksjon. I åkeren rundt feltforsøket er det dyrket havre. Havren leveres som konvensjonell vare til den lokale mølla som produserer dyrefôr. I begge sesongene med feltforsøk er det blitt lave avlinger både av bygg og havre. Dette skyldes dels utfordrende værforhold begge åra, men også at jorda har lavt moldinnhold, noe som er negativt for vann- og næringshusholdning. Mogstad er et husdyrløst bruk, og storfegjødsla som er brukt på feltet kommer fra et nabofjøs. De lave avlingene tyder på at det har blitt for lite næringstilførsel. I 2019 ble andre ugrasharving utført på et uheldig tidspunkt slik at mange planter gikk ut. I 2020 ble det ugrasharva bare en gang, og denne gangen var det vellykka og hadde god effekt. For å lykkes med økologisk korndyrking er det nødvendig å få inn vekstskifte med eng. Dette vil bidra til å løse utfordringene med næringstilførsel og ugras. Disse forsøkene gir ikke grunnlag for å konkludere med hensyn til sortsvalg, men mangel på nok næring tidlig i sesongen gjør at havre ser ut til å ha greid seg noe bedre enn bygg. Som en del av prosjektet ble det arrangert en studietur til Dyrk mølle på Tynset. Der er det etablert en hel produksjonskjede for bygg på en gard. En slik etablering krever mye kompetanse og kapital. På Mogstad er neste skritt å få på plass egen korntørke. Planen er at korntørke med tilsatsvarme skal bygges i 2021. Egen korntørke som gir rask tørking etter innhøsting, og seinere kontrollert og god lagring, er nødvendig for at kornet skal bli matkorn, enten ved egen foredling på garden eller foredling på annen mølle.Surnadal er en av de få kommunene med korndyrking i Møre og Romsdal. Det er mye kompetanse om konvensjonell korndyrking i kommunen og også interesse for økologisk produksjon blant flere gardbrukere. Samtidig vil det å etablere hele produksjonskjeden kreve mye både av kompetanse, tid og økonomi. Foreløpig er det mange ukjente faktorer på veien fram. Mulig samarbeid med andre korndyrkere, mulighet for økonomisk og faglig støtte vil trolig være både ønskelig og nødvendig for å lykkes.